Nyhet

Er det sant at Chromebook er raskere og bedre enn Windows-bærbare?

Vi har sjekket.

Vi setter en likt priset Chromebook og Windows-bærbar opp mot hverandre.

De siste årene har Chromebooker, maskiner med Googles ChromeOS, inntatt flere klasserom og tatt plassen til mer tradisjonelle Windows-bærbare for stadig flere.

Noen av de mest brukte salgsargumentene for disse maskinene er at de er rimelige, enkle, raske, sikre og har lang batteritid. Chromebooks er på vei opp som et alternativ for mange, så vi hadde lyst til å sjekke status på dem nå i 2021.

De store spørsmålene

For deg som er helt blank på Chromebook skal vi gå gjennom de aller største forskjellene du støter på hvis du kommer fra en Windows-maskin. Vi vil imidlertid også sjekke hva du får igjen for å bytte.

Vil du for eksempel få bedre batteritid og ytelse? Vil du spare penger? Hvilke begrensninger kan du møte på i ChromeOS? Og ikke minst: hvordan er byggekvaliteten, skjermen og interaksjonen på en Chromebook versus en tilsvarende priset Windows-PC?

For å finne ut av dette har vi lånt to maskiner fra HP. En Pavilion 14 x360 med Windows, og en Chromebook 14 x360 med ChromeOS.

HP sendte oss disse fordi begge hadde en veiledende pris på 6000 kroner da de var i salg tidligere i år, har samme prosessor og samme formfaktor med 360-graders berøringsskjerm. Den største forskjellen skal være at en kommer med Windows og en annen med ChromeOS.

Også er det én annen forskjell. Til tross for den i utgangspunktet like prisen kommer Chromebooken med dobbelt så mye minne. 8 GB vs. bare 4 GB for Windows-maskinen. Mer minne gjør det lettere for en maskin å kjøre flere programmer samtidig.

Betyr det at du får mer for pengene med Chromebook? La oss se på hvordan de to maskinene stiller mot hverandre. Først på muligheter, så på ytelse og byggekvalitet.

De store forskjellene på ChromeOS og Windows

Det aller første du vil merke er at du ikke kommer langt på en Chromebook uten en Google-konto. Du trenger den for å logge inn på maskinen. En Windows-maskin lar deg på sin side logge inn uten en nettkonto.

Chrome-nettleseren er også standard i ChromeOS, og omtrent alt du gjør skjer innenfor denne. Som e-post, nettsurfing, arbeid i kontorprogrammene være seg til Google selv eller de nettbaserte til Microsofts Office. Nettmøter, enten med Google Meet, Microsoft Teams eller annet skjer også i nettleseren, og ditto for kommunikasjon via for eksempel Skype eller Slack.

Strømmer du serier eller musikk kan du ofte installere apper, men de fleste vil finne ut at også dette fungerer like greit rett fra nettleseren.

Du kan lagre filer og dokumenter lokalt på maskinen, men i hovedsak anbefales du å lagre dem i Google Disk. Da får du tilgang til dem både lokalt når du ikke er koblet til nettverk og fra andre maskiner via nettleseren. Filene blir dessuten sikkerhetskopiert på denne måten.

Om du har mange filer lagret lokalt kan du nok savne noen av Windows Utforsker sine muligheter, for ChromeOS sin utforsker, bare kalt «Filer», er enklere og har mindre fokus på hvordan filene vises eller mappestrukturer. I en rekke mapper kan du ikke en gang opprette nye mapper, eller dra over filer til.

Filbehandleren i ChromeOS er enklere på funksjoner enn utforskeren til Windows. Men det viktigste er på plass.

Startmenyen i Windows er også erstattet av en app-skuff der alle appene dine er listet. Derfra kan du feste apper til ChromeOS sin «Oppgavelinje» om du vil ha raskere tilgang til dem.

Du kan for øvrig ikke ha apper eller ikoner på skrivebordet. Det er forbeholdt en pen bakgrunn, og det alene. En litt merkelig begrensning, synes vi.

Når det kommer til apper så installeres disse stort sett bare via Googles Play-butikk, som på en Android-telefon. I tillegg kan du legge til nettleserutvidelser i Chrome på samme måte som hos en nettleser du kjører i Windows.

