Forbrukerrådet ut mot norsk bredbåndsbransje

Krever handling mot høye priser og lav valgfrihet.

Anders Brattensborg Smedsrud

7. mai 2021, 15:10

Lagre artikkel

Forbrukerrådet roper varsku om det norske bredbåndsmarkedet og krever endringer for bransjen.

Interesseorganisasjonen viser til funnene som er gjort i en ny stortingsmelding. Der fremkommer det at kun en av tre kunder kan velge mellom flere bredbåndstilbydere. Det slås dessuten fast at norske bredbåndskunder betaler betraktelig mer for tjenesten enn forbrukere i landene rundt oss gjør.

Du kan lese bransjeaktørenes tilsvar på kritikken fra Forbrukerrådet lenger ned i saken.

– Norske fibernett er inne i en «gullalder», og det har vært en veldig god utbygging gjennom flere år. Samtidig preges markedet av svært begrenset valgfrihet på høye hastigheter og lav kundetilfredshet, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Finn Myrstad i deres pressemelding.

Nå ber Forbrukerrådet Stortinget følge opp meldingen med effektive tiltak som bedrer konkurransen i markedet.

Blant annet bes Stortinget se på Telenors vilkår for utleie av fibernettet sitt, og betingelsene som stilles til utbyggere som mottar støtte for utbygging i ulønnsomme områder.

I dag er det slik at Telenor, på grunn av sin markedsposisjon, må stille sine bredbånd- og fiberlinjer til disposisjon for andre aktører. Denne ordningen er imidlertid ikke god nok, mener Forbrukerrådet, som viser til at det er få som benytter seg av mulighetene den gir i dag.

Derfor vil Forbrukerrådet at Stortinget skal se på prisene og betingelsene Telenor kan sette for å slippe til andre i deres infrastruktur:

– Det ville gitt mer konkurranse i flere lokale og regionale monopoler, sier Myrstad, som mener det ikke kan være slik at vi for alltid er bundet til den som først la fiberen i grøfta.

Han påpeker samtidig at det finnes mange områder der Telenor ikke eier fibernett:

– Vi er prisgitt de som tilbyr fiber der vi bor, om det er Telenor eller andre, og dette bør være utgangspunktet når man ser på markedsmakt og behov for regulering.

Av stortingsmeldingen kommer det frem at 89 prosent av norske husstander hadde tilbud om minst 100 Mbit/s bredbånd ved midten av 2020, mot bare 63 prosent i 2013. Tallet estimeres å ha bikket 90 prosent ved årsskiftet.

Kommersielle aktører bygger gjerne først ut i områder der det er mest lønnsomt, som i tettbygde og sentrale strøk. Derfor gir staten offentlige tilskudd for utbygging i ulønnsomme områder, ofte de med spredt bosetning.

I spredtbygde strøk har også husstander med tilbud om fiberbredbånd vokst fra 11 prosent i 2013, til 55 prosent i 2020.

Selv om støtteordninger har fått fart på utbyggingen over hele landet, mener Forbrukerrådet det bør legges bedre til rette for økt konkurranse og flere tilbydere i disse nettene som er bygget med offentlig støtte:

– Dagens regelverk setter krav til at fibernett som bygges med offentlig støtte skal være åpent for flere aktører. Etter det vi kjenner til, skjer dette i svært liten grad. Statlig og kommunal støtte til bredbåndsutbygging bør gis med vilkår som sikrer at forbrukerne i slike områder ikke får høyere priser eller dårligere kvalitet enn steder med virksom konkurranse, påpeker Myrstad.

Regjeringen har varslet at de vil etablere en portal som skal gi forbrukere større oversikt over tilbud og priser i ulike områder. Det arbeidet er noe Forbrukerrådet gir tommel opp til og håper skyter fart.

Lyse, som både eier infrastruktur og blant annet leverer underholdning og nettjenester gjennom Altibox, reagerer kraftig på hvordan Forbrukerrådet tolker funnene i den nye stortingsmeldingen:

– I stortingsmeldingen slås det fast at den norske modellen, med en kundedrevet markedsbasert utbygging, har vært en suksess og at det er gode grunner til å fortsette på samme måte, sier kommunikasjonsansvarlig Andreas Veggeland.

Han påpeker at meldingen viser at forbrukere over tid har fått økt kvalitet på tjenestene, i hovedsak ved vesentlig høyere overføringshastighet.

