Dette gjorde Microsoft for å vinne «Norges beste arbeidsplass»
Gikk til topps i årets kåring.
Microsoft Norge gikk helt til topps i årets Great Place to Work-kåring, etter å ha ligget i tetsjiktet helt siden rangeringen startet i Norge for 10 år siden.
I følge HR direktør Trine Rønningen er dette resultatet av langsiktig satsing. Globalt har Microsoft oppfordret de nasjonale Microsoft-organisasjonene til å jobbe for å komme øverst i kåringen. Derfor var det nærmest gitt at Microsoft Norge ble med i den norske konkurransen.
En lyttemekanisme overfor de ansatte
– Vi ser Great Place to Work som en lyttemekanisme og som et supplement til de andre måtene vi får tilbakemeldinger fra organisasjonen på. Det fungerer også som en benchmarking i forhold til andre bedrifter, forteller Rønningen.
Hun knytter denne satsingen til Microsofts valgspråk om at det er menneskene som utgjør forskjellen, og at trivsel og utviklingsmuligheter er suksessfaktorer for å lykkes.
Administrerende direktør Jannik Krohn Falck i Great Place to Work, ser Microsofts førsteplass som et resultat av langsiktig og målbevisst jobbing fra Microsoft sin side. Han forteller at de viktigste parameterne i undersøkelsen er hvordan medarbeiderne opplever sin egen arbeidsplass og hvordan de opplever relasjonene til hverandre og til ledelsen.
Her står tillit sentralt – opplevelsen av troverdighet, respekt og rettferdighet. Det kollegiale fellesskapet er også viktig for den gode arbeidsplassen. Altså at medarbeiderne bryr seg om hverandre, kan være seg selv, ha det morsomt, liker stedet, og så videre.
At Microsoft har lykkes i å avansere helt opp til førsteplassen mener Jannik skyldes at ledelsen har lykkes bedre enn i fjor:
– Microsoft har jobbet systematisk for å forbedre seg i mange år. De har tatt tak i konkrete områder som analysen i fjor avdekket, og de har jobbet systematisk med det, sier han.
Hyppige medarbeidersamtaler
Krohn Falck mener noe av hemmeligheten med Microsofts framgang ligger i de hyppige medarbeidersamtalene. Med 1-1-samtaler en gang i måneden er det lettere å fange opp og gripe fatt i ting som ikke fungerer optimalt på et tidlig stadium. Samtidig kan medarbeiderne også få oftere anerkjennelse og diskutere målene sine. Her mener han de har vært flinke ikke bare til å lytte til medarbeiderne, men til å ta signalene og gjøre noe med dem.
– De månedlige medarbeidersamtalene er ikke noen nyhet i Microsoft, og er forankret i den globale HR-strategien, forteller Trine Rønningen. De kommer i tillegg til de tradisjonelle medarbeidersamtalene. Året begynner med at det settes individuelle og tydelige mål for den enkelte, og disse følges opp med en statussamtale midtveis i året.
De månedlige samtalene er mindre formelle mellom leder og medarbeider, med medarbeideren i fokus, forklarer Rønningen:
– Det er viktig å få tid med lederen sin og bli sett. De snakker sammen i gangene og så videre, men det er ikke det samme som å snakke under fire øyne og få vite hva som er viktig der og da. For disse møtene finnes en veiledning, men ikke en streng agenda.
Tydelige mål
Rønningen mener tydelige mål for hver medarbeider er essensielt for trivselen og for førsteplassen. De baserer seg på målene for Microsoft Norge og for målene for Microsoft internasjonalt. Da vet den enkelte hva som er forventet det neste året og er i stand til å gjøre en god jobb. Den enkelte medarbeideren får også et opplæringsopplegg utfra stillingen og sitt utviklingsbehov, og de hyppige medarbeidersamtalene sikrer at fokus ikke blir borte.
For å komme høyt i kåringen kommer man ikke unna arbeidsmiljøet, og interne undersøkelser viser at gode kollegaer står øverst på de ansattes ønskeliste, i følge Rønningen. Engasjement og entusiasme er viktig, og også her opplevde Microsoft et krevende og spennende år i fjor med nye teknologier og mange lanseringer, som var med å skape begeistring og samle de ansatte om felles mål.
Samfunnsengasjementet er en del av Microsofts profil og forankret i den internasjonale toppledelsen. Det innebærer ikke bare å støtte idealistiske organisasjoner økonomisk. Hver ansatt får inntil tre hele betalte arbeidsdager til veldedig arbeid. Røde kors er hovedsamarbeidspartner, men de ansatte står fritt til å bruke de tre dagene som de vil, så lenge det er samfunnsarbeid.
– Dette i tillegg til at vi kulturelt er svært opptatt av å markere og anerkjenne god innsats, er nok noe av grunnen til at vi endelig har kommet opp på førsteplassen, avslutter Trine Rønningen.
Lurer du på hvordan de norske IT-bedrifter jobber?
Se våre reportasjer fra flere av selskapene »
