Misvisende ”fri bruk”?
Store- som små operatører klasker seg storfornøyd på pondusen og påberoper seg ”fri bruk” av deres tjenester for en fast pris per måned. Alternativt blir ordet ”ubegrenset” brukt. Som regel er det imidlertid snakk om en maksgrense på enten 3.000 ringeminutter eller 4-5 gigabyte for henholdsvis samtaler og mobilt bredbånd. Det er viktig å påpeke at majoriteten av brukerne som har et slikt tilbud, sjelden har behov for å overskride grensen – i alle fall for samtaler.
Flere av våre forumdeltakere hevder med jevne mellomrom at det er misvisende å kalle tilbudet ”ubegrenset” eller ”fri bruk” dersom det faktisk finnes begrensninger i tilbudet. Samtidig har vi journalister blitt beskyldt for å være ukritiske til at tilbyderne kaller abonnementene sine noe slikt.
Innarbeidet begrep
At det legges til rette for mer bruk av ulike tjenester er til stor fordel for alle storbrukere av mobiltelefoni og mobilt bredbånd i Norge. Det er det heller ingen som betviler. Tilbyderne av mobilt bredbånd kunne selvsagt kalt tilbudene sine noe annet ”fri bruk”, men nettopp dette begrepet er såpass tiltalende for forbrukere flest at det selger bra. Da skal det mye til for at tilbyderne går vekk fra et slikt navn på tjenesten. Netcom hadde opprinnelig Connect Premium som navn på sitt tilbud, men dette ble nylig endret til ”Fri bruk” – det samme som Telenor kaller sitt abonnement. Både Telenor og Netcom har hastighetsbegrensninger etter henholdsvis 5- og 4 gigabyte for sine Fri bruk-abonnementer, men du kan fortsatt bruke datatrafikk dersom du når grensen. Sånn sett har de sitt på det tørre hvis de hevder at de tilbyr ”fri bruk av datatrafikk” til en fast pris per måned.
Vi på Mobilen.no prøver i det lengste å opplyse våre lesere om alle vesentlige vilkår knyttet til de ulike tilbudene som tilbys. Operatørene selv oppgir ofte begrensninger som et underpunkt til tjenesten dersom du sjekker prisplanene.
Er det lett å forstå at du ikke får ubegrenset bruk av mobilt bredbånd, selv om abonnementet kalles ”Fri bruk”? Diskuter i Forumet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Høyere grenser
At operatørene velger å friste med ”fri bruk” eller ”ubegrenset bruk” av sine tjenester er likevel ikke helt uproblematisk, ettersom forbrukerne oppfatter dette som misvisende. Når det gjelder ringeminutter, er det akseptabelt for de fleste at begrensningen er på 50 timer – eller 3.000 minutter – for diverse fastpris-abonnement ettersom denne grensen ikke begrenser bruken til mange brukere.
For mobilt bredbånd er saken en annen. Vi ønsker å bruke vårt mobile bredbånd på lik linje med vårt vanlige bredbånd. Det innebærer nedlastning av musikk og filmer, web-TV, online-spilling og andre kapasitetskrevende aktiviteter. Tilbyderne av mobilt bredbånd hevder hardnakket at dette er en delt ressurs, og at en begrensning på bruken er nødvendig for å tilby alle kundene en fullverdig surfeopplevelse.
Fra et forbrukerståsted kan en begrensning på 4-5 GB være temmelig langt unna ”ubegrenset”, og dermed heller ikke oppfattes som ”fri bruk” av tjenesten. Hadde grensen vært på 15-20 GB, som i enkelte europeiske land, ville det neppe vært grunn til å klage på begrepsbruken for folk flest, fordi det nærmest ville vært en symbolsk grense for de fleste forbrukere – selv storbrukerne.
(Artikkelen fortsettes.)
Hva er alternativene?
For mobilt bredbånd er det kun Telenor og Netcom som kaller abonnementet sitt Fri bruk. De øvrige aktørene har valgt ”Alltid” eller ”Frihet” for tilsvarende tjenester. Dette er klart mindre misvisende navn på tjenestene enn ”Fri bruk”, men i markedsføringsøyemed kan man spørre seg hva som virker mest tiltalende. Det er utvilsomt en grunn til at Netcom kuttet ut ”Connect Premium” og byttet navn på tjenesten til ”Fri bruk”.
Men hvor går grensen? Tilbyderne har lenge klamret seg fast til en mulighet til å begrense hastigheten på ditt mobile bredbånd ved ”unormalt høyt bruk”. Dette har lenge vært ansett å være 5 GB, inntil Netcom presset grensen et hakk ned til 4 GB – og slo fast at da skal hastigheten din begrenses. Mobilt bredbånd er fortsatt et ungt produkt på det norske markedet, og vi vil nok fortsatt se store endringer i prismodellene i tiden som kommer.
Inntil videre er det imidlertid ingen aktører som tilbyr ”ekte” fri bruk – uten noen form for begrensninger – til en fast månedspris. Det er det også tvilsomt om vi noen gang vil se på det norske markedet – i alle fall på en god del år. Derfor er det forståelig at aktørene slipper unna med sine ”fri bruk”-abonnement. Inntil videre.
