Prisene faller i bedriftsmarkedet
NetCom og Tele 2 bekrefter prispress, men Telenor syns
prisene er lave nok.
I 2012 hadde nesten 700 000 av Norges 2,5 millioner arbeidstakere mobiltelefon betalt av arbeidsgiver. Dette er 28 prosent av den norske arbeidsstokken, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Prisene i bedriftsmarkedet har ikke falt i samme grad som prisene i privatmarkedet, og enkelte aktører hevder at bedriftene er lite interessert i pris når løsningene skal forhandles fram. NetCom-direktør August Baumann innrømmer imidlertid at selskapet begynner å merke et visst marginpress i bedriftsmarkedet:
– Jeg tror det er en smitteeffekt på gang her. Dersom bedriftssjefen ser at sønnen har lavere mobilutgifter enn de ansatte, vil konsekvensen av prisutviklingen i privatmarkedet være at han eller hun ønsker å reforhandle mobilavtalen sin, sier Baumann til vårt søsternettsted Inside Telecom.
Telenors norgessjef Berit Svendsen mener prisene i bedriftsmarkedet allerede er lave:
– Vi har allerede veldig lave priser til storkunder. Offentlig sektor er veldig flinke til å presse prisene gjennom anbudsrunder, sa Svendsen ved Telenors siste resultatpresentasjon.
Skatteregler motiverer til høyt forbruk
Tele2 bekrefter imidlertid at gjennomsnittlig inntekt per kunder, såkalt arpu, er høyere i bedriftsmarkedet enn i privatmarkedet. Også Tele2 ser tendensen med fallende priser, både i privat- og bedriftsmarkedet.
– Tallene for både bedrift og privat har gått ned hvis vi ser det i et toårsperspektiv. Arpu bedrift ligger generelt høyere enn arpu privat. Dette skyldes blant annet at bedriftskunder bruker smarttelefonen mer enn privatkunder - og da særlig data - samt at bedrifter etterspør flere og mer helhetlige kommunikasjonsløsninger og -tjenester enn privatkunder, sier informasjonsdirektør Henning Lunde i Tele2 til Mobilen.no.
Fram til i dag er det bedriftsmarkedet som har drevet veksten i mobildata. Tall fra post- og teletilsynet viser at i begynnelsen av 2012 var bare 22 prosent av abonnementene med datapakke registrert på privatpersoner.
Siden 2006 har Norge hatt et system for fordelsbeskatning av privat bruk av arbeidsgivers mobil som gjør at den ansatte skattes likt uansett privat forbruk. Dette gjør at mange opplever at det lønner seg å bruke mest mulig, uten å ha noe insentiv til å holde kontroll på forbruket. For norske bedrifter innebærer dette høyere mobilutgifter enn nødvendig. Likevel er det få bedrifter som etterspør noen som helst oversikt over de ansattes private forbruk.
Har ikke kontroll på forbruket
Telenor har en løsning som kalles Fakturakontroll, der ansatte med fast arbeidstid kan faktureres for bruk som skjer utenom arbeidstid. Verken NetCom eller Tele2 har tilsvarende løsninger.
– Per i dag er ikke dette etterspurt blant våre kunder. Noen bruker spesifisert faktura og skiller ut selv, men stort sett er dette for å holde kontroll på unormalt stort forbruk, sier Henning Lunde i Tele2 til Mobilen.no.
Når det gjelder datatrafikk har ingen av selskapene noen mulighet for å skille mellom jobbrelatert aktivitet og datatrafikk generert av private applikasjoner som Facebook og Instagram.
Informasjonssjef Kristin Tønnesen i Telenor mener at bedriftenes behov for kontroll og oversikt øker i takt med bruken av innholdstjenester.
– Prisene og prisstrukturen har endret seg mye, blant annet med stort tilbud av pakkeløsninger med inkludert tale-, sms- og datamengde. Med dette har nok bedriftene blitt mer komfortable med at de ansatte bruker telefonen også privat. Bruken av mobil data gjennom ulike innholdstjenester øker, og det blir derfor stadig mer aktuelt for bedriftene å få kontroll på hva som er jobbrelatert og hva som er privat bruk, sier Tønnesen til Mobilen.no.
Ifølge Tønnesen gjør denne utviklingen at Telenor ser på nye måter for å gi bedriftene bedre kontroll over mobilbruken. Tele2 vil også vurdere å lage en løsning for fakturakontroll hvis kundene etterspør dette.
Mister populære tilleggstjenester
NetComs informasjonsdirektør Øyvind Vederhus peker på en annen problemstilling knyttet til bedriftsabonnement. Flere populære tilleggstjenester, som NetComs Spotify-tilbud, er ofte ikke tilgjengelige for bedriftskunder. Dagens skatteregler gjør at alle tjenester utover vanlig telefoni, SMS og data skal innrapporteres som inntekt for arbeidstakeren og beskattes deretter. Dette er tungvint for bedriften, og mange arbeidstakere oppfordres derfor til å unngå å bruke SMS-tjenester til å for eksempel stemme i Idol.
– Fra brukerens ståsted kan det oppleves som urettferdig at man ikke har samme tilgang til tilleggstjenester som privatkundene får. Forklaringen ligger i skatteregler og bedriftens behov, men vi er stadig i kontakt med kunder som opplever dette som urettferdig, sier Vederhus til Mobilen.no.
Les også: NetCom blir et "dataselskap"
