– Tiden eksisterer ikke

Om denne forskeren har rett, er alt du tror feil.

Lars Wærstad Sideno

Lagre artikkel

Før du fortsetter å lese, tenk på spørsmålet «Hvor lenge er ett sekund?».

Vi sier gjerne at tiden er den fjerde dimensjonen (hvor rom opptar de tre første). Enkelte forskere hevder imidlertid at tid ikke eksisterer.

En av disse forskerne er Julian Barbour fra Oxfordshire i England. Han er forfatteren bak boken «The End of Time», som kort fortalt hevder at tiden er en illusjon. Han mener tid bare er en måte hjernen vår oppfatter forandring på.

Utgangspunktet for konklusjonen er et problem med Einsteins hovedteori, den generelle relativitetsteorien, og teoriene om kvantemekanikk.

Den første forklarer ting i enorm skala, som hvordan gjenstander i universet påvirker hverandre. Kvantemekanikken brukes til å forklare ting på mikroskopisk nivå. Begge teoriene har vist seg å være forbløffende korrekte, men det er i denne sammenhengen spesielt én ting som skiller de to teoriene fra hverandre:

Begrepet tid behandles vidt forskjellig i de to teoriene.

Og dette er et problem fordi verdens forskere og vitenskapsmenn stort sett er enige om at kvantemekanikken og Einsteins teori på et tidspunkt må kunne sammenfattes i én teori - «en slags «kvanteteori for hele universet». Det kalles kvantegravitasjon.

Det har så langt ingen klart, men Barbour mener han har løsningen på utfordringen.

- Det ser ut til at det må tas et valg mellom to uforenlige forestillinger om tid. Jeg mener den eneste tilfredsstillende løsningen er å avskaffe tid fullt og helt, forteller Julian Barbour.

Se videoene nedenfor for en bedre forståelse av ideene til Julian Barbour:

Ny forskning presentert på PLoS Biology underbygger ideen om at oppfatningen av tid er noe som kan manipuleres. Et eksperiment med aper kan forklare hvorfor vi noen ganger synes «tiden går sakte», mens den «raser av sted» når vi har det moro.

Det er en utbredt tanke i vitenskapen at oppfatning av tid foregår i én region i hjernen. Nøyaktig hvordan hjernen følger med på tiden, er imidlertid et mysterium. Resultatene til forskerne Geoffrey Ghose og Blaine Schneider ved Universitetet i Minnesota i Minneapolis kan hjelpe til med å forklare hvorfor vår oppfatning av tid endrer seg, og åpner også for at det er mulig å kunstig manipulere den.

Forskerne trente to rhesusaper til å skifte blikket mellom to prikker på en skjerm med et jevnt intervall på ett sekund. Etter tre måneder hadde apene lært å bevege øynene mellom prikkene med et intervall på 1,003 og 0,973 sekunder.

Deretter koblet forskerne elektroder til apene, og målte hva som foregikk i hjernen over 100 nevroner. Det viste seg at aktiviteten i disse neuronene minsket i tiden mellom hver gang apene beveget øynene. Det viste seg også at raten aktiviteten i neuronene minsket med, var jevn. Når apene fikk litt forskjellige oppgaver, kunne det påvirke raten, og forskerne oppdaget da at apene feilberegnet når de skulle flytte øynene fra den ene prikken til den andre.

Dersom aktiviteten gikk ned raskere, ville apene flytte blikket før sekundet hadde gått.

Resultatene indikerer at kretsene i hjernen muligens følger med på tiden, og i så fall at det vil være mulig å endre vår oppfatning av tiden. Det kan forklare hvorfor vi synes tiden går fort når vi av ulike grunner er ekstatiske.

Stress utløser for eksempel adrenalin, og adrenalin er kjent for å påvirke raten aktiviteten i nevroner går ned med.

- I vår modell er forandring i nevronenes aktivitetsrate alt som skal til for å endre oppfatningen av hva tid er, sier Ghose til nettsiden newscientist.com.

Begrepet tid har forbløffet forskere i lang... vel, tid. Og få vitenskapsmenn har viet så mye tid til fenomenet som Ferenc Krausz ved Max Planck-instituttet i Tyskland.

Han har klart å måle det korteste intervallet noen sinne, tiden det tar for et elektron å skifte bane i et atom, nærmere bestemt 100 attosekunder.

For å sette det i perspektiv: 100 attosekunder er til ett sekund som ett sekund er til 300 millioner år.

Men selv 100 attosekunder er en evighet i forhold til den minste tidsenheten vi tror eksisterer, Planck-tid. Her er avstander og intervaller så korte at hele konseptet tid og sted begynner å bryte sammen.

Forskning som har forsøkt å forstå tid kortere en Planck-tid har kommet til et knutepunkt i fysikken. Problemet er at det kan se ut til at tid ikke eksisterer på det mest grunnleggende nivået av fysisk virkelighet.

- Begrepet tid har blitt svært problematisk i moderne fysikk. Situasjonen er så ubehagelig at den langt på vei beste tingen å gjøre, er å erklære seg som agnostiker, sier fysikkfilosof Simon Saunders ved Universitet i Oxford til Discover Magazine.

Etter å ha lest dette, vil du fremdeles svare det samme på spørsmålet i toppen av artikkelen? Dersom oppfatningen av tid relativt lett lar seg manipulere i hjernen, kan det tenkes at tid er noe som egentlig ikke finnes - bare oppleves? Hyl gjerne ut i kommentarfeltet (om du har tid, da).