Til hovedinnhold

– Jeg tror de fleste ikke leser hele kjøpskontrakten

Vil ha tydeligere regler for digitale tjenester.

Justis- og beredskapsdepartementet vil ha slutt på endeløse dokumenter med brukervilkår.

Torsdag ettermiddag sendte de på høring et forslag om en ny forbrukerkjøpslov for digitale ytelser - i praksis et sett med standardkrav som alle heldigitale tjenester må følge, enten det er mobilapper eller strømmetjenester for musikk, film eller spill.

Det blir også forbudt å lage standardavtaler som er dårligere for forbrukerne enn rettighetene de har i loven.

Tusenvis av ord som «ingen» leser

I dag regulerer forbrukerkjøpsloven kun digitale ytelser som leveres på fysisk medium, for eksempel en DVD eller et spill på disk, og ikke heldigitale tjenester som apper og strømmetjenester.

Departementet henviser til en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde i 2016, som viste at en gjennomsnittlig mobiltelefonbruker måtte lese 250.000 ord om hen ville sette seg inn i brukervilkårene og personvernerklæringene til de 33 appene på telefonen. Det var mer enn hele Det nye testamentet og ville ta over et døgn å lese høyt, ifølge Forbrukerrådet, som konstaterte at man ved å akseptere vilkårene stort sett ga appene blankofullmakt til å gjøre nesten hva de vil.

– Jeg tror de fleste av oss må innrømme at vi ikke leser hele kjøpskontrakten til de digitale varene vi kjøper. Vi foreslår nå klare regler om betaling og bindingstid som skal gjelde for alle avtaler, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Betaling, bindingstid og oppsigelse

Forslaget har bakgrunn i et EU-direktiv og innebærer blant annet følgende:

  • For avtaler med månedlig forskuddsbetaling innføres det et prinsipp om at forbrukeren kan si opp med virkning for neste betalingsperiode helt frem til forfallstidspunktet for denne perioden. Med andre ord skal du slippe å betale for juni om du sier opp før juni-betalingen skjer i mai.
  • Som hovedregel skal man kunne si opp avtalen etter seks måneder. Vilkår om bindingstid kan dessuten bare avtales hvis forbrukeren gis en fordel som står i forhold til bindingstidens lengde, for eksempel at man får en redusert månedspris eller utvidet tilgang til tjenesten.
  • I tillegg foreslår en særregel som sier at avtaler anses som oppsagt om det ikke foreligger noen bindingstid og det ikke er dekning på kontoen eller kortet det er avtalt trekk fra, gitt at forbrukeren ikke sørger for dekning etter oppfordring fra leverandøren.
  • Dessuten foreslår departementet at forbrukeren skal kunne få erstatning selv om det ikke kan påvises noe økonomisk tap. De bruker et eksempel hvor en skylagringstjeneste svikter og kunden mister alle bildene som var lagret der.

Gratis betyr ikke fritt frem

Lovforslaget skal dessuten gjelde for avtaler som man ikke betaler, men hvor det eksempelvis kan være slik at man gir fra seg visse personopplysninger. Det innebærer blant annet at også gratistjenester som meldingsapper og sosiale medier blir omfattet.

– At ulike sosiale medier og apper ikke har en prislapp på kroner og ører, betyr ikke at leverandøren skal slippe å stå til ansvar for forbrukeren, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Forslaget sendtes altså ut på høring torsdag. Høringsfristen er satt til 3. mars 2021.

annonse