Dette nyttige leketøyet gir deg bedre mobildekning

Droner er ikke bare til lek – et fjernstyrt oktokopter gjør det lettere å bygge mobilnett i Norge.

Når mobiloperatørene planlegger plassering av nye basestasjoner skjer mye av jobben teoretisk, bøyd over kartverk inne på kontoret. Det er ikke alltid at kartet og terrenget stemmer helt overens. Blant annet kan bygninger og trær gi overraskelser for mobildekningen når ingeniørene har levert fra seg planene til folkene som faktisk skal gjøre jobben med å sette opp master for basestasjonene ute i den virkelige verden.

Dette er blant utfordringene telekonsulentene i Technogarden vil bidra til å løse ved hjelp av en drone – et oktokopter – med en egen uavhengig rigg for videokamera. Derfor ser du to piloter som «bemanner» dronen i videoen som følger denne saken. Den ene, Morten Henden Aamot, flyr selve dronen, mens Kai Nybakk styrer videokameraet. Vi møter de to i Sandvika for en prøvetur sammen med lederen for teleseksjonen i Technogarden, Johan Horstmark og salgs- og rekrutteringsleder Børre Andersen.

Koblet til kart

Foto: Håvard Fossen, InsideTelecom.no

Blant tjenestene Technogarden selger til mobiloperatører er radio- og transmisjonsplanlegging og såkalt «site acquisition», altså å planlegge og skaffe steder å henge opp basestasjoner, enten de settes på tak, vegger eller i egne master. Ofte benyttes radiobasert punkt-til-punkt-samband for å knytte basestasjonene sammen med resten av telenettet. Dette er i dag oftest radiolinker som opererer i høye frekvensbånd og som gir kapasitet på mange hundre megabit per sekund.

Slike radiolinker må ha direkte sikt mellom hverandre. Når ei ny mast planlegges satt opp kan det være nødvendig å benytte lift for å sjekke at det faktisk er fri sikt til den andre antenna før fundamentet til ei ny mast kan påbegynnes, og for å sjekke hvor høy masta må være.

Johan Horstmark, leder for telecomseksjonen i Technogarden.Foto: Håvard Fossen, InsideTelecom.no

– Ved bruk av oktokopteret kan vi hurtig avdekke hvilke andre stasjoner eller master i området som har fri sikt fra stedet operatøren tenker å sette opp en basestasjon, sier Horstmark. Han påpeker dessuten at det svært mange steder må settes opp mobilmaster i skog og mark der det ikke finnes noen muligheter for å få fram en lift.

Da er alternativet å klatre opp i nærmeste gran – om det er noen slike i på stedet. Forskriftene krever i så fall at det må være to mann på jobben, av hensyn til sikkerheten. I myrområder er det enda vanskeligere, for ikke å snakke om at de kan sjekke forholdene på motsatt side av en fjordarm eller ei elv. Da kan oktokopterdronen fra Technogarden gjøre god nytte for seg. Gevinsten er både konkret oversikt og at det tar svært kort tid.

Programmerbar

– Enkelte steder på tak eller vegger er det ikke helt enkelt å komme til for å sjekke forholdene for optimal plassering av en basestasjon. Også i slike tilfeller kan det være svært effektivt å benytte dronen, sier Horstmark.

De to pilotene forteller at de kan programmere dronen til å holde seg i en bestemt posisjon og høyde for å gjøre panoramaopptak derfra. Da vil planleggerne få en glassklar levende 360 graders modell eller høyoppløste stillbilder fra ønskede koordinater i alle dimensjoner.

Børre Andersen, salgs- og rekrutteringsleder i Technogarden.Foto: Håvard Fossen, InsideTelecom.no

– Hvis vi da ser ei mast som egner seg til å bruke til radiolinken, er det bare å taste inn posisjonen i Post- og teletilsynets nettsted finnsenderen.no og få beskjed om hvem som eier den. Neste skritt blir å få leid seg inn masta, noe som oftest går greit, sier Andersen.

Dekningstester neste?

