Amerikansk by med merkelige jobbsøkerkrav
Kritikken ble rettet mot byen etter at en borger informerte lokal media om at han i forbindelse med en jobbsøknad ble bedt om å oppgi brukernavn og passord til alle sosiale nettsteder han benyttet seg av. Ved siden av utdanning og tidligere ansettelsesforhold ble søkerne bedt om følgende informasjon:
Vennligst list opp alle personlige eller firmanettsteder, nettsider, eller medlemskap i alle internettbaserte pratefora, klubber eller fora inkludert, men ikke begrenset til: Facebook, Google, Yahoo, YouTube.com, MySpace, etc
Byens advokat, Greg Sullivan uttaler: Så, vi har stillinger som rangerer alt fra brannvesen og politi, som krever personer med høy integritet for slike stillinger, helt ned til badevaktene og menneskene som jobber i rådhuset her. Så vi gjør denne type undersøkelser for å sikre oss at menneskene vi ansetter er av høyeste moralske karakter og passer til byen.
Denne saken reiser uten tvil bekymringer rundt personvern og privatlivets fred i USA. Man kan fnyse av hele saken og feie det bort med at slikt bare skjer i USA, men sannheten er at også norske arbeidsgivere er svært interessert i slik informasjon. Det er ingen tvil om arbeidsgivere benytter seg av sosiale nettsteder og blogger i sileprosessen i forbindelse med jobbsøknader. Etterhvert som vi legger større og større deler av livet vårt på nett blir også faren for at små feil vi gjør henger ved oss resten av livet større.
Representanter for byen Bozeman uttaler at det er ingen som har nektet å oppgi den forespurte informasjonen og valgt å trekke tilbake jobbsøknaden. Dette kan sees på som et forsøk på å legitimere det hele. Man velger jo selv om man ønsker å oppgi informasjonen eller ei. Sett fra et etisk ståsted er ikke argumentet gyldig. Å skyve ansvaret videre til nestemann er ikke etikk. Det er et kjent faktum innenfor etikken at det man ser når man vokser opp, det ser man på som vanlig. Menneskene som nå må ta stilling til om de ønsker å oppgi slik informasjon eller ei, har muligheten for det. Generasjonen som vokser opp og ser at det er vanlig å oppgi slik informasjon, får ikke samme mulighet. De vil nemlig se på det som helt vanlig, og ikke tenke seg om to ganger først.
Videre kan man spørre seg om det som blir gjort i denne byen egentlig er så ille. Alle arbeidsgivere forsøker å skaffe til veie det de kan av informasjon om jobbsøkere, også via sosiale nettsteder. Den store forskjellen er kanskje at mens alle gjør det, er byen Bozeman ærlige og gjør det åpenlyst. Er Bozeman den store stygge ulven, eller er Bozeman en syndebukk det er lett å legge all skyld på? For til syvende og sist er det ene og alene en selv som har ansvar for det man legger ut på nettet. Alle vet, eller burde i hvertfall vite, at alt hva man legger på nett, det forblir der til evig tid.
I det store og hele kan vi peke på saker som dette og stemple dem som de store og stygge ulvene, men til syvende og sist er det ikke enkeltsaker som er det viktige. Sosiale nettsteder popper opp som paddehatter og "alle" er på Facebook. Firmaene bak slike nettsteder tar ikke det etiske valget, de skyver spørsmålet videre til oss. Det er vi som må ta beslutningen, og tar vi den ikke er det for seint. Vi har valget, generasjonene som følger har det ikke. De vil vokse opp i den tro at det vi gjør er det normale. Det vi gjør er det barna våre ser på som en del av livet.
(Kilde: DailyTech)
