Derfor sluttet Panasonic å lage plasma-TV-ene fansen elsket
Vi dro til Amsterdam og fikk selskapets tekniske sjef i tale.
Hardware.no/Amsterdam: Hvorvidt plasma- eller LCD-teknologien er den beste har vært grobunn for debatter det siste tiåret. Begge teknologiene har hatt sin tilhengerskare, men til syvende og sist var det LCD som kom ut av det som seierherre. Vendepunktet kom da Panasonic, frontfiguren for utviklingen av plasmateknologien, i 2013 bestemte seg for at nok var nok. Plasmaproduksjonen ble brått lagt ned.
For mange kom dette som en bombe, spesielt siden Panasonic det samme året hadde slapp en ny plasmamodell, ZT60, som ifølge selskapet selv var den første plasmaskjermen som overgikk den legendariske Kuro-skjermen fra Pioneer. Så hva fikk egentlig den japanske giganten til å gjøre helomvending, legge ned all produksjon av sitt hjertebarn, for så å kaste seg over i fiendebølgen?
Vi dro til Amsterdam for å ta en prat med Panasonics markedstekniske sjef for Europa, Gabor Szegner, og et av temaene vi hadde på hjertet var nettopp hvorfor selskapet valgte å droppe videre satsing på plasma.
– Svaret er sammensatt, men i korte trekk dreier det seg om en kombinasjon av økonomi, fysiske begrensninger og ikke minst energi, svarer han kryptisk. Heldigvis hadde han mer på hjertet.
Tok i bruk Pioneers ekspertise
Frem til 2008 var det Pioneer som stod for den beste bildekvaliteten. Med sin sagnomsuste Kuro-skjerm var det ingen som kunne tukte dem på sortnivå, og i dag kan vi trygt si at disse TV-ene var langt forut for sin tid. Det skulle ta Panasonic nærmere fem år etter at produksjonen av Kuro-skjermene stoppet, før de i 2013 klarte å lage en TV som var bedre.
"De klarte dog ikke bragden uten å fri til ekspertene som i 2008 lagde den beste plasmaskjermen verden hadde sett."
– Det er ingen hemmelighet at vi ansatte utviklerne som hadde jobbet med Pioneers plasmaskjermer, svarer Szegner.
Det at Pioneer bestemte seg for å droppe videre plasmasatsing tilbake i 2008 kom som et sjokk på mange. Grunnen til at de måtte legge ned produksjonen av sine gnistrende TV-er var at det kostet mer enn det smakte.
– Pioneers TV-er var veldig dyre å produsere, og prisen i butikken var derfor også høy. Selv om teknologien var meget bra, ble de rett og slett for dyre, forteller Szegner.
Frem til i fjor var det Panasonic som hadde tatt over stafettpinnen etter Pioneer, og var markedsledende på plasmaskjermer. Deres siste modell, ZT60, er av mange regnet som den beste TV-en som hittil er laget. Allikevel fant økonomispøkelset veien til japanernes korridorer, og det hjalp lite de hadde laget verdens beste skjerm.
– På verdensbasis hadde interessen for plasma vært dalende lenge, og spesielt det siste året fikk den et kraftig fall. For et så stort konsern som Panasonic var det viktig å tjene penger på teknologien, og det klarte ikke lenger plasmaskjermene å sørge for, forteller Szegner.
Kunne laget 4K-plasma
Allikevel er det interessant å vite hva som gjorde at selskapets plasmaskjermer ikke lenger var på alles lepper når de tross alt hadde den beste bildekvaliteten. Vi gir derfor ikke slipp på selskapets markedstekniske sjef i Europa.
– Det er to hovedgrunner til at plasmaskjermene fikk en nedgang i interesse. Siden 2010 har ikke lenger bildekvaliteten vært det aller viktigste for forbrukerne. De har blitt mer opptatt av hvor miljøvennlige TV-ene er, og ikke minst hvordan de ser ut, poengterer Szegner.
Det har vært et økt fokus på hvor mye strøm en TV trekker de siste årene. I kjølvannet av debatten om global oppvarming har skjermprodusentene blitt langt mer bevist på å lage strømgjerrige produkter. Blant annet har LED-belysning av LCD-TV-er bidratt til at strømmengden som trengs for å gi et godt bilde har blitt langt lavere de siste årene – en trend plasmaskjermene ikke har klart å henge med på.
