Tek.no

Nyhet

– Folk ser ut til å ha glemt at mange faktisk døde av dårlig mat for bare 100 år siden

Vi ser nærmere på de «skumle» E-stoffene.

Shutterstock
9 Feb 2016 18:00

Noen matprodusenter hevder at maten deres er ”fri for E-stoffer”. Tror du maten da blir sunnere, eller trekker du bare på skuldrene? Og er det egentlig mulig å lage kommersiell mat uten ulike triks og tilsetninger?

Vi tok en aldri så liten sjekk …

I Norge er Mattilsynet ansvarlig for godkjenning av tilsettingsstoffer, og alle stoffer som brukes i næringsmidler må være godkjente. Disse godkjente tilsettingsstoffene finnes i «Tilsetningsstofforskriften» også kalt «positivlisten».

Et tilsetningsstoff er definert som ”Ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har en næringsverdi eller ikke, som dersom det bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål i forbindelse med framstillingen, foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av slike næringsmidler, fører til eller med rimelighet kan forventes å føre til at tilsetningsstoffet eller dets biprodukter direkte eller indirekte blir en bestanddel i slike næringsmidler.”

Og de stoffene som er godkjent i EU, får altså et E-nummer.

E621 – en versting?

Et av ”E-stoffene” som har fått stor oppmerksomhet i de siste årene er smaksforsterkeren natriumglutamat, eller MSG (monosodiumglutamate). Den har fått nummeret E621, og det er ikke satt noen øvre grense for inntak. Men i likhet med salt, inneholder MSG mye natrium; et stoff det ikke er sunt å få i seg for mye av.

Men noen mener at MSG også gir andre og mer alvorlige skadevirkninger enn for eksempel vanlig salt. Dette står på nettstedet Nyttnorge.com:

”Nå er det mer alvorlige meldinger som kommer, og det hevdes at MSG er et nervetoksin som bryter ned blod/hjernebarrieren slik at hjernen tar skade og ødelegger kroppens balansesystemer.

Du skades for alltid

Disse skadene kan ikke alltid repareres, så det er all grunn til å unngå monosodium glutamat MSG E621, og de andre smaksforsterkerne i 600-serien. Unngå produkter med betegnelser som HVP (hydrolysert grønnsak/vegetable protein), HPP (hydrolysert plante protein), hydrolysert protein, plante protein ekstrakt, sodium kasinat og kalsium kasinat.”

Nå er dette riktig nok et nettsted som også forfekter at Jorden er flat, men likevel …

En mye større nettsted, Naturalnews.com, leses av syv millioner mennesker. Også her får MSG gjennomgå. Oversatt:

”Inntak av MSG forårsaker tallrike bieffekter, så som hodepine, migrene, muskelspasmer, kvalme, utslett, anafylaksi (allergisk sjokk), slag, depresjon og ujevn hjerterytme. MSG er kjent for å forårsake skader i nervesystemet. Det er faktisk en hel klasse med kjemikalier som kan føre til lignende skader siden de har en viktig egenskap til felles, at de er nevrotoksiner.”

Hvordan kan et slikt stoff være lovlig?

MSG-fobi

Soyasaus lages av gjærede soyabønner, og har blitt produsert i Kina i over 1500 år. Den inneholder det man kan kalle ”naturlig MSG”, og er praktisk talt uunnværlig i asiatisk kokekunst.

Det finnes ingen seriøse undersøkelser som bekrefter disse funnene, eller har fastslått at MSG er skadelig, bortsett fra at et høyt inntak av natrium (fra bl.a. salt) kan være uheldig.

I Kina og Japan (og i Østen forøvrig) konsumeres det enorme mengder MSG, og motstanden mot stoffet er liten. Noen påstår at MSG ble ”oppfunnet” i 1909, men den kinesiske mesterkokken Deh-Ta Hsiung sier at kinesere har brukt MSG (som de kaller weijing) i århundrer i form av soyasaus. Sitat fra kokkens bok ”Det kinesiske kjøkken”:

”Bred forskning verden over har vist at om MSG brukes korrekt, er den ikke farlig for mennesker – den inneholder mindre natrium enn det raffinerte saltet vi bruker hver dag.”

Han mener altså at MSG er ”sunnere” enn vanlig salt.

