Hvordan utnytte 30 milliarder internettdingser
Microsoft har klare planer for hvordan de kan gjøre «Internet of things» til noe virkelig nyttig.
Lysaker/Tek.no: Hva er «tingenes Internett», eller IOT, som det kalles blant de innvidde?
Det enkle svaret er en verden der milliarder av dingser er koblet til Internett. I tillegg forutsettes det at dingsene leverer en eller annen form for informasjon som kan samles og bearbeides i en skytjeneste.
Mens noen av disse dingsene kan være enkle temperaturfølere, vibrasjonssensorer eller kameraer, kan andre være PC-er, biler, kassaapparater eller håndholdte spesialterminaler. Hver enkelt dings trenger ikke nødvendigvis å levere så mye data. Det er når alle de små bitene samles og bearbeides at systemet virkelig kan gi nyttig informasjon.
Må samarbeide med alle
Så hvordan kan man utnytte alle de data som skapes når mange milliarder enheter skal bidra med sitt? Det er den viktigste utfordringen for alle som jobber med det som nå bare kalles «Big Data».
I går var Microsofts Steve Teixeira i Oslo for å fortelle om hvordan Microsoft jobber med Big Data og «Internet of things» (IOT). Microsoft har utviklet en plattform de kaller Azure Intelligent System Service(s).
Teixeira sier Microsoft har jobbet med datafangst i 20 år allerede, men uten at det har vært særlig mye fokus på det. Internet of things og Big Data har fått oppmerksomhet i nyere tid, fordi det først nå er blitt virkelig billig og enkelt å produsere dingsene som skal utgjøre dette universet. Tilgangen til trådløse nett er bedre enn noen gang, og mange ser hvilke enorme besparelser som er mulig ved å bruke Big Data som verktøy for å kunne forutse ulike typer hendelser.
Azure er utviklet som et åpent system der målet er å få til felles standarder for datautveksling i Internet of things.
Systemene må ha høy sikkerhet
– Det er to viktige hindringer for Internet of things. Det ene er at systemet fragmenteres på grunn av mange proprietære løsninger. Det andre er at sikkerhetsløsningene ikke er gode nok. Ingen vil at private data skal komme på avveie, sier Teixeira.
Anslagene for hvor mange ting som skal være en del av Internet of things varierer kraftig. Microsoft tror det vil være 28 milliarder Internett-tilkoblede dingser i 2020. Gartner tror tallet kan bli det dobbelte.
Teixeira er ikke redd for at den eksplosive veksten i data skal tvinge systemene i kne. Han tror at de som produserer lagringsmedier vil være i stand til å dekke behovet for minne også i fremtiden. Han tror heller ikke de trådløse nettene eller mobilnettene vil slite med kapasitetsproblemer, selv om mye av det som samles inne er plasskrevende data i form av videofiler.
Muliggjør milliardbesparelser
Derimot tror han at analyse av store datamengder kan gi betydelige økonomiske besparelser på de fleste områder.
– Når du kan foreta en planlagt serviceoperasjon like før skaden skjer fremfor å måtte reparere akutt når noe er brutt sammen, kan du spare enorme summer, sier Teixeira, og viser til hvordan de ved hjelp av internettkoblede vibrasjonssensorer klarte å forutse når en rulletrapp i Londons undergrunn var i ferd med å bryte sammen. Da kunne den svake komponenten byttes ut i fred og ro mens det var stille på stasjonen, i stedet for at noen måtte rykke ut for å reparere trappen i rushtiden.
Innsamling av større datamengder fra ulike sensorer kan også brukes på andre områder. For eksempel bruker det norske fotball-landslaget slik teknologi i håp om å oppnå bedre resultater på fotballbanen >>