I Windows har du jo Microsoft Store, men i tillegg muligheten til å hente programmer via nettsider som såkalte «.exe»-filer. Det gir du i praksis avkall på her.

Fra Google PlayStore kan du hente ned apper, dersom du ikke bare vil bruke tjenester direkte via nettleseren Chrome.

Mange tunge og mer spesialiserte programmer, som Photoshop, finnes bare i enklere app-versjoner for ChromeOS. Videobehandling, modellering og slike spesialiserte oppgaver er det rett og slett ikke noe poeng å satse på en Chromebook for. Programmene finnes enten ikke, eller har færre muligheter enn på Windows.

Mange kjenner til Windows Update, som stadig leverer mer eller mindre nyttige oppdateringer og justeringer av operativsystemet.

Du slipper absolutt ikke unna systemoppdateringer med en Chromebook, men i motsetning til hos Windows er det alltid du som velger når du er klar til å installere dem, eller ChromeOS benytter sjansen neste gang du slår av maskinen din. Du vil ikke oppleve at en Chromebook har slått seg av i løpet av natten, eller mens du holder på med noe viktig, bare for å installere en oppdatering. De tar dessuten mye kortere tid på en Chromebook enn en Windows-PC.

Også ChromeOS må oppdateres fra tid til annen. Men oppdateringene er mindre masete og installeres mye raskere enn i Windows.

To utfordringer

De fleste som kjøper en Chromebook vil på et eller annet tidspunkt oppleve disse to utfordringene:

  • Det kan være vrient, eller i praksis umulig, å få skrevet ut dokumenter.
  • Få spill kjører på en Chromebook.

Ingen av disse problemene er det nødvendigvis noen lett vei rundt, og kompromisser må kanskje til.

Sliter du med å skrive ut over nett må du eventuelt koble skriveren direkte til maskinen med kabel. Det skal «alltid» fungere. Eller du må kjøpe en ny som støtter trådløs utskrift via ChromeOS. Undertegnedes Canon-skriver fra 2014 fungerer stadig fint med Windows 10, men ble aldri oppdaget av Chromebooken, selv etter mye manuell fikling herfra.

Og savner du spill og velger en Chromebook, vel, da må du enten glemme det mangfoldige spillbiblioteket til Steam, Epic og Uplay, og heller finne deg et «mobilspill» fra Play Store.

Eller du kan hive deg på en av fremtidens store trender først som sist, nemlig spillstrømming.

Spill bør strømmes

Google vil gjerne ha deg til å strømme spill via deres Stadia-plattform, men også spillstrømmetjenester som Nvidias GeForce Now eller Xbox Game Pass er nylig blitt tilgjengelig. Her finnes flere spill som tidligere bare var tilgjengelige på en kraftig Windows-PC.

Når du strømmer spill skjer all prosesseringen i skyen, og bilde og lyd leveres til deg over nett. Da gjør det ikke noe at Chromebooker flest er ganske svake. Du må bare ha en grei nettlinje og en god trådløs ruter med 5 GHz-bånd.

Strømmetjenester koster penger, men samtidig ordner de langt, langt bedre bildeflyt og grafikk enn rimelige bærbare kan trylle frem alene. Det gjelder både for Windows-baserte og ChromeOS-baserte bærbare.

Det er likevel greit å være oppmerksom på at spillstrømmetjenster fungerer best for titler som ikke er basert på hastighet og reaksjonsevne. Når du spiller over nett introduserer du nemlig en del forsinkelser som er veldig uheldig i FPS,- sport,- og racing-spill, for å nevne noen.

Chromebook er raskere for de fleste

Når vi ser bort fra at Chromebook og Windows-PC-er må brukes på litt forskjellige måter og har noen styrker og svakheter i hva slags apper de støtter, står vi igjen med direkte sammenlignbare egenskaper. Som hvor raske de oppleves, batteritid, hvilke som er best å bruke og er best bygget.

Det første vi merker oss når vi sammenligner de to likt prisede Windows- og Chrome-baserte maskinene våre, er at de fleste av appene på Chromebooken, og spesielt nettleseren, er klare i det sekundet vi trykker på dem. Windows-maskinen må på sin side ta litt sats før den reagerer, særlig for nettleseren og kontorprogrammer.