Men dette hindrer ikke vestlige matprodusenter i å merke varene sine med at de er MSG-frie. Dette har blitt et stort tema i USA, der teksten ”No MSG” settes på praktisk talt all mat som ikke inneholder stoffet. På den andre siden har ikke amerikanerne noe imot genmodifisert mais, men de klarer ikke en gang å gi bort maisen til afrikanske land hvor folk sulter.

MSG har blitt et så betent tema at Toro fjernet det fra sine suppeposer i 2011, men ikke på grunn av noen helsefare:

”Når vi og andre matvareprodusenter gjør kjent at vi tar ut glutamat, er alle enige om at det ikke er forbundet med helsefare å benytte det… Vi tar det ut fordi 'noen' har klart å få gjennomslag i media og opinionen om at dette er farlig. Det er ikke medisinske eller helsemessige årsaker som ligger bak prosjektet, men forretningsmessig vurdering om at man kan tape markedsandeler ved å fortsette å bruke glutamat.”

sitat"Når vi ser at et stoff er E-merket, representerer det en trygghet for ossBjørn Brennskag, Orkla Foods Norge"

– Når vi ser at et stoff er E-merket, representerer det en trygghet for oss, sier kommunikasjonssjef Bjørn Brennskag hos Orkla Foods Norge, som også eier Toro.

– Det forsikrer oss om at tilsetningsstoffer er uskadelige når det brukes i en gitt sammenheng og i gitte mengder, fortsetter han.

Hvis man fjerner MSG som smaksforsterker, blir ofte enden på visa at man må tilsette andre og mer tvilsomme smaksforsterkere – for eksempel mer salt.

– Vi vurderte det slik at det var enklere for oss å fjerne MSG enn å ”lære opp” forbrukerne, sier fagsjef for ernæring og helse i Orkla Foods Norge, Linn Anne Bjelland Brunborg.

Alternativet til MSG er gjerne mer salt, men det var uaktuelt. – Vi spiser dobbelt så mye salt som anbefalt, og derfor jobber vi med å redusere saltinnholdet i produktene våre. Løsningene vi har brukt er for eksempel mer bruk av krydder, urter og gjærekstrakt. Parallelt har vi gradvis redusert saltinnholdet.

sitat"– Vi vurderte det slik at det var enklere for oss å fjerne MSG enn å ”lære opp” forbrukerneLinn Anne Bjelland Brunborg, fagsjef for ernæring og helse i Orkla Foods Norge"

Hun mener også at mye forskning ikke er klar nok.

– Det ligger i forskernes natur å utfordre etablerte sannheter, og da kan man noen ganger spørre seg om hvor godt begrunnet resultatene er. I tillegg blir kunnskapene folk flest har om mat stadig dårligere, hevder hun. Det verserer for eksempel historier om at jo høyere et E-nummer er, desto farligere er stoffet. Det kunne kanskje vært en idé om myndighetene gikk ut med mer informasjon om disse tingene, funderer hun.

Dette med høyere E-nummer må jo bare sjekkes. E 901, E948 og E949 er ganske høye tall, og er bivoks, oksygen og hydrogen. E104 er et syntetisk fargestoff med navnet ”kinolingult”. I EU må næringsmidler som inneholder kinolingult siden 20. juli 2010 være merket med følgende advarsel: «kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne». Akseptabelt daglig inntak er på 0,5 mg per kilo kroppsvekt.

Jeg tror jeg velger bivoks, oksygen og hydrogen i stedet, tross høyere tall.

Røde farer

Matprodusenter har lenge brukt natriumnitrat eller kaliumnitrat (E251 og E252) for å beskytte fisk og kjøtt mot blant annet botulintoksin, som er en av de kraftigste og farligste organiske giftene som finnes. Når nitratet blandes med blod i kjøttet, dannes natriumnitritt eller kaliumnitritt (E250 og E249), som også gir kjøttet en rødere farge.

Det er kanskje vanskelig å forestille seg, men i en periode midt på 1970-tallet var all salami helt grå. Norge gikk fra frislipp av natriumnitrat til totalforbud – og endte opp med triste varer som ikke holdt seg friske i butikkene. Resultatet ble et kompromiss, og nå er grenseverdiene samkjørte i Europa.

– På 1970-tallet fantes ikke Mattilsynet, men helsemyndighetene (Helsedirektoratet) var opptatt av at vi ikke skulle ha så mye kosmetikk i maten, sier seniorrådgiver Kirstin Færden hos Mattilsynet.

