Velg riktig mobil til poden
Barns ønsker når det gjelder mobiltelefon står kanskje ikke i samsvar med deres behov, men det finnes likevel en rekke gode mobiltelefoner på markedet som muliggjør et kompromiss med foreldrene. Stadig yngre barn tar i bruk mobiltelefon – gjerne når de begynner på skolen og foreldrene ønsker å ha en viss kontroll på hvor de befinner seg –, men hva forventer egentlig en 7-8-åring av en mobil? Og hvilke funksjoner og kvaliteter bør veie tyngst når foreldrene skal plukke ut en egnet mobiltelefon til yngstemann?
I denne artikkelen tar vi opp ulike problemstillinger som kan oppstå og veileder deg som forelder til å gjøre et klokt valg av mobiltelefon til ditt barn.
Hvorfor bør barn ha mobil?
Hovedgrunnen til at du vil at ditt barn skal ta i bruk mobiltelefon er unektelig tilgjengelighet. Når barnet ditt ikke har kommet hjem etter SFO til avtalt tid, eller poden har spilt fotball på løkka til langt ut på ettermiddagen, kan det være både kjekt og betryggende å kunne ringe og høre hva som skjer. Samtidig er det teknisk mulig å spore barna via diverse lokaliseringstjenester – slik som mBuddy. Slike tjenester bør imidlertid benyttes med forsiktighet og i enighet og forståelse med barnet.
Fra barnets ståsted kan man føle seg ”utenfor” hvis man ikke har fått seg mobil i løpet av de første par årene på barneskolen – det er i alle fall inntrykket vi sitter med nå i 2009. Barna vil aller helst ha en fancy og kul mobil de kan vise stolt frem til sine venner og høste store mengder begeistring for. Men å for eksempel kjøpe iPhone til en 8-åring er selvsagt bortkastede penger, og du kan dessuten gjøre barnet ditt en stor bjørnetjeneste; Naturligvis er ikke barn i barneskolealder – aktive og i lek store deler av dagen – like flinke til å beskytte mobilen mot slag-, sprut-, støt- og vannskader – eller tyveri – noe som tilsier at det er meningsløst å investere i en mobil av denne typen – eller prisklassen, for den saks skyld – til et barn.
Og for et barn på barneskolenivå kan en enkel, litt eldre musikkmobil med et helt ok kamera være minst like spennende som en fancy og avansert iPhone. I disse dager koster det ikke mange hundrelappene mer for en dugelig musikktelefon enn de billigste av de billige som omtrent bare kan ringes med. Er barnet meget aktiv med iddrett – eller har en tendens til å miste ting i bakken – kan en robust mobiltelefon være tingen. Og dersom du grøsser av tanken på at mobiltelefoner avgir elektromagnetisk stråling – som noen hevder er spesielt skadelig for barn under 20 år – bør du kjøpe en mobiltelefon med lav SAR-verdi (under 0,8 W/kg anses som lavt, over 1 W/kg er høyt). Strålingsverdi oppgis nå hos elektroforhandlere, men kan også sjekkes på internett i forkant av kjøpet.
(Artikkelen fortsettes.)
Alder og behov avgjør
Barn som ikke er i skolealder har neppe stor nytte av- eller nevneverdig stor glede av – å ha en mobiltelefon. I utlandet finnes det imidlertid mobiler som markedsføres for barn ned i 4-årsalderen, ifølge Klikk.no. Det er selvsagt opp til foreldrene å avgjøre hva som er rett for sine små barn, men det finnes kun syltynne argumenter for at et barn som ikke engang har begynt i første klasse skal få en fullt funksjonell mobiltelefon til daglig bruk. Kjøp heller en leketelefon i myk plast, er vårt tips.
Det er heller ikke nødvendigvis slik at en mobiltelefon bør kjøpes inn sammen med ransel og pennal til første skoledag. Det bør være et klart behov for at barnet skal ta i bruk mobil, og samtidig et ønske fra barnet selv – det medfører nemlig at poden får et visst ansvar.
