Til hovedinnhold

Forvent kaos: 11 aktører vil starte elsparkesykkel-utleie i Oslo

Kommunen inntar foreløpig en vent og se-holdning.

Voi Technologies
Stein Jarle Olsen

Utleie og deling av elektriske sparkesykler har vært svært populært i mange land, og de fleste storbyer med respekt for seg selv har nå minst én tjeneste som tilbyr app-basert utleie av de små kjøretøyene.

Etter at loven ble endret i fjor er det kanskje heller ingen overraskelse at det ligger an til å bli etablert slike tjenester også i Norge, slik E24 meldte om fredag.

I Oslo har Bymiljøetaten talt opp hele 11 aktører som de vet er interesserte.

11 aktører i Oslo

– Flere av dem har kontaktet oss, andre kjenner vi kun fra media, skriver presseansvarlig Monica T. Olsen i Bymiljøetaten i en e-post til Tek.no.

To av disse er Voi, som allerede er etablert blant annet i Stockholm og København, og Zvipp, som er et norsk oppstartsselskap. Disse har planer om henholdsvis «et par hundre» og rundt tusen sparkesykler i Oslo, og begge varsler at de ligger an til å starte driften så snart snøen er borte fra gatene.

I tillegg kommer blant annet Urban Sharing, som allerede driver bysykkelutleien i Oslo, og som planlegger et pilotprosjekt hvor 400 elsparkesykler skal plasseres ut på Fornebu.

Blir det sparkesykler overalt?

Felles for aktørene Tek.no har oversikt over er at de planlegger et såkalt «freeflow»-system uten stativer, altså at sparkesyklene kan plukkes opp og settes fra seg hvor som helst. Et GPS-basert «gjerde» vil danne de ytre grensene av utleieområdet, men innenfor der er det tilnærmet fritt frem.

Olsen i Bymiljøetaten sier de i utgangspunktet ser på sparkesykkel-deling som et positivt tilbud.

– Men det er en del utfordringer knyttet til for eksempel forsøpling ved at ødelagte sykler ikke ryddes vekk eller havner i sjøen, eller blir stående i veien på trange fortau. På den annen side kan sparkesykler spille en rolle i transportsystemet på lik måte som bysyklene, og om det får folk til å la bilen stå er det veldig positivt.

– Et annet tema er dette med levetid. Bysyklene har mange års levetid fordi de vedlikeholdes og repareres. Hvordan blir dette for sparkesyklene?

I motsetning til bysyklene vil sparkesyklene kunne plasseres «hvor som helst», altså på fortauer og liknende.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Vil vurdere tiltak

Hun henviser til et brev Bymiljøetaten har sendt interesserte tilbydere, hvor de lister opp en del retningslinjer som skal gjelde for sparkesykkel-utleie. De peker blant annet på lovkravene om lys og signalklokke, i tillegg til en makshastighet på 20 km/t.

De viser også til at det skal være minst 2,5 meter ferdselsareal forbi sykkelen om de parkeres på fortau, at de ikke skal plasseres på skogs- og friområder, på strender eller dumpes i sjøen.

Det kan imidlertid leses mellom linjene at kommunen forventer et visst kaos, slik situasjonen har vært i svært mange byer hvor aktører har tilbudt sparkesykkel-utleie.

– Det aksepteres ikke at næringsvirksomhet på offentlig grunn utøves på en måte som sjenerer befolkningen, og det vil fortløpende vurderes tiltak for å regulere og eventuelt hindre denne typen virksomhet, skriver Bymiljøetaten i brevet.

I San Francisco valgte myndighetene å forby sparkesykkelutleie inntil regulering og lisenser var på plass. Til slutt ble to selskaper valgt ut.
Justin Sullivan/AFP Photo/NTB scanpix

Kommunen venter og ser

I San Francisco var det ingen regulering på plass da selskapene begynte å plassere ut sparkesykler i gatene. Der ble det så ille at myndighetene måtte forby hele utleien i en periode mens de ba om konseptbeskrivelser fra alle selskapene på nytt.

Der ble til slutt to selskaper valgt – Scoot og Skip, og med det droppet San Francisco mange av de største selskapene som Spin og Lime, i tillegg til giganter som Uber og Lyft. Scoot og Skip fikk i stedet lisens for å drive elsparkesykkeldeling i en pilotperiode som skulle vare i ett år.

– Tolker vi det rett om vi leser at kommunen inntar en litt «vent-og-se»-aktig holdning til hele konseptet?

Eric André i Voi Technologies sier de planlegger å starte opp driften i Oslo så fort snøen smelter.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

– Ja, det er nok rett tolking. Vi ser at det kan være positive sider med sparkesykler, men da innenfor disse rammene, sier Olsen.

