Den nye nettleseren Vivaldi samler ikke data om deg
– Vi har tatt en bevisst beslutning og samler ikke bruksdata.
Intervju
Den nye norske nettleseren Vivaldi rykker stadig nærmere sin første ferdige utgave. Onsdag i forrige uke slapp den gamle Opera-sjefen, Jon S. Von Tetzchner en Beta-utgave av Vivaldi, og vi har både prøvekjørt den og slått av en prat med mannen bak.
— Det er på vei inn, forklarer Vivaldi-sjefen til oss da vi spør etter en funksjon vi savner i den nye nettleseren. Og gir på den måten umiddelbart inntrykk av et selskap som både er villige til å svare for seg og til å tilpasse seg fort.
Spørsmålet handlet om e-postdelen, som nettleseren fortsatt har, men som foreløpig ikke er aktiv. Den blir heller ikke klar til den endelige versjon 1.0 av nettleseren, men når den tid kommer får vi i hvert fall ta bort knappen som i dag leder til et tomt vindu.
Vi prøvekjørte Vivaldi allerede i januar. Her kan du se førsteinntrykkene våre av den nye nettleseren »
Gjør nesten alt valgfritt
"«When in doubt, make it an option»Jon S. Von Tetzchner"
Det høres kanskje ut som en pussig ting å lure på, men så er også brukertilpasning ett av Vivaldis viktigste knep for å rekruttere nye brukere. Brukere som ikke finner seg til rette i de glatte og, av og til, litt for enkle omgivelsene konkurrentene har å tilby.
Adresselinjen nederst? Det går fint. Bytte om på fargene i hele grensesnittet? Eller kanskje surfe uten grensesnitt? Det er i hvert fall lite vi kommer på som det ikke er mulig å gjøre om på i grensesnittet. Noe Von Tetzchner også bekrefter.
— «When in doubt, make it an option» er slagordet. Innimellom har vi en diskusjon som er helt naturlig, om dette er verdt en opsjon. Der er jeg veldig opptatt av at ja, vi skal ha en opsjon, forklarer han.
— Har du inntrykk av at det tar lang tid fra folk legger inn den grunnleggende nettleseren til de begynner å bruke tilpasningsmulighetene i den?
— Vi har ikke noen tall på det. Vi har tatt en bevisst beslutning. Vi vil ikke ha informasjon om det, og innhenter ikke bruksdata. Den eneste informasjonen vi får er hva slags type hardware det gjelder og hvor folk er, får vi forklart.
Frivillige sender inn både feilmelding og retting
Innspill til alle disse valgmulighetene får selskapet blant annet fra brukerne. Vivaldi har per i dag såvidt over 30 ansatte, men de har i tillegg 150 frivillige som jobber med alt fra oversettelser til rapportering av bugs. Disse kan være ganske dedikerte i sitt arbeid.
— Flere av de som hjelper oss er såpass tekniske, og browserkoden, altså selve grensesnittet, er HTML. Det skjer jo at folk ikke bare kommer med buggen, men med fiksen også. Det hender med jevne mellomrom, forklarer Vivaldi-sjefen.
— Vi er litt i den spesielle situasjonen at folk liker så godt det vi gjør at folk vil hjelpe oss. Vi har folk som bruker betydelig med tid til å hjelpe oss, både med å teste, lese brukerkommentarer og oversette.
Lang kø av endringer
— Vi som selskap ville ikke klart å få til disse tingene selv. Det at vi får alle disse frivillige som gjør ting for oss det er jo fantastisk. Jeg føler at når de er villige til å bruke av sin tid for å hjelpe oss, da skylder vi dem å gjøre det beste for dem også. Det er derfor slagordet «a browser for our friends» passer veldig bra.
— Hvor mange brukerønsker har dere samlet opp?
