Vi prøvekjører Sony Ericsson Aino
Telefonen er unektelig attraktiv, og med en filmtjeneste som gir tilgang til 60 spillefilmer helt gratis, ligger Aino an til å bli en av de aller mest spennende multimediemobilen på markedet i år. Da har vi selvsagt ikke glemt at det kommer nye modeller fra så vel Nokia som Apple, Samsung og HTC, og at det selvsagt er for tidlig å trekke bastante konklusjoner før alle telefonene er grundig testet.
Proprietært OS
Vi ble først opplyst at Aino kjører Symbian OS, men dette viste seg å være en forveksling. Det er nykommeren Satio, kjent fra tidligere som Idou, som kjører denne varianten. Aino kjører et proprietært operativsystem fra Sony Ericsson.
Aino ligger godt i hånden og virker kompakt og godt sammensatt. Tastene er markerte og gode, og gir bra respons når vi taster. Telefonen kan minne om modeller som W595 og W810, men har sammenliknet med disse en helt enorm skjerm.
Dessuten er skjermen trykkfølsom, i alle fall så lenge tastaturet er skjøvet inn.
Touch, but no touch
I praksis betyr dette at telefonen fungerer som en mediespiller når den er lukket, og som en mer ordinær mobiltelefon når den er åpen. Hvorfor du ikke skal kunne trykke på skjermen i resten av menyene er oss en gåte, men det går altså ikke. Forklaringene vi får når vi spør varierer fra ”husk at dette er en prototype” til ”noen synes at det er bedre med tastatur”. Men andre har klart å lage telefonen som kombinerer tastatur og trykkfølsomhet, så vi kjøper ikke helt dette siste argumentet.
Men Sony Ericsson har selvsagt rett i at dette er en prototyp, selv om vi nok ikke tror at det blir trykkfølsomme standardmenyer i salgsmodellen heller.
Funksjonell
I mediemenyene er det derimot fullt mulig å taste seg frem med trykk og strøk på skjermen. Modellen vi fikk prøve, som altså er et uferdig utviklereksemplar, reagerte greit på trykk, men slet litt når vi skulle veksle mellom videoklipp.
Touchresponsen er på ingen måte i samme klasse som på Apples iPhone, men så brukes touch heller ikke i alle menyer, slik som på iPhone.
Filmmobil
Telefonen kommer med en rekke nyttige programmer, men er først og fremst en underholdningsmobil. Derfor lanseres den med en spillefilmtjeneste som vi ikke fikk anledning til å prøve. Denne tjenesten skal gi tilgang til 60 filmer over en periode på ett år.
Filmene må lastes ned via Sony Ericssons nye applikasjon på PC, men kan ikke spilles av på PC-en.
Du kan laste ned en film til Aino og se den kostnadsfritt så mange ganger du vil innenfor en periode på 90 dager. Om vi har tolket Sony Ericsson rett skal det alltid være ett utvalg på 15 filmer tilgjengelig, og hver måned vil biblioteket bli oppdatert.
Playstation3
Telefonen er også den første som støtter Playstation3, men heller ikke det fikk vi anledning til å teste ut under dagens seanse i Oslo. At en telefon kan streame data til Playstation3 er ikke nytt (DLNA), men nå skal du også kunne streame motsatt vei.
Med gode taster og en multimediemeny somser ut som en fargerik utgave av Playstation-menyene er Aino et spennende produkt. Vi merker oss også at Sony Ericsson har droppet M2-standarden på minnekortet, og i stedet kjører MicroSD, slik også alle konkurrentene gjør.
Aino leveres med en ladestasjon, og skal kunne levere bilde til en TV. Men det ingen AV-kontakt på dokkingstasjonen. Sammen med telefonen følger også et trådløst hodesett med 3,5mm utgang for hodetelefoner eller øreplugger (øreplugger følger med).
Til høsten får vi forhåpentlig en mulighet til å sette oss skikkelig inn i mulighetene Aino gir. Da får vi også vite hva den vil koste i butikk, noe Sony Ericsson foreløpig ikke kan si noe om.
