På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Hogwarts Legacy er lansert og får toppkarakterer
Men mange vil fortsatt boikotte det.
Harry Potter-spillet Hogwarts Legacy er endelig ute, og et nærmest samlet anmelderkorps ser ut til å elske spillet.
Brukerscoren er ikke ute enda, men Metacritic kan skilte med intet mindre enn 82, 85, og 89 i metascore for henholdsvis PC, Playstation 5 og Xbox Series X.
Norske Gamer.no har ikke gitt spillet en karakter enda, men uttaler likevel at spillet er «farlig nær å oppfylle barndomsdrømmen».
Men flere spillere og spillanmeldere har likevel tatt et aktivt valg om å ikke spille eller skrive om det overhodet. Mer om det lenger ned.
Spillet henter frem barndomsmagien - en stund i alle fall
Spillet er et stort «åpen verden»-spill, satt til slutten av 1800-tallet. Dermed er det altså satt til et tidspunkt lenge før Harry Potter eller Voldemort er på alles lepper.
Man bygger sin egen karakter, hvilket også innebærer å velge hus, tryllestav og alt annet som er med på å forme ens karakter, som skal delta både i vanlige skoletimer, og andre aktiviteter som foregår på og rundt Hogwarts/Galtvort. Det høres i utgangspunktet for enkelt ut, men ifølge flere anmeldere er dette mer enn nok.
Bare det å få bevege seg rundt på selve skolen er magisk i seg selv, skriver The Guardians anmelder, Keza MacDonald. MacDonald trekker blant annet frem at barndommens frihetsfølelse ble ettertrykkelig aktivert etter en flytur på sopelime.
– Når Galtvorts arv lener seg inn i rollen som en trollmannssimulator for ønskeoppfyllelse, er det – tilgi meg – fortryllende, skriver MacDonald.
Gamer.nos Espen Jansen mimrer også tilbake til barndommen, men uttaler samtidig at dette er et spill også dem som ikke er vokst opp i universet vil kunne bli glad i.
– Man sitter selvfølgelig igjen med en bedre opplevelse hvis man har kjennskap til og forkjærlighet for Harry Potters verden, men også de som ikke har erfaring med dette magiske universet vil finne veldig mye å like her.
Noe kritikk får de likevel, og MacDonald skriver at selv om det er mye mimring på en spektakulær skole, så er historien likevel begrenset spennende, formlene man lager blir etterhvert mer klønete, og noe intim dialog i de ulike husene er savnet.
Dette repeteres også av IGNs anmelder, som likevel mener at spillet nesten er alt han har ønsket seg.
– Det er absolutt tynget av tekniske problemer, en platt hovedhistorie og noe dårlig variasjon i fiender, men selv dette kunne ikke komme i nærheten av å bryte den fortryllende trolldommen over meg, skriver spillanmelder i IGN, Travis Northup.
Hvorfor er det så kontroversielt?
Grunnen til at mange likevel ikke ønsker å spille, eller anmelde spillet, er fordi forfatteren, J.K. Rowling, for mange er blitt helt uspiselig, etter de mange kontroversielle uttalelsene hennes rundt transpersoner.
Det hele strekker seg tilbake til 2019, da Rowling erklærte støtte til den britiske kvinnen Maya Forstater, som mistet jobben etter å ha delt sin mening om biologisk kjønn på Twitter. Men det hele eskalerte i 2020, da Rowling i en twittermelding omtalte en artikkel som snakket om «personer som menstruerer», og vitset om at det pleide å være et navn for disse, nemlig kvinner.
Hun skal siden ha fulgt opp med en rekke transkritiske kommentarer, samt en artikkel, som har bidratt til at mange omtaler henne som «TERF» (trans-ekskluderende radikal feminist).
På bakgrunn av disse uttalelsene, og fordi spillet naturlig nok også vil gi Rowling inntekter, ønsker mange å boikotte hele spillet.
Også en rekke spillanmeldere har uttalt at de er usikker på hvordan de skal forholde seg til spillet. Blant dem er redaksjonssjef i Pressfire, Erik Fossum, som i januar uttalte at han var usikker på om han kom til å anmelde spillet.
– Hogwarts Legacy-situasjonen, å anmelde/spille eller ei, er noe jeg grubler mye på, skriver Fossum, og fortsetter i en lengre Twittertråd å skrive positivt om transpersoner, deres kamp og rettigheter.
Også spillekspert i NRK, Rune Fjell Olsen, uttalte i forkant av lanseringen at han var usikker på hva han skulle gjøre.
– Jeg er ikke ferdig debattert med meg selv heller. Det er komplisert og avansert. Det er en kollisjon mellom prinsippet mitt med å skille kunst og skaper, og hva jeg subjektivt tenker. Så dette er ikke en sak hvor jeg vet hundre prosent hva jeg mener, uttalte Fjeld Olsen til VG.
Oppdatert 19:44: Vi skrev feilaktig at det var Rowling som omtalte kvinner som «personer som menstruerer» i en Twittermelding i 2020. Setningen er nå justert.