– Plasmateknologien krever en del strøm, og det ble vanskelig å matche LCD på dette feltet. Vi kunne laget plasmaskjermer som hadde både 4K- og 8K-oppløsning, men hovedproblemet ville være at de hadde blitt svært strømtørste. Vi vet jo at det er mulig, for det har vi jo allerede vist frem i form av prototyper på blant annet IFA-messen, sier Szegner.
En annen grunn til at plasmaskjermene fikk en kraftig nedgang i interesse var på grunn av design. Mens LCD-TV-ene fikk rammer som ble stadig tynnere og nettere, hadde ikke plasma samme forutsetningene for å «slanke» seg på samme måte.
– Måten plasmateknologien fungerer på gjør at det er vanskeligere å lage like tynne og slanke TV-er som det vi kan med LCD-teknologien, forteller Szegner.
Selv om ikke alle produsentene i verden har lagt plasmaproduksjonen helt på hylla, er det på mange måter Panasonics beslutning om å stoppe samlebåndene som blir stående igjen som teknologiens endelige punktum.
Hva skal ta over for plasma?
Vi står sammen med Szegner i et gammelt bygg ved en av de mange kanalene i Amsterdam. Bak han står det en rekke nye TV-modeller som utgjør 2014-utvalget fra Panasonic. I rommet ved siden av står det montert en demovegg der de viser frem sine prototyper av OLED-TV-er. Dog vil ikke selskapet si noe spesifikt om hvilken av de to teknologiene som blir det store nye i fremtiden.
– Panasonic streber etter å lage en så god bildekvalitet som mulig. I Japan jobber teknikere med å forbedre både LCD og OLED, så den eneste plattformen vi nå kan utelukke i fremtiden er plasma, smiler Szegner.
Vi går inn til rommet der OLED-skjermene står. Men enn så lenge ser det ut til at LG ikke vil få konkurranse fra japanerne om den nye teknologien.
– Vi jobber fortsatt med å gjøre OLED-teknologien god nok til av vi kan tilby slike TV-er. Enn så lenge er det problemer med å få panelene stabile nok, både med tanke på feilproduksjon, men også når det kommer til levetid, forklarer Szegner.
«Plasma-ånden» lever videre
I år er det fullt fokus på LCD for Panasonic, teknologien de bare for noen måneder siden knivet mot med ZT60.
Selv om plasma er en saga blott for selskapet, lever fortsatt «plasma-ånden» videre i form av de som stod bak teknologien. For utviklerne som en gang jobbet for å lage plasma-modeller, har nå flere fingre med i spillet når det kommet til de nye LCD-modellene.
– Målet vårt er å komme oss opp på samme nivå med LCD-modellene som vi klarte med plasma. Derfor har vi engasjert de samme personene som jobbet med plasma til å videreutvikle LCD. De har jobbet med highend modellene våre, spesielt AX900, sier Szegner.
Den nye toppmodellen har fått en rekke nye funksjoner som skal være hjelpe til med å få samme gode bildekvalitet som plasmaskjermene.
– Jeg vil trekke frem tre nøkkelfunksjoner som gjør at AX900 nærmer seg bildekvaliteten til ZT60. Den har en meget god direkte belysning av panelet, der bildet er delt opp i 128 separate soner. Samtidig har vi jobbet med å få på plass en bedre fargebehandling av bildet. Det nye med denne TV-en er at du kan justere hvitbalansen meget nøyaktig, samtidig som lysstyrken er på 700 nits. Til slutt har vi en egen sortnivåforbedring, som analyserer hver eneste piksel og forbedrer sortnivået, poengterer Szegner.
Han hevder AX900 skal klare å matche plasma på en rekke områder, men allikevel må den forbedres ytterligere på et punkt for å hamle opp med ZT60.
– Vi nærmer oss og forskjellen er ikke stor. Vi har fortsatt litt å gå på i forhold til sortnivå, men nå nærmer vi oss med LCD-teknologien, avslutter Szegner.
Vet du hva OLED egentlig betyr?
Les vår guide der vi forklarer deg alt om den nye TV-teknologien »
Vi gjør oppmerksom på at reisen til Amsterdam ble dekket av Panasonic.
