– Rullestolbrukerne må slite for å få ladet

Tusener av ladere i Norge, men nesten ingen er tilpasset bevegelseshemmede.

Slik så det ut da Ulvseth skulle lade i Setesdal - laderen tilhører Recharge, og Ulvseth mener den bør bygges om. Recharge sier de uansett vurderer laderne på strekningen Kristiansand - Hovden for ombygging, siden de også bør byttes ut med raskere versjoner. Da ser selskapet også på tilgjengelighet for bevegelseshemmede.

Elektriske biler er en viktig del av det grønne skiftet. Men for én gruppe kan det være ekstra problematisk. For bevegelseshemmede kan det kreve ekstra plass å komme ut av bilen og store betongterskler kan være vanskelige å forsere.

Leder for Norges Handicapforbund i Agder, Freddy Ulvseth, påpeker overfor Tek at overgang til elbil kan være problematisk for mange.

– Ut fra de jeg har pratet med som er avhengig av rullestol for å bevege seg knytter det seg spenning til om man kommer til laderen ved neste stopp eller ikke, forklarer Ulvseth, som delte av sine egne ladeerfaringer med elektrisk handicapbil på Facebook-gruppen Elbil i Norge.

Loven om såkalt «Universell utforming» handler om hvordan samfunnet skal gjøres tilgjengelig for alle – også de som for eksempel er avhengig av en rullestol i det daglige.

– Hindrer funksjonshemmede i å delta i det grønne skiftet

Etter en bilferie med en nykjøpt elektrisk Mercedes la Ulvseth ut bildene av sine erfaringer, og viser til at uten god nok bredde på parkeringsplassene blir det uråd for rullestolbrukere og bevegelseshemmede å komme seg inn og ut av bilene.

Han har også delt bilder av ladeautomater på høy sokkel, bygget inn i trange treskur.

– Det har gått litt fort i svingene

Disse ladeautomatene bygges ikke lenger, men de kan påtreffes rundtomkring. Betjeningen er høyt opp, og tilgang på automaten hindres av en høy terskel. I tillegg er det stolper rundt som skal hindre påkjørsel, og kan være i veien for brukere med bevegelseshemming.

– Er det et motsetningsforhold mellom bedre hc-løsninger og bedre tilgjengelighet på elbilladere?

– Ja, det har vært fokus på å bygge ut raskt, og da har det gått litt fort i svingene. Loven om universell utforming skal jo likevel følges, den er der for en grunn. Nå er det rullestolbrukerne som må slite med å få ladet, forklarer Ulvseth, som også har et løsningsforslag.

– Der det ikke er mulig å få til en universelt utformet lader bør det i det minste være mulig å få tilkalle hjelp. Ofte har selskapene en avtale med noen i nærheten om å rydde søppel og måke snø. Kunne de for eksempel fått til at funksjonshemmede som trenger hjelp til lading kan ringe et nummer for å få hjelp?

Fler enn 20.000 ladepunkter, men ...

I desember 2021 var det registrert 20792 ladepunkter i Norge, fordelt på 3283 ladestasjoner. 4000 av disse er hurtligladere som gir effekt over 50 kW.

14.339 ladere er basert på vanlig vekselstrøm, og av disse har 4201 vanlig stikkontakt (schuko).

Tallene kommer fra Nobil.no, som er et samarbeid mellom Elbilforeningen og statlige Enova, som gir tilskudd til omstilling. På sine Om-sider skriver de at «Hensikten er å samle all informasjon et sted for å gi økt kjennskap og tilgjengelighet til ladeinfrastrukturen for ladbare biler.».

Så hvor mange av disse nesten 3300 ladestasjonene har ladeplass egnet for bevegelseshemmede? I hvert fall to.

– Vi har ingen fullstendig oversikt over handikaptilpassede ladestasjoner, men vi har sett at på de nye ladestasjonene på Shell Tvedestrand og Shell Klett har man merket ladeplasser med HC-merke, som har ekstra god plass, forklarer Unni Berge, Leder Kommunikasjon og samfunn i Norsk Elbilforening.

Berge forklarer at de har fått tilbakemeldinger fra medlemmer om behovet for universell utforming, og har tatt det opp i møter med Statens vegvesen og Kommunal- og regionaldepartementet som del av arbeidet med ny ladestrategi som kommer i 2022.

– Vi har ikke fullstendig kunnskap om hva som må til for å sikre universell utforming, men vi har særlig spilt inn lengde og tyngde på kablene, høyde på betjeningen på laderen og god plass til å komme inn og ut av bilen, forteller Berge i en e-post til Tek.no.

