Nvidia viste verdens kraftigste – og største – grafikkbrikke
Den første Volta-baserte grafikkbrikken er et monster.
I forbindelse med Nvidias årlige «GPU Technology»-konferanse viste selskapet for første gang frem regnebrikken Tesla V100, som altså er basert på Pascal-arkitekturens arvtaker, kalt «Volta».
Med modellen Tesla V100 tar Nvidia sikte på å tilby merkbare forbedringer innenfor områder som krever svært høy regnekapasitet og parallellprosessering, slik som maskinlæring, utvikling av kunstig intelligens og modellering.
Verdens største og kraftigste grafikkjerne
Volta er verdens første grafikkprosessor laget med 12-nanometers produksjonsprosess. Krympingen fra dagens 14- og 16-nm-produksjonsprosess lar Nvidia utstyre den rekordstore grafikkjernen med ditto rekordmange transistorer.
Resultatet er grafikkprosessoren GV102, som kommer med vanvittige 21,1 milliarder transistorer fordelt over sin 815 kvadratmillimeter store brikkeoverflate.
Til sammenligning hadde verdens inntil nå kraftigste utregningsbrikke, den Pascal-baserte forgjengeren Tesla P100, «bare» 15,3 milliarder transistorer fordelt på sin riktig nok noe mindre brikke.
Nvidias nye kreasjon får til sammen 5120 CUDA-kjerner (også kalt streamprosessorer), mot forgjengerens 3584 CUDA-kjerner.
Om vi skal sammenligne med verdens foreløpig kvasseste grafikkort myntet på spill, Nvidias eget GTX 1080 Ti, finner vi at dets grafikkprosessor med 3584 CUDA-kjerner, kalt GP102-300, byr på snaue 12 milliarder transistorer fordelt på sin 471 kvadratmillimeter store brikke.
Ikke nok med at antall CUDA-kjerner har økt kraftig, men ifølge Nvidia skal de Volta-baserte CUDA-kjernene i seg selv være inntil 50 prosent mer effektive enn de Pasca-baserte CUDA-kjernene. Et av målene med Volta er som nevnt å bidra til bedre maskinlæring, og for å ytterligere akselerere denne type oppgaver får Tesla V100 med seg 640 splitter nye såkalte «Tensor»-kjerner som er spesialisert for dette.
Noe verken «spillmonsteret» GTX 1080 Ti eller noen av Nvidias øvrige grafikkort for spilling har, er den nye minnetypen HBM2. Den utstyres selvsagt regnehesten Tesla V100 med, og sammen med en ny generasjon av NVLink-grensesnitt kalt NVLink 2.0 får kortet en total minnebåndbredde på 900 GB/s.
NVLink er Nvidias løsning på utfordringen hvor det på enkelte av dagens systemer, med PCIe-grensesnitt, oppstår en flaskehals mellom grafikkprosessor og hovedprosessor.
AMDs R9 Fury-serie er så langt eneste spillgrafikkort med HBM-minne »
Tesla V100 er ventet i løpet av tredje kvartal, mens det ventes at AMD vil løfte på sløret rundt sin (også) HBM2-baserte Vega RX-serie i løpet av de kommende månedene.
På et eller annet tidspunkt vil Volta-arkitekturen, med sin 12-nm-prosesskrymping og arkitekturoptimalisering ta over for 16-nm-Pascal i Nvidias GTX-serie for spill. Når dette skjer er usikkert, men sannsynligvis i starten av neste år og uansett etter slippet av Volta-baserte utregningskort. Vi håper å få vite mer om dette utover sommeren og senhøsten, men noen indikasjoner har vi likevel fått allerede nå.
På samme GPU-konferanse melder nemlig minneprodusenten SK Hynix at produksjonen av GDDR6-minne er i rute, og med seg hadde selskapet en fungerende GDDR6-minnemodul på 1GB. Førstegenerasjons GDDR6-brikker er ventet på markedet i starten av 2018, kanskje i tide til Volta for spillmaskiner. Der vil minneteknologien sannsynligvis gjøre sin inntreden i budsjett- og mellomklassesegmentet hvor HBM2-minne blir for kostbart.
Første generasjon GDDR6-minne kan nå hastigheter på inntil 16 Gb/s, nøyaktig dobbelt så raskt som hva det ni år gamle GDDR5-minnet kan vise til altså. Til sammenligning når GDDR5X-minne, som er benyttet i GTX 1080 og GTX 1080 Ti, inntil 11 Gb/s. Det er ventet at senere generasjoner GDDR6-minne etter hvert vil bli i stand til å tilby enda høyere hastigheter.
Dette er teknologiene du vil ha i den neste PC-en din:
DDR5, PCIe 4 og HBM3 er under utvikling »
(Kilder: Videocardz, Sweclockers, Nvidia)
