Til hovedinnhold

Vil vi snart kunne fly?

Aldri før har så mange bygget flyvende biler. Det er bare et tidsspørsmål før de kommer.

Terrafugia Transition

Helt siden de første bilene ble tilgjenglige har det vært en våt drøm for mennesker å ta bilen til «det neste nivået», nemlig luften.

Nesten hver eneste science fiction film som noensinne er blitt laget har inneholdt en flyvende bil. Dessverre er film alltid virkelighet.

Men ifølge BBC er det ikke sikkert vi trenger å vente så mye lenger før film faktisk blir virkelighet.

Terrafugia Transition

I GARASJEN: For 300 000 dollar kan en Terrafugia Transition være din. Kanskje får du akkurat plass til den i garasjen.Foto: Terrafugia.com
PÅ VEIEN: Den flyvende bilen skal være fullt mulig, og lovlig, å ta ut på vanlige veier.Foto: Terrafugia.com
I LUFTEN: På noen minutter er Transition omgjort til et fly og klar for en tur i luften.

Blant er den amerikanske produsenten Terrafugia med sin Transition, ikke langt unna markedet, skal vi tro den britiske statskanalen.

Transition hadde sin første suksessfulle testflygning tidligere i år, og produsenten kan fortelle at deres flyvebil har en rekkevidde på hele 740 kilometer på en tank med drivstoff.

Prisen vil ligger på rundt 300 000 dollar, cirka 1,7 millioner norske, og Terrafugia håper at Transition vil være på markedet i løpet av 2012.

Sjåfører av bilen vil ha måtte gjennomført 20 godkjente pilottimer med instruktør.

Drømmen til selskapet er at man skal kunne bruke flyvebilen på veien, og når man ønsker det, kjøre til nærmeste flystripe og konvertere bilen om til et fly.

Men med en høyde på to meter, bredde på 2,3 meter og lengde på seks meter på bakken, kan det bli trøblete å lukeparkere doningen i sentrum.

I flymodus blir Transition åtte meter mellom vingene, mens høyden og lengden forblir det samme.

Prototypen ble vist fram under New York Auto Show tidligere i år, og etter den første testturen var Terrafugiasjefen Anna Mracek Dietrich i fyr og flamme.

- Det var en suksess, og et kritisk steg framover mot produksjonen og levering av Transition, kunne Anna fortelle.

PAL-V

Et nederlandsk firma er det som står neste «snart-klar-for-veien»-kjøretøy.

MINIHELIKOPTER: PAL-V har plass til minimalt med bagasje, og ser kanskje mest ut som et helikopter.Foto: PAL-V.COM
HURTIG: PAL-V har en toppfart på hele 180 kilometer på bakken, samme som i luften.Foto: PAL-V.COM

PAL-V, eller Personal Air And Landing Vehicle, er navnet og ser kanskje mer ut som et minihelikopter, enn en flyvende bil.

Ifølge BBC er PAL-V teknisk sett en autogyro, med en propell bak som gir den fremdrift og en propell på toppen som løfter den.

På bakken operer kjøretøyet med tre hjul, og har en toppfart på hele 180 kilometer i timen.

Rekkevidden til minihelikopteret er cirka 560 kilometer, og toppfarten i luften er på 97 knop (cirka 180 kilometer i timen).

Flere suksefulle testrunder er gjennomført, men det nederlandske firmaet som står bak PAL-V, jakter fortsatt på investorer til å få gjennomført hva de kaller «fødselen til en ny type kjøretøy».

Prislappen på en PAL-V ligger også på rundt 300 000 dollar.

myCopter

Selv om forslagene over er «like om hjørnet», er det andre som har tatt flyvende biler til et nytt nivå. Det EU støttede prosjektet myCopter presser menneskelig ingenørkunst til det ytterste.

FREMTIDEN?: myCopter håper doktor Michael Jump skal bli fremtiden.Foto: MYCOPTER.EU

Der de andre omtalte produsentene over har tatt utgangspunkt i en bil eller sykkel som vil kunne fly, har myCopter valgt å snu på oppgaven.

De vil heller utvikle et fly som kan kjøre som en bil.

- Dette prosjektet ser på hvordan flytransport vil kanskje utvikle seg de neste 150 årene, forteller doktor Michael Jump ved Liverpool University til BBC.

Prosjektet har støtt på en rekke utfordringer, spesielt da de i begynnelsen var spesielt opptatt av at fartøyet skulle se ut som en bil. Etter de forkastet den idéen, og snudde om på fartøyets utseende, har utviklerne fått en rekke nye idéer ned på papiret.

Et av forslagene er blant annet en hybrid av et småfly og helikopter (som på bildet over), med tre triangulære vinger som hver har en motor. Dette skal gi fartøyet stabilitet og sikkerhet, men det spesielle utseende har også en annen funksjon.

ENKEL: Målet er å gjøre maskinen så enkel å navigere som overhode mulig.Foto: MYCOPTER.EU

- Vi har gått for noe som vil klare en vertikal løft. Dette har vi gjort for at man skal slippe å dra til den lokale flyplassen hvor du vil kunne trenge en rullebane for å lette, forteller Jump.