På jakt etter den riktige barnemobilen
Ingen av de såkalte barnemobilene som finnes er bredt tilgjengelig på det norske markedet. Årsaken er muligens at det er forbudt å markedsføre produkter mot barn. Det kan for så vidt være like greit, for en rekke av de mobilene som selges i dag er enkle nok og funksjonelle nok til at de dekker barns ønsker og behov.
Spør du en 2-3-klassing hva han eller hun ønsker seg av en mobiltelefon, får du trolig til svar at den må kunne spille musikk og at du kan ta bilder med den. Hvor bra musikkspilleren er, eller hvor gode bilder man kan ta med mobilkameraet spiller mindre rolle – det er kult uansett. Har du byttet ut din et par år gamle musikktelefon med noe nytt, er det ikke helt utenkelig at denne kan være midt i blinken for poden. Du får dessuten kjøpt enkle, gode musikkmobiler – med kamera – fra rundt en tusenlapp (ny), eller langt billigere brukt hvis du leter på Finn.no eller Zett.no. Men et barn kan fint klare seg med en enkel billigmobil som man omtrent bare kan ringe- og sende meldinger med også. Det blir jo opp til foreldrene å avgjøre. Hovedpoenget er at et barn i 7-9-årsalderen ikke har behov for avanserte, dyre mobiler med en rekke funksjoner. Det bør ikke være ”krise” hvis mobilen blir ødelagt – for det kan fort skje.
(Artikkelen fortsettes.)
Abonnement eller kontantkort?
Men det holder ikke med bare en mobiltelefon. Barnet må også kunne bruke den til å ringe og eventuelt sende meldinger med. Derfor må du som forelder tegne et abonnement eller kjøpe en startpakke for kontantkort. Sistnevnte er i mange tilfeller det beste valget – utelukkende på grunn av at du har mer kontroll over barnets mobilutgifter. Noen operatører lar deg knytte kontantkortet til ”fri familie”-tjenester, dersom du allerede har det, og det kan være lønnsomt.
Når barna blir litt eldre og klarer å kontrollere bruken selv, vil det være billigere å tegne et abonnement (som regel er det lavere ringepriser og billigere SMS). Abonnement kan også tilknyttes ”fri familie”-tjenester hos de operatørene som tilbyr dette.
Sperr for innholdstjenester
Den kanskje største faren ved barns mobilbruk er at de kan la seg lure av innholdsleverandører som utrolig nok for lov til å operere på det norske markedet. Vi snakker da om de som med liten skrift opplyser på TV-skjermen at man binder seg til et ringetoneabonnement som koster over en femtilapp per uke. I så tilfelle ryker kontantkortet relativt kjapt. Ringetoner og mobilbakgrunner er særdeles populært blant unge mobilbrukere – noe som kanskje ikke er så rart når mye av innholdet på TV-reklamene rettes mot særdeles barnslige unge voksne (- men ikke barn, altså, for det er jo ulovlig).
Sett en effektiv stopper for alt som heter ringetoner, wallpapers, dyre mobilspill, animasjoner og lureri ved å sperre abonnementet eller kontantkortet for innholdstjenester. Det gjør du ved å ta kontakt med kundeservice hos din operatør. Da bør du samtidig registrere at nummeret brukes av en ”mindreårig bruker”, for da er du godt sikret dersom en tvist mellom deg og en innholdsoperatør skulle oppstå. Barn kan nemlig ikke pådra seg gjeld, etter norske lover. Du kan alternativt sette beløpsgrenser på innholdstjenester til 250, 500, eller 1 000 kroner per måned, men ettersom det er fristende for barn å ha ”Den nye super-kule Fairytale-ringetonen feat. Schnuffelbunny & Crazy Frog!!!” – eller noe sånt – på mobilen, er det beste tipset å sperre helt for innholdstjenester.
(Artikkelen fortsettes.)
iPod til poden?
Som nevnt er det avgjørende at barnet også har et ønske om å ta i bruk en mobiltelefon, og at behovet er tilstede. Hvis minstemann ønsker seg mobil for å kunne høre på musikk i baksetet i bilen – og det er alt – ønsker han seg egentlig ikke en mobil, men en MP3-spiller.
Og i så fall trenger du ikke punge ut et par tusenlapper for en iPod, for poden klarer seg fint med en MP3-spiller av aller billigste merke. Hvert fall i et par år.