— Vi har flere tusen detaljer og ønsker som står på listen vår. Veldig ofte er det små detaljer, noen sier «hadde det ikke vært fint ...», og så gjør vi det. Det å legge inn disse små detaljene er en del av å se brukeren, å se at brukerne har forskjellige ønsker, og at vi må tilpasse oss, forklarer Tetzchner.
— Hvordan gir du slike tilbakemeldinger på enklest måte om du har noen?
— Via mail, og så er det veldig greit om folk legger ting inn i bugtracking-systemet vårt. Der kan du legge inn både ønsker om funksjonalitet og bugrapporter. I tillegg er det forumet på Vivaldi.net og kommentarfelt. Vi sender ut snapshots en gang i uken (oppdateringer med nyeste tilgjengelige kode, red. anm) og de aktive brukerne kommenterer gjerne der.
— Hvem er det som tar tak i disse ønskene når de kommer?
— Vi er noen stykker i selskapet som jobber med det ganske mye. Jeg bruker mye av min tid til å se på kommentarer. Alle ansatte jobber i det systemet på en eller annen måte. I tillegg har vi frivillige.
Betalte bokmerker?
En ting vi merket oss siden vi først tittet på Vivaldi i januar, er at bokmerkene ser ut til å i litt større grad være kommersielle. Utvalget er litt endret, og det har kommet til ett og annet bokmerke som leder direkte inn i en nettbutikk. Flesteparten går imidlertid til redaksjonelle nyhetsnettsteder.
— Har noen betalt for å få plassere disse bokmerkene her, og hvordan vil det bli fremover?, spør vi.
— Ja og nei. Vi har holdningen at vi skal inkludere et sett med bokmerker for å gjøre det enkelt for brukeren å sette i gang. De aller fleste av dem er ikke-kommersielle. Så er det en håndfull kanskje som genererer inntekt for oss.
— Er det slik det vil fortsette å være, eller kan man se for seg at det blir mer?
— Tanken er at det ikke skal være noe flertall. Det viktigste for oss er hva vi inkluderer, og så får vi se hva vi får betalt for. Vi tenker også at nyhetssider og tjenestesider som er nyttige for folk å ha, de vil vi jo ha med. Også har vi noen kommersielle sider som forhåpentligvis også er av interesse for brukeren. De kommersielle vil i større grad være betalt for.
— Er det det eneste man merker til den kommersielle delen av dette som bruker?
— Det vi tjener penger på er inkluderte bokmerker og søk. Det er ikke tenkt noen endringer på det, og i begge tilfeller vil du som bruker kunne overstyre våre valg.
Ikke lenge igjen til ferdig nettleser
Foreløpig kan ikke Von Tetzchner si noe om tidsskjemaet. Hverken for den ferdige utgaven av Vivaldi, eller for mobilutgaven som også står på planen.
— Det vi alltid svarer på det spørsmålet er at vi er klare når vi er klare. Vi opererer med interne datoer, men så kan vi finne ut at vi endrer dem. Det har vi gjort såpass ofte, og det er rett og slett basert på om vi føler dette er klart nok for brukeren, og hvordan tilbakemeldingene er fra brukerne. Jeg tror kvaliteten er viktigere enn datoen, men det er klart at det haster.
Han fortsetter likevel med å si at det neppe er veldig lenge igjen til den ferdige versjonen, ettersom tilbakemeldingene på den som nå er ute er såpass gode. Etter den tid kommer turen til småskjermene.
— Vi skal lage en mobilversjon. Da vi begynte hadde vi en vurdering på om vi klarte å gjøre mobilversjonen i parallell. Vi startet litt i den retning, men fant ut at det var visse problemstillinger rundt det. Så vi fant ut vi skulle vente litt med mobilversjonen til vi fikk ferdig PC-versjonen, forklarer han.
— Betyr det at dere har et skrog å jobbe videre på, slik at den kan komme fort?
— Når vi setter i gang finner vi ut litt mer. Vi har brukt en del tid på det, så det skal være mulig å gå fort frem. Men det er først når vi er kommet skikkelig i gang at vi vil se hvilke problemer vi møter på veien.
