Tek.no

Nyhet Tsjernobyl - 30 år etter

Tsjernobyl (og Norge) 30 år etter smellet

Verden opplevde en stor ulykke, men kanskje ikke helt slik du trodde.

Montasje: Tek.no/Shutterstock
22 Jan 2016 18:10

I år er det 30 år siden den utenkelige katastrofen: 26. april 1986, rett før 02:00, eksploderte Reaktor 4 i det enorme kjernekraftverket ved byen Tsjernobyl. Her er del 2 om hva som virkelig skjedde.

I 1989 besøkte jeg det enorme kjernekraftanlegget Tsjernobyl utenfor landsbyen med samme navn. Her kan du lese om de første årene etter katastrofen, mens denne artikkelen tar for seg hva som skjedde senere.

Full forvirring

I desember 1989 besøker jeg Reaktor 3, som i likhet med Reaktor 1 og 2 fremdeles produserer elektrisitet for harde livet. Det er overhodet ikke snakk om å stenge noen av dem.

– Det eneste alternativet til kjernekraft som Sovjetunionen har i dag, er sikker kjernekraft, sier sjefsforsker ved anlegget, Vladimir Babesjko.

Vi går inn til kontrollrommet. Betjeningspanelene og instrumentene er nærmest forhistoriske. Gangene mellom de ulike avdelingene av anlegget er dekket av plast, så du går ofte inne i en gjennomsiktig tunnel. Det er åpenbart at det fremdeles står igjen mye rengjøring, dekontaminering og vedlikehold – tre år etter eksplosjonen.

Tiden etter ulykken ved Tsjernobyl var preget av diametralt motstridende opplysninger om hvor mange som ble skadet eller døde. Dette skjøt bare fart fra 1990 og utover, mens journalister forsøkte å overgå hverandre i sensasjonshistorier og ”glasnost” (åpenhet) ble implementert. En forsker ved Institutt for energiteknikk (omdøpt fra Institutt for atomenergi) fortalte meg at han fikk følgende spørsmål på denne tiden: «Er det sant at én kaffekopp med plutonium kan drepe alle mennesker på planeten?». Forskeren nølte, og svarte så: «Jo, forsåvidt er det kanskje like sant som at Stillehavet kan drukne alle menneskene på Jorden. Men for å være ærlig er det ingen som vet hvor dødelig plutonium er. For hittil har ingen dødd av stoffet.»

Tsjernobyl-reaktoren forurenset primært med radioaktivt cesium, men heller ikke her finnes det en teoretisk«dødelighets-statistikk». Årsaken er at slik forurensing er ekstremt sjelden. Radioaktivt plutonium spres nær sagt bare fra fusjonsbomber, eller det vi ofte kaller «hydrogenbomber». Dette var den andre generasjons kjernefysiske ladninger, og de ble stadig mer effektive i løpet av 1980-tallet. De var, og er, avhengige av kjernefysiske reaktorer for å produsere råmaterialene til bomber.

Men det er en helt annen historie, selv om radioaktive isotoper fra dette grunnstoffet også ble spredt fra Tsjernobyl-reaktoren.

En nøytral rapport - 20 år senere

Ut over på 1990-tallet fortsatte det å dukke opp groteske bilder av misdannede mennesker og dyr. Felles for alle var at de var enten bevisst forfalskede eller udokumenterte. Det hjalp ikke at forskere poengterte at slike mutasjoner var praktisk talt umulig å få til med stråling, og at det alltid vil dukke opp en viss prosentandel misdannede dyr og mennesker grunnet blant annet innavl, uheldig genetikk, vanskjøtsel og forgiftninger. I en kort periode ble faktisk samtlige dødsfall i området oppført som «Tsjernobyl-relaterte». Årsaken til dette ble sagt å være misforståelser i byråkratiet, men vi kan like gjerne tenke oss at noen ønsket å skaffe mer bistand til landet. Ville vi noen gang få noen mer edruelige svar fra nøytrale instanser?

