Dette skal være «verdens beste spillprosessor»

Intel har lansert sin 12. generasjon Core-prosessor.

Vegar Jansen

Lagre artikkel

Intels nye og 12. generasjon Core-prosessorer, også kjent under navnet Alder Lake, er nå offisielt lansert. Mye om prosessoren er allerede kjent, takket være rykter og lekkasjer. Men det kan være greit å få fakta på bordet.

Å si at dette er en ny prosessor er på en måte en underdrivelse – her har Intel virkelig røsket seg løs og ryddet i sakene. Vi får en helt ny sokkel, en ny prosessorarkitektur, en ny måte å tenke kjerner på, et nytt brikkesett og støtte for helt ny RAM.

For å begynne med det mest opplagte, la oss ta en kjapp kikk på de modellene Intel står mer eller mindre klare med: Core i9-12900K/KF, Core i7-12700K/KF og Core i5-12600K/KF. Dette er i praksis seks forskjellige modeller, der «K»-modellene er utstyrt med integrert grafikkdel mens de litt mer prisvennlige «KF»-modellene krever at PC-en er utstyrt med et dedikert grafikkort.

Med unntak av grafikkdelen lister ikke Intel noen annen forskjell på prosessorene, så i tabellen under har vi satt K- og KF-variantene i samme kolonne.

Ja, her var det litt nytt, blant annet dette med P- og E-kjerner. Men først noen felles spesifikasjoner: Samtlige prosessorer har støtte for to minnekanaler og maksimum 128 GB RAM. Dette kan være enten DDR4 eller den nye DDR5.

Offisielt er maksimal støttet minnehastighet for DDR4 3200 Mbps, mens DDR5 er listet til 4800 Mbps.

En av de store nyhetene med Alder Lake-prosessorene er at de har noe Intel kaller en «hybrid arkitektur». Som betyr at de er utstyrt med to forskjellige typer prosessorkjerner: P- og E-kjerner. E står for effektivitet, mens P står for performance, altså ytelse.

Disse sitter på samme krets og deler dessuten L3-cache (det Intel kaller Smart Cache) med hverandre og grafikkdelen i prosessoren.

Effektivitetskjernene er av den svakere typen og er i hovedsak ment for lette jobber og bakgrunnsoppgaver. Disse kjernene bruker mindre strøm enn ytelsekjernene, som på sin side er ment å ta seg av de tyngre jobbene.

En del av prosessoren holder et øye med hver eneste prosesstråd. Intel kaller denne delen for Thread Director, og i samarbeid med operativsystemet finner den ut hvilke kjerner som skal jobbe med hvilke prosesstråder.

Dette skal bety både bedre ytelse og lavere strømforbruk enn tidligere prosessorgenerasjoner, ifølge Intel. Hvor godt dette faktisk fungerer, finner vi ut så fort vi får testet dette selv.

Men Intels egne tall nevner at ytelseskjernene i snitt sparker 19 prosent bedre fra seg enn forrige generasjon. Sammenlignet med Core i9-11900K skal det nye flaggskipet i9-12900K kunne levere tilsvarende ytelse og kun bruke omtrent en fjerdedel så mye strøm.

En annen sammenligning som benyttes er at en av de nye effektivitetskjernene har omtrent samme ytelse som en kjerne fra 10. generasjon Core (Comet Lake).

Samtidig er det verdt å merke seg at effektivitetskjernene ikke støtter Hyper-Threading, altså to samtidige prosesstråder. Det er det kun ytelseskjernene som gjør. Effektivitetskjernene kommer også alltid i blokker på fire, og kun Core i9-12900K/KF har fått åtte av disse.

Den nye hybridarkitekturen betyr likevel ikke at prosessoren vil være bedre på alle måter – noe har blitt ofret på fremskrittets alter for å få på plass den nye arkitekturen. Et eksempel er instruksjonssettet AVX-512. Det vil si at eldre prosessorer vil kunne jobbe mer effektivt med visse operasjoner, men stort sett skal altså Alder Lake være raskere.

Løsningen med to forskjellige typer prosessorkjerner krever som nevnt også at operativsystemet spiller på lag med prosessoren for å fungere best mulig. Ifølge Intel er det Windows 11 som per i dag utnytter arkitekturen best. Hvor stor forskjell det er ned til Windows 10 får vi se ved testing. Etter hvert kan vi også regne med at det kommer på plass bedre løsninger for andre operativsystemer som Linux.

Med hybridarkitekturen kan det også være en mulighet for at helt spesielle applikasjoner eller gamle spill ganske enkelt ikke vil fungere.

En helt ny prosessor kommer sjelden alene, og rundt Intels lansering sirkler det både ny terminologi og ny teknologi.

Selve prosessoren er bygd på det selskapet kaller «Intel 7», som ikke må forveksles med 7 nanometer. Fabrikasjonsprosessen het tidligere «10nm Enhanced SuperFin» og har ganske enkelt fått et nytt navn.

Men sokkelen er ny. Den kalles LGA 1700 og har – som navnet også forteller – 1700 kontaktpunkter mot hovedkortet. Det er 500 mer enn forrige generasjon, og betyr at prosessoren fysisk sett er større. Likevel vil en del av dagens kjøleløsninger kunne brukes med den nye sokkelen, vel å merke med en ny monteringsbrakett.

Den oppmerksomme leser vil også notere seg at Intel nå har dumpet den gamle betegnelsen TDP (thermal design power) for å beskrive strømforbruket. I stedet får vi base power og maximum turbo power – stadig oppgitt i watt. Strømforbruket ved tung belastning vil da ligge et sted mellom disse verdiene.

Dette med en ny minnestandard, altså DDR5, har vi vært innom. I tillegg kan prosessoren brukes med «gamle» DDR4, men de to standardene kan ikke brukes sammen eller om hverandre – hovedkortet vil enten kun ta DDR5 eller kun DDR4.

De fleste vil nok gå for den nye standarden dersom de først skal kjøpe alt nytt, men det kan være en måte å spare penger på dersom du sitter på store mengder DDR4-minne og vil oppdatere til Alder Lake.

En annen nyhet er bruken av PCIe 4.0 for brikkesettet og PCIe 5.0 for prosessoren. Dette betyr mer båndbredde for dagens kjappe enheter og åpner selvfølgelig dørene for annen teknologi som skulle trenge høyere hastigheter i fremtiden.

Alt dette krever selvfølgelig et nytt hovedkort med et nytt brikkesett: Intel Z690. Dette slippes nå sammen med den nye prosessoren.

Intel elsker tall og målinger, i hvert fall når de kan slå AMD i hodet med dette. Med 12. generasjon Core mener de selv å være (tilbake) på topp med «verdens beste spillprosessor».

Intel legger også en god del vekt på at den nye prosessoren skal være en anstendig overklokker. Samtlige modeller som nå slippes kan overklokkes, og Intel legger til rette for at det meste kan skrus og vris på. For folk som egentlig ikke har peiling på slikt kommer overklokkingsapplikasjonen Intel Extreme Tuning Utility med en «One-Click Overclocking»-knapp. Enkelt og greit.

Hvor godt prosessorene yter og eventuelt overklokker får vi komme tilbake til når det blir muligheter for testing.

Hva som er sikkert, er at AMD ikke vil la seg pille på nesen. Den gjengen har brukt de siste fem årene på å ta igjen Intels forsprang i prosessormarkedet, og over nyttår får den aldrende AM4-plattformen en siste oppdatering før det er duket for en helt ny plattform i løpet av 2022.

Les også

Apples nye Mac-brikke testet: Opptil 181 prosent raskere enn forgjengeren

21. okt. 2021