Slik oppfatter vi at ChromeOS svarer på kommandoene våre raskest av de to.

Trolig forhåndslaster ChromeOS flere av appene enn Windows gjør, slik at de ligger klare for bruk når du har slått på maskinen.

Men, den umiddelbare responsen fra appene på Chromebook er ikke det samme som at de også er raskere å jobbe i. Ta nettleseren i ChromeOS som eksempel. Den åpnes raskere enn nettleserne vi prøvde på Windows-maskinen, men selve nettsidene bruker akkurat like lang eller kort tid på å laste inn. Og det er jo det det handler mest om når man surfer.

Om du bare har et par nettleserfaner og et tekstdokument oppe, merker du null forskjell mellom en Chromebook og en tilsvarende priset Windows-bærbar.

Men, her kommer den store, merkbare forskjellen som kan bety mye for mange:

Om du har en rekke nettleserfaner oppe, kanskje fem-seks Youtube-videoer, Spotify, et par tekstdokumenter, nettaviser og Slack i gang samtidig, da lugger det mye raskere og oftere på den Windows-baserte maskinen. Faktisk kan det til tider gå nesten helt i stå.

Driver du med mange apper, eller nettleserfaner samtidig, takler en rimelig Chromebook dette bedre enn en rimelig Windows-bærbar.

Her er det mengden og bruken av minnet som bidrar til at Chromebooken kjører alle appene sine samtidig like elegant som om den bare kjørte én app.

Chromebooken vår kommer som nevnt med dobbelt så mye minne som den Windows-bærbare, uten å koste mer. Det alene gir den et overtak. Men det er enda en grunn til at Windows-maskinen får hikke når du sjonglerer mange apper.

Windows bruker nemlig store minneressurser på å kjøre sine faste bakgrunnsprosesser, antivirus og så videre. I tillegg opptar bakgrunnsprosesser ofte så mye som 40 - 80 prosent av kapasiteten til prosessoren. Da blir det ikke mye plass til kjøring av apper på toppen.

ChromeOS er på sin side mye lettere, med færre bakgrunnsprosesser som konkurrerer om ressursene til prosessoren og minnet.

Den Windows-baserte bærbare, som bare kommer med 4 GB minne, kan kjøre færre programmer og nettleserfaner før minnet fylles enn en Chromebook. Her har vi kun VG.no oppe i en nettleser, men Windows bruker allerede omtrent 75 prosent av alt tilgjengelig minne.

For dyrere maskiner gjør ikke mange bakgrunnsprosesser så mye. Men for budsjettmaskiner, der prosessoren er svakere og minnemengden ofte liten, får det store utslag selv under ganske normal bruk. Og særlig for Windows-maskiner.

Du merker at en maskin sliter med lite minne dersom nettsider krasjer eller laster inn på nytt når du skifter til dem. At også prosessoren er overarbeidet merker du når alt tar noen øyeblikk lenger enn du liker å vente. Dette merket vi av og til på den Windows-baserte maskinen, men ikke på Chromebooken.

Kjører du flere apper og nettleserfaner av gangen, og virkelig trenger en så rimelig maskin som mulig, bør du dermed vurdere om en Chromebook er noe for deg. Begrensninger i app-utvalg til tross.

Det sagt bør du være obs på de to neste tingene vi sammenligner, som er batteritiden og byggekvalitet:

Gir ikke alltid bedre batteritid

Ut over ytelse hadde vi høye forventninger til batteridriftstiden på Chromebook, og tenkte at den helt sikkert ville være bedre enn for den tilsvarende prisede Windows-maskinen som tross alt drev et mer komplekst system.

Vi ladet derfor de to maskinene våre helt opp, satte lyset i skjermen deres til samme styrke og åpnet to nettsteder i hvert sitt vindu. VG.no og Tek.no. Så dro vi ut laderen, og startet klokka.

Overraskelsen var ganske stor da Chromebooken slukket etter 480 minutter. Etter dette holdt den Windows-baserte maskinen det gående i enda tre kvarter, før den etter hvert segnet om med 525 minutter på baken.

Å vise to nettsider, som oppdateres noen få ganger under testen, er kanskje ingen perfekt måte å teste batteritid på. Alternativet ville imidlertid vært å jobbe aktivt på dem hver for seg, noe som ville vært vanskelig å replisere.