Svarene kom i 2006, 20 år etter ulykken. Da ble det utgitt en stor rapport fra The Chernobyl Forum, bestående av sju FN-organisasjoner, Verdensbanken, Hviterussland, Russland og Ukraina. Rapporten oppsummerte resultater av undersøkelser foretatt fra 2003 til 2005, men gikk også inn i tidligere hendelser. Den slår innledningsvis fast at ulykken var den aller største innen kjernekraftens historie. Deretter oppsummeres tapstallene:

«Ikke uventet var det de som var til stede under eksplosjonen, og brannen etterpå, som fikk de sterkeste stråledosene. Dette dreide seg om ca 1000 personer, og noen av dem døde av dette» (ca 30, journ. anm.)

Totalt ble mer enn 600 000 mennesker som jobbet med berging og rydding utsatt for stråling, men for det meste var dette lave doser. Over fem millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Ukraina fikk forhøyde stråledoser, men disse var ikke særlig større enn den naturlige bakgrunnsstrålingen. Flytting av folk fra de mest forurensede områdene reduserte i stor grad at folk ble utsatt for stråling, men, som det heter i rapporten:

«Likevel var ulykken en menneskelig tragedie, og hadde vesentlige miljømessige, helsemessige og sosioøkonomiske virkninger.»

Hvor mange døde egentlig?

sitat"I en kort periode ble faktisk samtlige dødsfall i området oppført som «Tsjernobyl-relaterte»"

De tallene som var så bekreftet som det var mulig i 2006, var at 134 brannfolk og andre som jobbet med nødhjelp, fikk akutt strålesyke – ofte komplisert av sterk betastråling, brannsår og infeksjoner. Som et resultat døde 26 mennesker i 1986. Ytterligere to personer døde ved Reaktor 4 av andre årsaker enn stråling, og én døde sannsynligvis av hjerteinfarkt. 19 til i gruppen har dødd mellom 1987 og 2004 av ulike årsaker, men ikke nødvendigvis av radioaktivitet – og i noen tilfeller; definitivt ikke.

I resten av befolkningen som ble eksponert for nedfall ble ingen akutt strålesyke, og ingen dødsfall ble registrert, siden strålingsdosene var relativt lave.

Pripjat var den niende ”kjernefysiske byen” i Sovjetunionen, og hadde sitt egen våpenskjold. I motsetning til i Vesten, var de fleste sovjetborgerne positive til kjernekraft – i hvert fall inntil Tsjernobyl-ulykken….

Langtidsvirkningene er derimot mer usikre. Rapporten tar for seg ulike kreftformer, og i det fleste tilfellene (leukemi, lungekreft etc.) mener forskerne at en eventuell økning av krefttilfeller ikke vil kunne isoleres fra kreft med andre årsaker – tallene er rett og slett for små.

Men ett unntak finnes, nemlig kreft i skjoldbruskkjertelen.

sitat"Det var flest barn som ble påvirket, siden de drakk melk som var forurenset av radioaktiv jod."

Dette er beskrevet som en av de største helseskadene fra ulykken. Det var flest barn som ble påvirket, siden de drakk melk som var forurenset av radioaktiv jod. I 2002 var det registrert flere enn 2000 barn med kreft i skjoldbruskkjertelen, og det er sannsynlig at en stor del av disse skyldtes inntak av radioaktiv jod.

Utdeling av stabil jod i tablettform reduserte dette problemet vesentlig (i Nord-Norge ble slik utdeling vurdert under atomprøvesprengningene på Novaja Zemlja på 1960-tallet, men ble stanset siden man vurderte at de psykologiske skadevirkningene ville bli høyere enn helsegevinsten). Kreft i skjoldbruskkjertelen er dessuten ganske enkel å helbrede, så dødsfallene ble få. Inntil 2002 var det registrert 15 dokumenterte dødsfall.