Målet til teamet som jobber på prosjektet er å gjøre selve flyvningen så enkel og tilgjengelig for folk som overhodet mulig. Utviklerne har blant annet bygget en simulator i et labritorium i Liverpool, der de prøver ut den enkle teknologien de vil at fartøyet skal besitte. I simulatoren finnes det kun to spaker til å kontrollere maskinen, en til å styre høyde og en til å styre retningen.

Teamet vil ikke sette noe dato for når deres flyvemaskiner vil kunne være ute på markedet, men prosjektstøtten fra EU øper ut i 2014.

Hoverbike

Side3 har tidligere skrevet om australieren, Christopher Malloy, som ved hjelp av en BMW-motor og en spesialbygd ramme av karbonfiber, kom opp med Hoverbiker.

Malloy, en tidligere helikopterpilot og hobbyoppfinner, regner med at flygesykkelen vil nå en fart på rundt 270 kilometer i timen (150 knop) og en høyde på cirka 3000 meter (10.000 fot). Prototypen har imidlertid aldri vært mer enn en meter over bakken. I den nåværende testfasen, blir sykkelen stroppet fast til bakken.

- Vi vet ikke hundre prosent sikkert hva som vil skje under testingen, så stroppene er der for å ta høyde for det vi ikke kan forutse. Sykkelen er helt stabil og vil ikke tippe til siden, men vi vil helst ikke ødelegge prototypen dersom noe uforutsett skjer, har Malloy fortalt.

Hoverbike er 1,3 meter bred, tre meter lang og kun 55 centimeter høy.

Hoverbike kontrolleres ganske likt som en vanlig motorsykkel. For å gi gass, og løfte sykkelen fra bakken, vrir man på høyre håndtak. For å fly fremover, vris venstre håndtak fremover. Man kan også bakke, ved å vri håndtaket bakover.

For å svinge trenger du bare å presse styret ned til den siden du vil fly.

Hoverbiken har enda ikke gått til masseproduksjon, men du kan bestille en spesialbygd en for 80 000 australske dollar, rundt 476 000 norske kroner, på deres hjemmesider.

Frakt og levering kommer i tillegg.

En minimodell av sykkelen:

Aerofex

Men Christopher Malloy er ikke den eneste i verden som jobber med å utvikle en flygesykkel.

Det amerikanske selskapet Aerofex arbeider også med å utvikle en flygesykkel, og etter alt og dømme, ser ut til å har kommet litt lengre i utviklen en australieren.

Prototypen til selskapet har en toppfart på snaut 50 kilometer i timen, og flyr i en høyde på 4,5 meter, men det er en begrensning som er satt for å ivareta sikkerheten til piloten som tester kjøretøyet. Grunnlegger av Aerofex, Mark De Roche, kan fortelle at tidligere modeller fløy så fort som et helikopter.

KONSEPT: En av de første konseptskissene til Aerofex flygesykkel viser allerede pilotens posisjon på sykkelen.Foto: Aerofex.com
TØFF: Men ikke forvent at denne dukker opp på veien med det første. Selskapet bak ønsker først og fremst å bruke teknologien til å uvikle ubemannede droner og arbeidshester til landbruket eller redningsaksjoner i ulendt terreng.Foto: Aerofex.com

Doningen til Aerofex flyr ved hjelp av to rotorer, ikke ulikt et helikopter. Siden rotorene er mindre og innkapslet, er ikke flygesykkelen like effektiv som et helikopter, men vesentlig sikrere og lettere å manøvrere i trange områder.

Piloten kontrollerer flygesykkelen i stor grad ved hjelp av sin egen kroppsvekt. Siden balansekontrollen er mekanisk, utelukker det avansert elektronikk og programvare som både kan feile og øke vanskelighetsgraden for å fly.

Dessverre har ikke Aerofex umiddelbare planer om å utvikle flygesykkelen for kommersiell bruk, men skal heller ønske å bruke teknologien til å uvikle ubemannede droner og som arbeidshester i landbruket eller i redningsaksjoner i ulendt terreng.

Kul er den i hvert fall, og en ny og forbedret modell av kjøretøyet skal være klart for testing i løpet av oktober 2012. En ubemannet drone skal være klar mot slutten av 2013.

Sikkerhet det største problemet

Med andre ord, teknologien til å masseprodusere flyvende biler eller sykler til allmennheten er altså ikke så langt unna som man kanskje skulle tro.

Spørsmålene stilles heller rundt lovverket rundt bruken av disse flyvende kjøretøyene.

For hvem vil for eksempel bestemme hvor disse flyvende fartøyene vil kunne fly? Hvem ha kontroll over dem i luften (i hvert fall ikke Avinor)? Vil de forstyrre luftrommet til fly? Hvordan vil vi stoppe fylleflyvning? Hvor mye trening burde en person ha før han setter seg bak spakene/rattet?

Spørsmålene rundt den praktiske bruken er mange, og som doktor Martin Jump sier:

- Teknologien er den enkle biten.

Les også
Flyvende bil letter og lander selv
Les også
Her er barnevogna som går i 80 km/t
Les også
Kjører raskere enn en pistolkule
Les også
I framtiden flyr vi gjennom rør
Les også
Denne bilen kan vise film på veggen
Les også
USAs krigsskip kan drives av sjøvann
annonse