Bygget om egen bil

Ulvseth på bilferie Danmark; «De har ikke tenkt på HC-elbiler som skal lade i Danmark heller», påpeker han i et innlegg på Facebook, og viser til at plassen er for smal, og skulle hatt skravert felt i midten, slik at rullestolbrukere og andre som trenger mer plass kommer seg inn og ut av bilene sine.

Ulvseth viser dessuten til at det vil komme mange flere elbiler på veiene som skal lades av bevegelseshemmede fremover. Nav skal tilby elbiler som alternativ for de såkalte «gruppe 2»-bilene fra 2025, omtalt hos Handikapnytt. Da er det snakk om mellomstore og store biler med plass til rullestolheis og ombygging for tilgjengelighet.

– Du er tidlig ute?

– Jeg er for frisk til å kunne søke på gruppe 2-bil - jeg klarer å gå litt. Så jeg har kjøpt bil selv, forklarer Ulvseth.

– Vi begynte med å kjøpe en elbil til kona og med den så opplevde vi det som så positivt med elbil at jeg var villig til å vurdere en selv.

På spørsmål om det er kostbart henvises det til drivstoffprisene.

– Jo, det er dyrt, men den gamle Mercedes Vianoen brukte ca. literen på mila, og når dieselen koster 19–20 kroner literen blir det ganske mye. Jeg kjører nok 30.000–40.000 kilometer i året, forklarer Ulvseth som har fått bygget om den elektriske Mercedes EQV-en sin selv.

– Det er viktig at laderen ikke bare er tilgjengelig, vi ber om at de bruker loven om universell utforming når de planlegger og bygger ladestasjoner. Vi ber også utbyggerne ta brukermedvirkning inn i planleggingen slik at det blir riktig fra starten av, avslutter Ulvseth som også understreker at Handicapforbundet kan bidra.

Ladebransjen svarer: - Ikke vært gode nok

Elise Thorvaldsen er kommunikasjonssjef og sjef for brukeropplevelser hos Recharge, tidligere Fortum Charge & Drive. Hun erkjenner problemet.

– Bransjen som helhet har en vei å gå når det gjelder universell utforming. Det inkluderer bilprodusenter, utstyrsprodusenter og oss ladeoperatører, sier hun, og viser til at det foreligger få standarder for en bransje som er såpass ung.

– Vi har ikke vært gode nok til å legge til rette for alle brukergrupper. Dette ønsker vi å gjøre noe med fremover, og vi vil jobbe med videreutvikling av hvordan våre ladestasjoner skal se ut i fremtiden. Her spiller universell utforming en stor rolle.

Thorvaldsen viser til at de alt har gjort noe - som å gjøre ladeinstrukser tilgjengelig på nett, så man ikke må bort til laderen for å forstå hvordan den brukes, og appstyrt start og stopp av lading, slik at brukeren ikke trenger å berøre skjermen. De har også fått oppheng for ladekablene der kabelen trekkes nedover i stedet for å løftes, slik at de blir enklere å håndtere.

– Alle lokasjoner som vi fremover utvider og bygger om vil bli vurdert med hensyn på tilgang for bevegelseshemmede, forteller Thorvaldsen.

Appbaserte løsninger påpekes likevel av Ulvseth som potensielt vanskelig for mennesker med dårlig finmotorikk, samtidig som han bekrefter at de fjærbelastede kablene er enklere å håndtere.

Elise Thorvaldsen er sjef for kundeopplevelser og kommunikasjon hos Recharge. Hun er tydelig på at bransjen ikke har vært god nok, men sier også at de ønsker å bli bedre. Å involvere brukerne inngår i planene for fremtidig utbygging.

Jobber med å bli bedre

Fremover viser Recharge til at plassering og tilgang ved parkering vil være et fokus, og at også bredde på plassene og mulighet for reserverte plasser for rullestolbrukere inngår i planene.

På spørsmålet om det er en motsetning mellom utbyggingstempo og handicap-tilgang på laderne, med brede parkeringsplasser som eksempel, bekrefter også Recharge at det kan være det.

– På mange ladesteder har vi bygd i samarbeid med partnere som allerede har et etablert servicested. Her kan tilgjengelig plass være en utfordring.

– Kan det løses på noe vis?, spurte vi - og henviste til Ulvseths forslag om hjelpenummer.

– Dette er en kjempegod idé, og noe som bør være mulig på mange ladesteder der vi har partnere med personell til stede. Dette er absolutt noe vi gjerne vil utvikle, svarer Thorvaldsen.

Vi henvendte oss også til Tesla for spørsmål vedrørende deres superladernettverk i Norge i forbindelse med denne saken. Teslas pressetalsmann Even Sandvold Roland forklarte at selskapet ikke ønsket å svare på våre spørsmål.

annonse