Nyhet

– Norge har ikke god nok bredbånds-infrastruktur

Landets største bruker er kritisk.

Olaf Schjelderup (til venstre) i Norsk helsenett ønsker tre separate føringsveier til viktige punkter i nettet og hilser debatt om nasjonal infrastruktur velkommen.Foto: Eirik Helland Urke

Norsk helsenett er sannsynligvis landets største bruker av bredbåndsinfrastruktur, litt avhengig av hvordan man regner. Statsforetaket har nettleveranser på 3500 punkter, datasentre i Trondheim, Tromsø og snart i Oslo.

Totalt leveres tjenester til 250.000 brukere innen; spesialisthelsetjenesten, alle kommuner, 500 tannklinikker, alle apoteker og mer enn 98 prosent av allmennpraktiserende leger. Disse sender blant annet mer enn 600.000 meldinger per døgn, et tall som er økende.

Det siste som går ned

– Ingeniørene som planlegger dette nettet, må se 20 år fram i tid, sier Olaf Schjelderup, som har bakgrunn fra 17 år i Uninett.

Han beskriver den nasjonale fiberinfrastrukturen som nokså enkel. Norsk helsenett benytter i hovedsak transporttjenester fra Telenor og tildels Broadnet, men med tillegg fra enkelte andre aktører.

– De siste årene har vi ved flere anledninger sett at både primær og sekundær infrastruktur kan ryke samtidig. Vi ønsker oss fiber fra minst tre uavhengige retninger på de viktigste punktene. Samfunnet kommer til å bli helt avhengig av tjenestene i helsenettet, og disse må være blant det siste som går ned ved for eksempel katastrofer, sier Schjelderup.

Han ser gjerne at myndighetene tar et koordinerende medansvar for nasjonal infrastruktur, og at de bidrar økonomisk, sammen med operatørene, for å få bygd mer robuste nettverk.

Mangler kunnskap om nettverkene

For Schjelderup og kollegaene i Norsk helsenett er en av utfordringene at de ikke vet i detalj hvor føringsveiene går når de bestiller et samband fra en eller flere av aktørene.

– Det forekommer at ulike aktører går i samme traseer, og det er jo ikke negativt i seg selv – det reduserer jo sårbarheten. Men det fordrer at kunden ikke tar for gitt at sårbarheten reduseres bare ved å velge to leverandører. Men dette er jo ikke informasjon som ligger åpent. Det bør den heller ikke gjøre, av sikkerhetshensyn. Men skal vi kunne ta ansvar for å bygge et sikkert helsenett, er vi likevel nødt til å ta ansvar for å vite hvor føringsveiene noenlunde befinner seg og hvor de overlapper, sier han, og legger til at et godt samarbeid med infrastruktureier da blir svært viktig.

Schjelderup hilser velkommen en diskusjon om nasjonal infrastruktur, slik Venstre nå foreslår for Stortinget og regjeringen.

– Det er kjempebra om myndighetene tar et medansvar for å skape en robust, nasjonal infrastruktur. Det bør selvsagt skje på en slik måte at de kommersielle aktørene ikke mister grunnlag for den virksomheten de har bygd opp etter dereguleringen av telenettet. Vi ønsker oss mer infrastruktur, og mener det trengs i så stort monn at det blir usannsynlig at større eller mindre områder mister kontakt med omverdenen og at tjenester i området slutter å virke, sier han.

Ruting er viktig

Schjelderup påpeker at det ikke bare er behov for mer fiber i uavhengige traseer, men også at det i større grad innføres ruting av dataene til nærmeste node langs korteste vei, kombinert med et antall tverrforbindelser mellom traseene.

– Det hjelper lite om du har fiber mellom mellom to nærliggende byer dersom trafikken rutes via en langstrakt stjernestruktur mot eksempelvis Oslo. En feil i Oslo eller på vei dit, vil da påvirke dataforbindelsene også lokalt. Slik har det vært mye av tidligere, selv om aktørene de siste årene har begynt å bli flinkere også på dette området, sier han og ønsker seg egentlig internettprotokollene direkte på det optiske laget. Det vil kunne redusere antallet nettverkselementer og dermed mulighetene for feil.

Han forteller at det nok er mange alternative føringsveier for fiber inn til de store byene, men at det er for mange mindre byer som ikke har mer enn to.

Minst tre føringsveier

– Hver by bør ha minst tre traseer og minst to sentrale noder. Med tanke på at det også utføres mye arbeid i nettene, er risikoen for stor for utfall, sier han.

I dag vet ikke kunden om han får økt sikkerhet for brudd ved kjøp av redundans fra to aktører. Disse kan leie og bytte fiber med hverandre og ligger mange steder i samme trase. Fortsatt gir det selvsagt ekstra sikkerhet ved enkelte typer utfall, eksempelvis ved elektroniske eller rutingmessige problemer hos en av aktørene, men ikke ved fysiske brudd på fiberne.

– Hovedpoenget her er at man må være klar over hva man får ved å skaffe seg kunnskap om leveransene av infrastruktur, dersom man selv skal bygge kritisk infrastruktur oppå denne. En annen sak er beredskapsmessige hensyn. Jeg mener vi bør ha så mye infrastruktur i Norge at dersom noen skulle forsøke å ødelegge den, må det være stor tvil om det i det hele tatt er mulig. Helsenettet blir utvilsomt stadig viktigere for befolkningen, men det er jo også slik at vi snart ikke kan handle de enkleste varer uten at nettet er oppe og går, sier han.

Telenor lager for tiden et nytt kjernenett:
De skal gi Nroge verdens beste nett »

annonse