Videre er Veggeland helt uenig i Forbrukerrådets fremstilling av at nordmenn betaler for mye for bredbånd, og viser blant annet til at vi betaler vesentlig lavere etableringsgebyrer, om noen, enn i våre naboland.

– Unntaket må være Danmark, som er mindre enn Finnmark fylke, stort sett sand og helt flatt, påpeker han, og minner om Norges utfordrende topografi og bosetningsmønster.

Den løpende kostnaden kan også godt forsvares, mener Veggeland, som mimrer tilbake til 2005 da man betalte 500 kroner for 5–10 Mbit/s.

– Nå er vi kommet til 2021, og prisen på en 150/150-linje er ca. 700 kroner. Når man tar hensyn til inflasjonen har prisene i praksis stått stille. Når vi i tillegg tenker på at produktet kundene tilbys nå er minst 15 ganger raskere enn i 2005, med de ekstra investeringskostnader det innebærer på nettverksutstyr og på fiberinfrastruktur, mener vi vår prising er fornuftig.

Veggeland tilbakeviser også kontant kritikken som kommer fra Forbrukerrådet angående lite valgfrihet i bredbåndsmarkedet, og hevder at bransjen, om man hadde fulgt deres råd, ville vært mer opptatt av å konkurrere på den samme gamle kobberinfrastrukturen fremfor å finne nye teknologiske løsninger til beste for forbrukerne.

Han trekker også frem et sitat fra en uavhengig prisundersøkelse som siteres i stortingsmeldingen. Der heter deg seg at «undersøkelsen finner ikke klare indikasjoner på at det er store prisforskjeller mellom ulike deler av landet (…).

Dette sier riktignok ingen ting om prisforskjellene til våre naboland, som er et av hovedargumentene til Forbrukerrådet, men her viser Veggeland til at bransjen uansett må passe på hva de gjør fremover, ettersom blant annet 5G-utbyggingen har potensial til å konkurrere mot fast bredbåndstilknytning for mange husholdninger og gi mange flere valgmuligheter.

– Forbrukerrådet har feil oppfatning av situasjonen i dag. De kommer med feil medisin til feil tid og forslaget vil skade forbrukernes interesser, sier IKT-Norges Øyvind Husby.

– 530.000 nordmenn har ikke skikkelig bredbånd i dag. Og bredbånd er viktig for å være tilknyttet samfunnet, og for å hindre digitalt utenforskap som har blitt ekstra synlig nå under coronapandemien. Bredbåndet er også viktig for å sikre næringslivet vårt i distriktene.

– Derfor er en av Norges viktigste oppgaver nå å bli et «gigasamfunn» (der folk er oppkoblet til raske nettlinjer med såkalt gigabithastighet, journ.anm).

Husby påpeker at dette målet krever enorme investeringer fra næringslivet, særlig ettersom norsk kostnadsnivå for utbygging er blant de høyeste i verden.

Til tross for kostnadsnivået har vi klart å bygge blant verdens beste dekning og nett, sier Husby videre, og sender et stikk til de som ønsker mer regulering:

– Det var rekordinvesteringer blant private i bredbånd i fjor, og sammenlignet med det private har det offentlige nesten ikke investert i infrastrukturen vår.

– Så, fremfor å nå skape usikkerhet i den helt kritiske fasen vi nå er i med utbygging av spredtbygde områder, må vi heller forsterke dagens modell. Stiller vi spørsmålstegn ved den gir det risiko for alle nye utbygginger, og kan føre til at de som ikke har bredbånd eller fiber i dag ikke vil få det i det hele tatt.

Telia, som har blitt en stor aktør innen bredbånd og fiber etter at de kjøpte opp Get, er enige med bransjekollegaene i Lyse og standpunktet til IKT-Norge:

– Den politikken som er blitt ført i mange år har gitt Norge en verdensledende digital infrastruktur, både på mobil- og bredbåndssiden. Vi vil investere milliardbeløp i årene fremover for å modernisere hele vår bredbåndsinfrastruktur. For oss er selvsagt det viktigste at rammevilkårene for utbygging er forutsigbare og legger til rette for å bygge infrastruktur som skaper arbeidsplasser i hele landet og et mindre digitalt klasseskille, skriver informasjonssjef i Telia, Ellen Cecilie Scheen til oss på e-post.

Vi har kontaktet Telenor for en kommentar til Forbrukerrådets kritikk og oppdaterer saken når vi får svar.