Nå er de første ståhjulingene på gatene
Dette har du lov til – og slik fungerer de.
Dagen i dag er datoen hvor du merker de første lovendringene som følge av høstens regjeringsskifte. Du kan kjøpe mer vin på tax-freen, spille poker, droppe fire uker av pappapermen og ta en skikkelig kort ferie - for å ta deg en walkabout neste år.
Med helt nye partier på toppen av landet har de små og rosenrøde endringene vært mange i dag. Saker av langt større betydning har for all del også stått på agendaen, men én av dagens mest omtalte endringene er at du nå – helt lovlig – kan kjøre ståhjuling, selvbalanserende kjøretøy, tohjuling, enhjuling eller hva du ønsker å kalle det, rundt om på norske veier og kontorlandskap.
Blant ståhjulingene er nok amerikanske Segway det mest kjente merke, og grytidlig på vei til jobb i hovedstaden kunne vi selv se at flere allerede har valgt å ta i bruk den nå lovlige doningen.
Som en sykkel
De elektriske ståhjulingene blir i utgangspunktet behandlet som en slags kobinasjon av en sykkel og moped: Du må være over 16 år for å kjøre den, du kan ikke være full, den har en maksimal tilatt topphastighet og den må ha både lys og bjelle.
Flere av de tekniske kravene er det importøren som er ansvarlig for at er oppfyllt, som at de elektriske komponentene har de rette godkjenningene. Det grunnleggende du trenger å tenke på er oppummert i faktaboksen til høyre.
Om du allerede har eller skal anskaffe deg en slik doning er det veitrafikklovens paragraf 23 som er hovedregelen du må ha i bakhodet når du freser rundt på gata. Denne sier kort fortalt at du må kjøre forsvarlig, og at du må kjøre forskriftsmessig. Om et uhell eller en farlig situasjon oppstår, er det disse to hovedprinsippene som gjelder.
I praksis har dette den betydningen at om du kjører ned noen på fortauet, så har du kjørt uforsvarlig. Om bremsene skulle slutte å fungere er du pliktig til å stoppe, fordi kjøretøyet ikke lenger er i forskriftsmessig stand.
Med disse forholdene avklart, kan du i stor grad bare å kjøre på det som er av asfalt og brosteiner rundt om kring – så lenge fartsgrensa på streknignen ikke overstiger 60 km/t. Du kan kjøre på fortauet, i sykkelfelt og i kollektivfelt, men du skal ikke forville deg inn på et fortau eller en gågate som er tettpakket av folk.
Pendlemiddel
Ståjulinger flest har en ganske god batterikapasitet, noe som gir dem muligheten til å transportere deg over gode avstander. Aftenposten «pendlet» i dag tidlig en strekning på rundt seks kilometer, fra Lysaker til Oslo sentrum med både oppover- og nedoverbakker, uten at deres offroad-Segway spiste mer snaut halvparten av batteriet. De fleste elektriske ståhjulinger kan lades fra en helt vanlig stikkontakt.
En ståhjuling av den typen har også muligheten til å ta deg ut på en skog- eller fjelltur, men i Norge er det forbudt å ta med seg slike doninger ut i marka.
Ståhjulingene har vært lovlige i flere andre land tidligere, og der brukes de gjerne som et pendlermiddel, på turistattraksjoner og inne på arbeidsplasser med store avstander.
«Går» på samme måte som deg
Selv om Segway gjerne er regnet som symbolet på en ståhjuling, finnes det mange forskjellige varianter. Både Segway og Ninebot har modeller med to hjul og en styrestang i midten, men det finnes også enhjulinger uten styrestang – for eksempel SoloWheel.
Prinsippet bak disse maskinene er uansett det samme; de tar deg fremover ved hjelp av elektriske motorer og hvordan du selv skifter vekten din. Lener du deg fremover går doningen fremover, og lener du deg bakover går den bakover. At kjøretøyet reagerer på denne måten er nok mye av årsaken til populæriteten, da det hverken trengs en gass- eller bremsespak, slik en scooter har.
Dette prinsippet er faktisk akkurat det samme som driver deg fremover når du går. Hvis du stiller deg rett opp og lener kroppen fremover, vil du etter all sannynlighet ikke smelle ansiktet i bakken. Istede vil hjernen din automatisk tvinge kroppen til å sette frem det ene beinet ditt. Lener du deg ennå lenger frem kommer det andre beinet etter, alt fordi væske på innsiden av øret ditt flytter på seg, noe som forteller hjernen din at du er ute av balanse.
Takket være en rekke gyroskop, servomotorer og et par små datamaskiner kan en ståhjuling dra deg frem etter akkurat de samme prinsippene. Når du lener deg fremover registrerer gyroskopet, doningens versjon av væsken i året ditt, at det er ute av balanse. For å gjenopprette balanse drar den så i gang hjulene, doningens versjon av bein, noe som så transporterer deg fremover.
Datamaskinene, hjernen, som trengs for å beregne hvor mye, og hvordan, hjulene skal rotere er faktisk ganske kraftige; gjerne kraftigere enn en normal PC. Posisjonen kan sjekkes opptil 100 ganger i sekundet, og hastigheten justeres like ofte – om det er nødvendig å endre den.
Lyst på en ståhjuling?
I Prisguide finner du de beste prisene »
Det finnes ennå større elektriske leketøy:
Vi har testet teknologien i elbilenes konge – Tesla Model S »
