Nyhet

Slik vil regjeringen endre forbrukerkjøpsloven

Vil blant annet la deg kreve prisavslag oftere enn før. - Godt nytt, sier Forbrukerrådet.

Tidligere har ikke forbrukerkjøpsloven tatt hensyn til at «smarte» ting trenger oppdatert programvare for å fungere. Dette er én av flere ting som skal fikses i den nye loven.

Mandag 14. juni dyttet Justis- og beredskapsdepartementet på høring et forslag om endringer i forbrukerkjøpsloven.

En del av forslaget er at forbrukerne oftere enn i dag vil kunne kreve prisavslag eller heving av kjøpet. Perioden som selgeren har ansvaret for å bevise at en vare ikke har feil hvis kjøperen hevder det foreslås nemlig utvidet fra seks til tolv måneder.

I tillegg kommer strengere vilkår for at selgeren kan fravike avtalte krav til en vare - med mindre det er uttrykkelig og særskilt akseptert av kjøper.

Ikke lenger to reparasjonsforsøk

Regjeringen ønsker heller ikke at selgeren som hovedregel skal ha to reparasjonsforsøk når det foreligger en mangel. Unntaket er om det gjelder en spesielt dyr eller kompleks gjenstand/tjeneste.

I tillegg kommer lovforslaget med egne regler for «ting med digitale elementer».

Med digitale elementer menes slikt som programmer eller apper som er nødvendige for at en typisk «smart» enhet skal kunne fungere som avertert.

Kan reklamere på manglende oppdateringer

I det nye forslaget om endringer i forbrukerkjøpsloven spesifiseres det blant annet at man også kan reklamere hvis en vare ikke får oppdateringer eller spesielle digitale ytelser – vel å merke dersom dette er spesifisert i en avtale.

Dette bygger på og utfyller Justis- og beredskapsdepartementets lovforslag om levering av digitale ytelser til forbrukere. En del av bakgrunnen for dette ligger i at dagens lovtekst ikke er moderne og tilpasset en virkelighet med digitale elementer.

– Vi foreslår nå regler som styrker forbrukervernet, og nye regler som styrer såkalte «smarte» ting, slik at loven blir mer moderne, hevder justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Les også
– Jeg tror de fleste ikke leser hele kjøpskontrakten
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

EU-effekten

Moderniseringen av forbrukerkjøpsloven er også et tappert forsøk på å få det norske lovverket til å harmonisere med EUs nye forbrukerkjøpsdirektiv fra 2019 (Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/771 om visse aspekter ved avtaler om salg av varer).

Dette skal kunne føre til at forbrukere i større grad får de samme rettighetene i hele EU og EØS, og potensielt gjøre det enklere å være både forbruker og selger i et større marked. Samtidig åpner EUs direktiv for at de enkelte landene kan beholde visse regler i nasjonal rett, som for eksempel flere års reklamasjonsfrist.

Forbrukerrådet: – Flere ting å glede seg over

Siden hele høringsnotatet først ble lagt ut mandag, er det forståelig nok ikke så mange som har gått forslagene skikkelig etter i sømmene ennå. Men en som åpenbart har klart en gjennomlesning er Gunstein Instefjord, som er leder for forbrukerpolitikk hos Forbrukerrådet.

Han sier til Tek.no at han gleder seg til å lese mer nøye over alle de 128 sidene i notatet, men at han umiddelbart biter seg merke i flere gode ting. Først en rettighet mange ikke vet om, som nå kan bli enda bedre:

Gunstein Instefjord er leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet.

– I dag er det slik at hvis for eksempel en mobiltelefon begynner å svikte de seks første månedene etter at du kjøpte den, stiller du som kunde særlig sterkt. Da er det i utgangspunktet butikken som har ansvaret og må ordne opp i problemet. Hvis ikke må de bevise at det er du som har gjort en feil. Nå kan den rettigheten bli forlenget til å vare et helt år, og det er godt nytt, sier Instefjord.

Han peker også på at forslaget beholder varigheten av tiden vi kan klage på et produkt.

– Det vil si at du fortsatt vil kunne klage i hele fem år på ting som er ment å vare en god del mer enn to år, og eller er det to år som gjelder. På dette har Norge faktisk blant verdens beste ordninger, hevder han.

En annen god nyhet er at forslaget åpner for at erstatning kan gis i flere tilfeller. Til nå er det ifølge Instefjord kun økonomisk tap som har gitt grunn til det. Men med den nye loven åpnes det også for erstatning som følge av «ikke ubetydelige ulemper».

– Det tror vi vil oppleves rettferdig av forbrukere som har brukt mye tid og hatt mange frustrasjoner i en klagesak, forteller Instefjord.

Forbrukerrådet er også begeistret for at lovverket blir tilpasset kjøp av digitale tjenester, der lovfestet rett til oppdateringer er en viktig del.

– Selgeren skal sikre at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer som er nødvendige for at tingen fortsetter å være i samsvar med lovens krav. Dette er helt riktig i et bærekraftperspektiv, og beveger oss bort fra bruk og kast-samfunnet, slår Instefjord fast.

Vi har også vært i kontakt med handels- og tjenestenæringens organisasjon Virke, som sier at de trenger mer tid for å gå grundig inn i saken før de kan svare. Stiftelsen Elektronikkbransjen svarer det samme.

Les også
Forbrukerrådet ut mot norsk bredbåndsbransje
annonse