– Så det var fargen det gikk på, forklarer hun.

– Før midten av 1970-tallet var det en ukritisk bruk av nitrater i norske kjøttprodukter, forteller en tidligere ansatt ved Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).

– Men så ble det bevist at store mengder nitrat kunne være kreftfremkallende, og spesielt i forbindelse med røyking av kjøtt. Dermed gikk norsk spekepølse nærmest over natta fra å være delikat rød til nesten helt grå. Og i tillegg mistet man altså en god beskyttelse mot en av de farligste forgiftningene som mennesker kan utsettes for, forteller han. – Holdbarheten ble også dårligere, og en grå okserull er heller ikke spesielt appetittlig i seg selv.

sitat"– Holdbarheten ble også dårligere, og en grå okserull er heller ikke spesielt appetittlig i seg selv.Kirstin Færden, seniorrådgiver hos Mattilsynet"

Dette, samt tilpasninger til regelverket i EU (EF), gjorde at myndighetene gradvis firte på disse kravene slik at blant annet kjøttpålegg fikk tilbake den røde kjøttfargen.

– Men vi bruker ikke de mengdene som vi gjorde før 1970, forteller vår kilde.

– Det er problematisk at folk kommer med udokumenterte påstander om at nitrat/nitritt er farlig i de mengdene som brukes i dag, når det faktisk er stikk motsatt – nitritt gir oss høyere matsikkerhet. Jeg tror en hvilken som helst produsent ville fått problemer med å lage kommersielle matvarer uten å bruke ett eneste E-merket stoff, konkluderer han.

Sunt for deg? Jo da, men ikke i vanvittige mengder. Gulrøtter inneholder det E-merkede stoffet karoten (fra engelske carrot), og akseptabelt daglig inntak er fem milligram per kilo kroppsvekt.

På samme tid var gulrotsaft i skuddet i mange helsemiljøer. Foruten at gulrøtter inneholder karotener (E160a) som brukes som naturlig og naturidentisk fargestoff, har de masser av A-vitaminer. Høyt forbruk av gulrotsaft førte dermed til at hundrevis av mennesker fikk leverskader på grunn av de ekstreme dosene med A-vitamin de fikk i seg. Noen døde til og med av overdrevent inntak av saften.

Gulrøtter (og rødbeter) inneholder betakaroten, som også kan produseres såkalt ”naturidentisk”. Uansett produksjonsmetode har stoffet godkjenningsnummeret E160a, og har et akseptabelt daglig inntak på 5 milligram per kilo kroppsvekt. For noen år siden var disse stoffene populære som selvbruningsmidler, inntatt som piller. Problemet var at du ikke ble brun, men oransje – over hele kroppen…

Strålende mat

Pepper blir ofte produsert under mildt sagt uhygieniske forhold. Dette fikk vi en solid påminnelse om på 1980-tallet da noen importører sluttet å strålesterilisere krydderet.

På 1980-tallet ble det meste av krydder sterilisert med ioniserende (radioaktiv) stråling. Men så kom en EU-forskrift som krevde at bestrålt krydder skulle merkes som strålebehandlet. Dette gjorde at flere leverandører sluttet å bestråle krydder, som blant annet pepper.

– De som bestemte dette, kan umulig ha sett hvordan pepper høstes og bearbeides, sier vår kilde tørt.

Det gikk som det måtte gå. De første salmonella-utbruddene kom like etter, og myndighetene lette en god stund før de fant smittekilden: Pepper fra en stor leverandør. Deretter fulgte andre utbrudd, og man fant kilden etter flere ukers leting: Usterilisert krydder i spekepølser.

Deretter ble det påbudt å strålesterilisere pepper. Bedriftene som driver i krydderbransjen vil gjerne strålesterilisere også andre kryddere, men fremdeles er det slik at kundene helst vil ha varmebehandlet krydder.

– Slike hendelser viser at selv fagfolk ofte tar det som en selvfølge at maten vi omsetter i Norge er trygg. Dette fører igjen til skepsis overfor de fysiske og kjemiske knepene som brukes for å redusere sjansen for forgiftninger og øke levetiden og kvaliteten på maten, sier vår kilde, som ikke ønsker å trekkes inn i noen debatt. – Folk ser ut til å ha glemt at mange faktisk døde av dårlig mat for bare 100 år siden.

