Hva kan ''redde mobilsalget'' nå?
Super-3G, kamera, GPS, stor fargeskjerm og så videre, og så videre. Hørt det før? Ikke utenkelig. Enhver person som gidder å kaste blikket ned i en reklameavis for Elkjøp, Expert eller Telebutikken ser tilbudene på mobiltelefoner skrike opp. Bare synd du enda ikke har fått brukt alle mulighetene på telefonen du kjøpte sist. Hvorfor skal du da kjøpe ny?
Nedgang overalt
I takt med at man ser en økonomisk nedgangstid i horisonten kunne Financial Times denne uken spå harde tider for verdens mobilprodusenter. Sony Ericsson og Motorola kjemper for livet allerede, mens verdens største mobilprodusent, Nokia, nylig kunne si at også de ser mørke skyer i horisonten.
Og trenden er tydelig. Alle ser nedgang i salget i etablerte markeder. Før sommeren opplevde Japan alene en salgsnedgang på 20 prosent på kort tid, mens samtlige av produsentene opplever markant nedgang i Europa, Nord-Amerika og deler av Asia.
Felles for Japan, USA og Europa er at dette er mettede markeder. Markeder der salget ikke drives av at folk skaffer seg sin første telefon eller erstatter en ødelagt en, men istedet drives av moter og trender, introduksjon av nye funksjoner og subsidiering av telefoner ved abonnementsinngåelse.
Dermed er også disse markedene ekstra utsatt i krisetider. Det er vanskelig å velge vekk brød og husleie når kostnader skal kuttes. Men en ny mobiltelefon kan fort utsettes så lenge den gamle fortsatt fungerer. Tenker mange nok slik blir det et problem for produsenter, som tjener mest på nettopp den andelen av mobilbrukerne som har råd til å legge 4000 kroner på bordet for en ny telefon.
Hvorfor meg?
Så hva har dette å gjøre med at du ikke bruker GPS-funksjonen din på mobiltelefonen du kjøpte tidligere i år? Eller kameraet, som nettopp var grunnen til at du valgte å kjøpe telefonen? Jo, for enn så lenge de nye funksjonene ikke brukes, produsentene ikke innfører nye funksjoner som utløser nye kjøp og krisetid får mobilkjøpere i mettede markeder til å lukke igjen lommeboken, sliter produsentene. Bare for å gi et lite eksempel: Sony Ericsson kunne tidligere i år melde om nedgang i overskudd på over 48 prosent. Årsak? Nedgang i salget i Europa.
Det er normal økonomisk teori at dersom krisetider oppstår, så vil en økning i forbruk kunne dempe nedgangen. Dette gjelder selvfølgelig også for mobilindustrien, og det siste Nokia og co ønsker seg nå er potensielle kunder som skviser mobilbudsjettet i krisetid.
To valg
I slike tider har industrien som regel to valg: Å senke prisene, eller å satse på ny teknologi som vil få kundene til å tenke at den nye telefonen er så ulik den gamle at kjøpet lønner seg. Nettopp dette har vært taktikken til nå, der produsentene også melder om en merkbar hardere konkurranse og priskrig. For å bruke Nokia som eksempel, rapporterte selskapet tap av markedsandeler nå sist kvartal som følge av hardere konkurranse.
Men det er en grense for hvor mye prisen kan kuttes. Nokia mener den grensen er overskredet og regner med å tape ytterligere markedsandeler på en heftig priskrig selskapet ikke ønsker å være med på. Vinneren her kan fort bli taperen i neste omgang. For selv om markedsandelene renner inn og salget går strykende, kan økonomien fort bli lidende dersom telefoner selges med tap eller tilnærmet null fortjeneste.
Løsningen på lang sikt er i så måte å introdusere noe nytt, som får salget til å gå mer normalt. Hva dette kan være er vanskelig å si, men det kan godt tenkes at svak tilførsel av nye tjenester og ny teknologi er medskyldig i at salget nå faller som en stein.
Mer data?
Et ess som produsentene kan benytte seg mer av er fokus på funksjoner knyttet til datatrafikk, ettersom dette er en av tjeneste som vokser raskest både i mettede og nye markeder. Databruken går opp i Norge fordi folk vil kunne bruke internett på farten, mens den øker dramatisk i Afrika for mange som vil på internett. Først og fremst er det operatørene som tjener på dette. Men telefoner som støtter nye datarelaterte tjenester, som avansert nettleser, støtte for musikkbutikker og gode tilkoblingsmuligheter videre til PC-en.
Videre satsning på musikktjenester, som Nokia Comes With Music er et annet alternativ. Her kan Sony Ericssons Playnow Plus også nevnes. Disse tjenestene gir en som har kjøpt ny mobil fri nedlasting av musikk til den aktuelle telefonen fra mobilprodusentens musikkbutikk. Dette skal øke salget av mobiltelefoner, skal vi tro produsentene selv, men det gjenstår også å se.
Også tjenester generelt, som musikkbutikker og programvarebutikker for mobiltelefoner, er noe produsentene kan komme til å gjøre det stort på. Men da er det viktig å ha i bakhodet at produsentene går i direkte konkurranse med operatørene på et felt disse til nå har vært ganske alene, og samtidig beveger seg vekk fra sitt kjerneområde: Nettopp å selge mobiltelefoner.
Et tredje alternativ er å satse fullt på betaling med mobilen. RFID-revolusjonen har vært spådd lenge, og selv om det har tatt lenger tid enn planlagt å implementere systemet på busser og automater, er teknologien mest sannsynlig kommet for å bli. Å erstatte dedikerte RFID-kort, eller i det minste supplere dem, er en naturlig utvikling for mobiltelefonen, og burde også være noe alle mobilbrukere har interesse av. Dermed burde det ikke gå lang tid før flere produsenter tar etter Nokia, og lanserer en telefon med RFID - i mobilversjon kalt NFC.
Noe helt nytt?
Ellers kan det se ut til at produsentene må ta på seg idéhatten og verpe et nytt konsept for mobiltelefonen som flere har bruk for. Til nå har man klart å smelte sammen mobilen med MP3-spilleren, kameraet, klokken, Gameboy-en, GPS-en og den bærbare radioen. Hva med innebygget termometer? Helsemåler? Eller elektronisk kvittering- og billettlagring? Eller av det mer vidtsvevende slaget: Barbermaskin? Håndvifte? Eller bilnøkkel?
Her setter som oftest kun fantasien, og til en viss grad teknologien, grenser.
Simen Johan Willgohs
Journalist, Amobil.no