Segway-sparkesykler

Voi sier at de kommer til å starte med sparkesykler fra Ninebot, og sier det sannsynligvis blir snakk om modellen ES4 i delingsvariant.

Det er ikke en sykkel vi har Tek.no har testet, men vi har gode erfaringer med både ES1 og ES2. Med ekstrabatteri har disse en rekkevidde på mellom 35 og 40 kilometer.

– Men vi har også helt egne sparkesykler i produksjon. Vi håper å introdusere disse så raskt som mulig, sier Norden-sjef Eric André i Voi Technologies, som før helgen var i Oslo, blant annet for å snakke med kommunen.

Voi skal i utgangspunktet bruke Ninebot-sparkesykler i Norge. De vil imidlertid ikke ha noen hjelm hengende på.
Voi Technologies

10 kroner, deretter 1,50 per minutt

Han sier retningslinjene de har fått fra Oslo kommune gir et «godt grunnlag» for å starte opp i hovedstaden.

– Oslo er veldig likt de andre skandinaviske hovedstedene, og nordmenn er raske til å ta til seg ny teknologi og ikke minst grønn transport. Vi har derfor stor tro på at dette skal bli populært også her, sier han.

André sier de ikke har prisingen i Norge klar, men sier den høyst sannsynlig vil bli tilnærmet lik prisingen i Stockholm. Der koster en tur 10 kroner i oppstart, og så 1,50 kroner i minuttet.

Voi-modellen baserer seg på bruken av såkalte «hunters», privatpersoner som tar inn sparkesykler, lader dem over natten og så plasserer dem ut på forhåndsbestemte plasser neste morgen. Betalingen varierer fra 30-250 svenske kroner per sparkesykkel, ifølge Vois nettsider.

– Hva skal dere gjøre for å hindre at Voi-syklene skaper kaos i bybildet?

Denne Xiaomi-varianten er en av 10 sparkesykler Zvipp har testet. Dette er imidlertid ikke sykkelen de vil lansere med, får vi opplyst.
Zvipp

– Generelt ser vi få problemer i byene, men vi jobber proaktivt for å hindre at de oppstår. I Oslo kommer vi til å jobbe med «geo-fencing» og «no-parking-zones», hvilket innebærer at vi definerer spesifikke områder hvor du ikke kan avslutte en tur. Vi jobber også med et gateteam som er i byen, treffer brukere, utdanner brukere og har mulighet til å omplassere sparkesykler som står dårlig til, sier André.

Samme prisstruktur hos Zvipp

Zvipp ønsker foreløpig ikke å fortelle hvilke sparkesykler de kommer til å bruke, men sier at de også kommer til å ha en prisstruktur hvor du betaler 10 kroner for å låse opp sykkelen, og så 1,50 per minutt deretter.

– Vi har sett på tall fra kollektivtrafikk og bysykler, og sett at en gjennomsnittlig tur i Oslo varer cirka 10 minutter. En gjennomsnittlig tur med Zvipp vil koste mindre enn en enkeltbillett på bussen, sier markedsansvarlig Sebastian Solberg i Zvipp til Tek.no.

Han forklarer at de kommer til å bruke et GPS-gjerde for å holde brukerne innenfor ring 3 i Oslo, og sier syklene vil låse seg og det vil gå av en alarm om du beveger deg utenfor den tillatte sonen.

– Vi håper etter hvert også å kunne tilby tjenesten utenfor Oslo. Se for deg at pendlere kan ta sparkesykkelen til toget, og deretter fra Oslo S til kontoret. Det vil være helt gull og spare dem for masse tid, sier Solberg.

Markedsansvarlig Sebastian Solberg i den norske oppstarten Zvipp.
Zvipp

– Starter ikke før det er forsvarlig

Også Zvipp planlegger å bruke «frilansere» til å holde styr på sparkesyklene og lade dem. De kaller dem «Superhelter».

Solberg sier de ser for seg å lansere i vår, helst når gatene er feid for grus og sand.

– Men vi har lyst til å posisjonere oss i markedet, så det blir også et spørsmål om hvor lenge vi kan vente. Uansett er det viktig at tjenesten er trygg og god å bruke, spesielt i den perioden folk skal lære seg å bruke sparkesyklene. Vi kommer ikke til å sette noen sparkesykler på gaten før vi ser at det er forsvarlig.

Både Voi og Zvipp sier for øvrig at de vil samle inn og lade alle sparkesyklene på kvelden, slik at det ikke vil være mulig å bruke dem om natten.

annonse