”Cocktail-effekten”

DHMO.org har store mengder informasjon om dihydrogenmonoksid på sidene sine. Du kan også få kjøpt en t-skjorte (nede t h) for å støtte arbeidet deres.

Det finnes omkring 150 ulike godkjente E-stoffer, og de består av alt fra enkle grunnstoffer til avanserte kjemiske forbindelser. Hver for seg skal de ikke være skadelig når de brukes i henhold til regelverket.

Man hva skjer når du blander dem? Dette skriver den økologiske nettsiden økoliv.com: ”…selv om man ikke får i seg mer enn anbefalt skadelige stoffer av en sjokolade, så kan man i løpet av samme dag spise et annet produkt som inneholder akkurat de samme stoffene. Og da sier det seg selv at mengden av stoffet har blitt for stor, og at forbrukeren har blitt utsatt for cocktail-effekten. Dette kan virke hormonforstyrrende på kroppen, så vel som å bidra til alvorlige sykdommer som kreft og lignende.”

Det er Vitenskapskomiteen for mattrygghet som undersøker slikt i Norge, og de velger å kalle det for en ”kombinasjonseffekt”. I 2013 gikk de gjennom sin siste rapport fra 2008 for å se om det burde gjøres revideringer av den. Konklusjonen den gang var at ”Det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Derfor er kombinasjonseffekter i praksis et lite problem i Norge i dag.”

I 2013 ble konklusjonen den samme. – Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene, sa Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i VKM. – Unntaket er, mener VKM, når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen. Stoffer med samme virkemåte vil kunne legges sammen (dose-addisjon), og i noen tilfeller gi risiko for helseskade hvis det samlede nivået blir tilstrekkelig høyt, selv om man utsettes for trygge mengder av hvert enkelt stoff. Et eksempel er dioksiner og dioksinliknende stoffer. Der legges disse sammen når vi vurderer risikoen.

Dihydrogenmonoksid

Det finnes også noen som mener at dihydrogenmonoksid – også kalt hydrogenhydroksid – ikke er så skadelig som mange mener, og at vi faktisk trenger det ...

Et stoff som fremdeles ikke står på lista over EU-godkjente stoffer er dihydrogenmonoksid. Men likevel brukes det i blant annet morsmelkerstatning, kjernekraftverk og som tilsetning i en rekke matvarer. Dihydrogenmonoksid er også en kjent bærer av smittestoffer, og det er beregnet at stoffet tar livet av flere millioner mennesker hvert år. Særlig folk i utviklingsland er utsatte. På nettsidene til DHMO.org kan du lese utførlig om denne kjemiske forbindelsen, og alle de skadelige virkningene av den.

Hva som er hevet over enhver tvil, er at dihydrogenmonoksid kan forstyrre åndedrettet, og være dødelig selv i mindre doser dersom du ved et uhell skulle inhalere det. Huden blir skadet dersom den utsettes for lang tids eksponering, og det er en viktig komponent i sur nedbør. Som damp kan det forårsake alvorlige forbrenninger, og selv bremseeffekten til bilen din kan påvirkes av dihydrogenmonoksid.

Også i Norge rammes mennesker ofte av skader fra stoffet. Ikke minst kan de materielle ødeleggelsene bli store, så det er kanskje på tide at vi gjør mer for å begrense bruken av det. Noen hevder også at dihydrogenmonoksid er med på å forsterke jorderosjon, og til og med bidrar til en global havnivåstigning.

Nettsidene til DHMO.org skriver også om hvordan du kan minimere risikoene ved DHMO:

”Heldigvis er det mye du kan gjøre for å minimere farene ved å bli eksponert for dihydrogenmonoksid. Først, bruk sunn fornuft. Når du håndterer et produkt eller en matvare som du mistenker kan være forurenset med DHMO, må du evaluere den relative faren det utgjør for deg og din familie, og handle i henhold til det. Husk at i mange tilfeller vil lave nivåer av DHMO-forurensing ikke være farlige, og faktisk være praktisk talt uunngåelige. Husk at ansvaret for din sikkerhet og sikkerheten til familien din ligger hos deg.”

Men det finnes også mange som mener at DHMO.org overdriver farene med dihydrogenmonoksid.

Er du en av dem? En av dem som forstår at molekylet dihydrogenmonoksid består av ett oksygenatom og to hydrogenatomer, og dermed kjemisk kan beskrives som H2O? Da er du en ekte skeptiker!

annonse

Les også