Foreløpig har selskapet altså kommet til Beta-versjonen som ble sluppet i forrige uke, men allerede er det snakk om en svært kapabel og kjapp nettleser å bruke.
Du kan laste ned Vivaldi fra selskapets egne nettsider.
En titt på Vivaldi
Vi tok en titt på Vivaldi da første tidlige utgave ble sluppet sist vinter. Nå er det ikke langt igjen til den er ute i ferdig utgave. Vi har prøvekjørt den nye Beta-versjonen og tatt skjermdumper underveis.
Vivaldi er basert på Google Chrome. Motoren er den samme, og den kan også bruke de samme utvidelsene som Googles nettleser bruker. Men å laste inn og å vise frem en nettside er kun en liten del av det en moderne nettleser skal gjøre.
Den skal også, bokstavelig talt, være rammen rundt surfeopplevelsen din. Og her er det mange ulike og inngåtte vaner blant brukerne. Nettopp å kunne tilpasse seg brukernes ønsker og vaner er Vivaldis uttalte mål, og det gir seg utslag blant annet i en massiv innstillingsmeny der du kan snu opp ned på det meste.
Du kan laste ned Vivaldi fra selskapets egne nettsider, eller bli med oss på en liten gjennomgang i skjermdumpene under.
Tilpasningsmulighetene har standardvalg som gjør at du ikke kommer til å drukne i valg som må tas ved første oppstart. I stedet er muligheten der om du vil vri og vende på noe. For eksempel kan et lite inputvindu fremkalles med F2-tasten.
Her kan du gå direkte til en aktiv fane, eller skrive enkle kommandoer til nettleseren. Ønsker du det kan du bytte snarvei til denne, og bruke F2 til noe annet.
Ikke så glad i tastatursnarveier, sier du? Hvis du jobber mest effektivt med mus kan du også bruke musebevegelser for å gjøre enkel navigering i nettleseren. Her får du ikke like mange valgmuligheter, men noen av de vanligste er med.
Jeg satte opp nettleseren med adressefelt nederst, og hurtiglenkene mine som linje rett over det igjen. Men du kan velge å ha det akkurat slik det passer deg. Legger du faneoversikten langs siden av skjermen får du opp forhåndsvisninger av innholdet. Også dette lar seg endre på.
En artig funksjon er at nettleseren tilpasser fargepalletten til sidene man surfer på. Så her på Tek.no får nettleseren et blågrønt utseende, mens VG.no gjør hele nettleseren rød. Igjen er dette også mulig å skru av.
Nettleseren oppleves ellers som svært rask i bruk, og selv om dette er en Beta-versjon vi har prøvekjørt er det lite her som minner oss om at dette er uferdig programvare. Det eneste tegnet vi har sett på at ikke alt er ferdig, er den tomme e-postfunksjonen som det vil bli mulig å skjule frem til løsningen bak er på plass.
En utfordring til meg selv
Jeg må selv innrømme å ha grodd fast i en nettleser. Jeg husker faktisk ikke helt hva slags verktøy jeg brukte før Firefox ble tilgjengelig. Sannsynligvis er det så lenge siden at jeg hoppet noenlunde sømløst over fra eldgamle Netscape.
Men Firefox er ikke lenger helt den Firefox som var. Den har blitt større, og er langt mindre stabil nå enn før. Jeg må ærlig innrømme at brukeropplevelsen Vivaldi tilbyr lokker, allerede såpass tidlig i prosessen. Som en utfordring til meg selv er derfor Vivaldi nå valgt som hovednettleser både på jobb og hjemme.
Overgangen kan lede til både bannskap og kjærlighetserklæringer, og høyst sannsynlig får du lese mer om akkurat det på inneværende nettsted.
Hvilken nettleser er din favoritt? Syng ut i kommentarfeltet under.