Som det framgår av det vi har skrevet, er det i hovedsak oversikt over mulighet for mating av basestasjonene med bredbånd og plassering av master og basestasjoner som er anvendelsen av dronen nå. Men drømmen er å få til testing av selve mobilnettet seinere.

– Vi har allerede fått spørsmål fra mobiloperatørene om det er mulig å ta med utstyr på dronen som gjør det mulig å teste selve mobildekningen, rett og slett å ta med opp en basestasjon og måle hvordan signalene vil bevege seg i terrenget. Det hadde utvilsomt vært svært nyttig for operatørenes radioplanleggere. Dette er ikke mulig i dag, både på grunn av vektbegrensninger og energibehovet det vil skape. Men at slike sanntids-løsninger vil komme, skal man ikke se bort fra, sier Horstmark.

Stabil flyvning

Kai Nybakk (venstre) styrer videokameraet, Morten Henden Aamot (høyre), flyr selve dronen.Foto: Håvard Fossen, InsideTelecom.no

De to pilotene forteller at de åtte motorene med tilhørende rotorer gir svært stabil flyving.

– Om to motorer stopper, kan vi fortsatt lande dronen. I alle fall om det ikke er to motorer ved siden av hverandre som svikter, sier de to pilotene som er sertifiserte både på utstyret og for å ta bilder fra høyden i kommersiell hensikt.

Oktokopteret har også GPS og gyroskop for å kunne holde seg i en bestemt posisjon. Før flyvning sjekker pilotene at det er kontakt med minst sju GPS-satellitter. Under testen de gjør for journalistene i søsternettstedene Inside Telecom og Hardware.no har dronen kontakt med 13 satellitter.

Bruk av droner for å undersøke infrastruktur er allerede kjent for eiere av elektrisitetsnett i Norge. Technogarden tror det vil komme mange flere anvendelser av slike droner i årene som kommer. I tillegg til Cinestar som her er beskrevet har de et enmanns-operert oktokopter som egner seg best til å ta høyoppløste stillbilder.

To piloter nødvendig

Foto: Håvard Fossen, InsideTelecom.no

– Det er helt nødvendig å være to piloter når du skal ta opp video. En for å fly og en for å filme, sier de to.

Under testen står seniorrådgiver og pilot Kai Nybakk foran en skjerm der videostrømmen fra dronen vises i sanntid. Strømmen er selvsagt i lav oppløsning, mens det høyoppløste videoopptaket lagres i minnebrikken i kameraet om bord. Selve kameraet er ikke en del av oktokopteret, men kan skiftes ut når bedre modeller kommer på markedet. Akkurat i dag benytter pilotene et Sony-kamera, hovedsakelig fordi det har flytende linse, noe som fjerner vibrasjonene motorer og rotorer nødvendigvis skaper.

Riggen der kameraet henger er gyrostabilisert, slik at det holder seg i vater selv om dronen vingler litt i vinden. De opplyser for øvrig at dette er en godværsjobb. I dagens versjon er det lite aktuelt å fly i snø eller regn, fordi mye av elektronikken ligger uskjermet.

Selv om oktokopteret i prinsippet kan programmeres til å fly selv og vende tilbake til start når oppdraget er utført eller batterikapasiteten går under en viss verdi, foretrekker pilotene å ha dronen i synsfeltet under hele operasjonen og å lande det manuelt. Presisjonen ved automatisk landing er ikke god nok ved ujevnt underlag, forteller de. Dette gir i praksis en rekkevidde på 500 meter før dronen blir for liten på himmelen til å observeres visuelt. Flytiden er avhengig av vekten på lasten, men oppgis av Technogarden til typisk 11-12 minutter før det må ned for batteriskift.

Det er mye infrastruktur som kan trenge litt oppgradering:
Telenor vil gi Norge verdens beste nett »

Les også
Denne kameradronen kan du bære på håndleddet
Les også
Stor guide: Fra NMT til 3G og 5G
Les også
Gaffatape, 3G og film på hytta
Les også
Slik skal du få lynrask 4G i tunnelene
annonse