Uansett mener vi at denne enkle testen slår hull på myten om at en Chromebook nærmest automatisk leverer bedre batteritid enn en Windows-bærbar.

Dårligere skjerm og interaksjon

Mens bærbarprodusentene må kjøpe en Windows-lisens for sine Windows-baserte bærbare, gir Google bort ChromeOS gratis. Google får jo betalt ved at du legger igjen opplysninger om deg selv når du bruker deres nettjenester, samt eventuelt blar opp for ekstratjenester som mer plass til sikkerhetskopiering av bilder og lignende.

Det at Windows koster litt penger for produsentene, kan uansett forklare hvorfor Windows-bærbare oftest er litt dyrere, eller kommer med litt svakere maskinvare enn en Chromebook i de fleste segmenter.

Men fullt så enkelt er det likevel ikke.

Selv om HP har måtte kutte i minnemengden på sin Windows-maskin for å matche prisen til den ellers likt spesifiserte Chromebooken sin, er det også andre forskjeller mellom de to. Forskjeller du ikke kan se fra et spesifikasjonsark, men som er minst like viktige for mange:

Det er nemlig den Windows-baserte maskinen som er best bygget, har best skjerm og best interaksjon.

Særlig er pekeplaten en sørgelig affære på HPs Chromebook. Pekeren tar store «hopp» av gangen, virker å akselerere med ulik hastighet basert på om du beveger den horisontalt eller vertikalt, og er veldig upresis.

Dette bidrar til at det blir en oppgave i tålmodighet og frustrasjonsmestring å jobbe med Chromebooken, selv for enkle oppgaver som nettlesing. Pekeplaten på den Windows-baserte bærbare er mer på det jevne, uten spesielle ulemper og mye triveligere å bruke.

Pekeplaten til Chromebooken (venstre) er veldig upresis og frustrerende å bruke.

Også skjermpanelet er prioritert ned for å gi Chromebooken lav pris. Det hvite har et blåstikk og fremstår som lysegrått heller enn hvitt. I tillegg er de andre fargene veldig tamme. Spesielt rødfargen er tappet for liv og fremstår som den er blandet med brunt. Det er dumt, for konsekvensen blir jo at alt du gjør og ser på på skjermen fremstår kjedelig og livløst. Om du har litt tungt for å motivere deg til skole eller jobb en dag, får du altså ingen hjelp av friske, spennende farger i skjermen her.

Skjermen på den Windows-baserte maskinen vinner ingen medaljer heller, men av de to fremstår den som den beste, med et mer naturlig bilde.

Konklusjon

Når vi skal oppsummere så blir to ting veldig klart:

En Chromebook utnytter svak maskinvare bedre enn en Windows-basert bærbar. Det merker du ved at rimelige Chromebooker yter bedre og føles raskere i bruk enn tilsvarende prisede Windows-maskiner. Særlig når du holder på med flere ting samtidig.

Denne ytelsesforskjellen vil imidlertid merkes mindre til, eller oppleves som lite betydningsfull, når du velger mellom maskiner i litt høyere prisklasser.

Det andre vi har funnet ut er at høyere ytelse for samme pris ikke kommer uten konsekvenser. Også Chromebooker har kompromisser ved seg.

I vårt tilfelle oppdaget vi at HP særlig hadde firet på kvaliteten til pekeplaten, og at ting som skjerm og generell byggekvalitet også var nedprioritert. Batteritiden var overraskende nok også bedre på den Windows-baserte bærbare.

Skal du ha en Chromebook som ikke bare er rask, men også god å bruke og leve med, virker det altså som at du ikke bør velge blant de rimeligste modellene.

Det er jo greit det, men da melder en annen problemstilling seg:

Når du kommer opp til omtrent 7–8000 kroner er det ikke noe problem å få tak i veldig gode Windows-maskiner, som fint takler flere oppgaver samtidig. Hvorfor skal man eventuelt betale det samme for mer begrensende Chromebooker med ChromeOS, da?

Vi spør, for vi har ikke svaret.

Så enn så lenge får oppfordringen til alle som lager Chromebooks være at de i det minste sørger for god interaksjon og skjerm, all den tid de uansett ikke kan konkurrere på funksjonaliteten og kompatibiliteten til Windows-bærbare.

annonse