Dette bringer det totale antallet som er døde som en direkte årsak av ulykken opp til 45, pluss/minus. En beregnet mulig økning av dødsfall av kreft blant de 600 000 som fikk høyest stråledoser kan en teoretisk økning være på opptil et par prosent. Dette er under økningen du får av å røyke én sigarett daglig, og dermed tall som er svært vanskelige å beregne.

Når det gjelder såkalte «mutasjoner», er rapporten soleklar:

«Grunnet de relativt lave stråledosene de i den påvirkede regionen ble eksponert for, finnes det ingen bevis eller noen sannsynlighet for å finne minsket fruktbarhet blant kvinner eller menn i befolkningen som et direkte resultat av strålingseksponering. Det er usannsynlig at dosene vil ha noen vesentlig effekt på antall dødfødte, ugunstige utfall av graviditeter eller fødselskomplikasjoner eller den generelle barnehelsen.»

At det her ikke spesifikt nevnes endringer i arveegenskapene (mutasjoner), skyldes at slike fenomener hører hjemme i billige skrekkfilmer, og ikke forekommer i virkeligheten hos så kompliserte skapninger som pattedyr er.

Flere bondegårder og småbruk (her fra landsbyen Stechanka ved Tsjernobyl) ble evakuert i all hast etter eksplosjonen. Husdyrene måtte de bare slippe løs, og så fikk de klare seg som best de kunne. De aller fleste klarte seg forbløffende bra, og ble ville og formerte seg. Resten av naturen hadde det også mye bedre med ekstra stråling i stedet for mange mennesker….
Shutterstock

Psykologisk effekt

Men andre ting har definitivt også bidratt til dødsfall, og da sannsynligvis i mye større grad. Det er jo ikke slik at folk plutselig faller døde om på gata fordi de har blitt utsatt for stråling eller giftige materialer fra Tsjernobyl. I den grad strålingen er et problem, vil det primært dreie seg om en marginal (statistisk) reduksjon av livslengde. Men flytting, depresjoner, angst og psykologiske problemer (inkludert posttraumatisk stressyndrom) har vist seg å gi mye større belastninger hos kontrollgrupper. Det var også 3-4 ganger mer sannsynlig at de rapporterte om flere uforklarlige symptomer og opplevd dårligere helse enn hos kontrollgruppene.

Funnene stemmer godt overens med de fra tilsvarende katastrofer med mye stress (atombombingene i Japan, ulykken ved Three Mile Island i USA, og folk som har vært utsatt for giftige utslipp). I tillegg ble samtlige kategorisert som «lidende» eller «Tsjernobyl-ofre», noe som raskt ble videreformidlet av massemedia. Dette, sammen med «spesialbehandlingen» de fikk, gjorde at mange så på seg selv som «hjelpeløse invalide, og uten kontroll over egen framtid».

I tillegg har vi fenomenet radiofobi, som betegner en irrasjonell frykt for stråling. Som sjefsforsker ved Tsjernobyl-anlegget, Vladimir Babesjko, sa i 1989:

Føler man seg syk, er man syk. Slike psykiske tilstander har faktisk vist seg å kunne framkalle dødelige fysiske sykdommer som hjerteinfarkt og kreft. Uansett vil man oppleve en redusert livskvalitet når man opplever seg selv som syk eller svekket, sa Babesjko.

”Becquerellene”

Tamrein i Norge blir fremdeles kontrollmålt av Mattilsynet før slakting. Her måler Terje Eggen rein i Vågå tamreinlag i januar 2015. Dette er et av områdene der sau og rein fremdeles kan ha høye cesium-verdier. Torild A. Østmo, Mattilsynet

I Norge viste det seg at nedfallet var svært seiglivet mange steder. Reindriften i Midt- og Sør-Norge slet med å få kjøttet ned under tiltaksgrensen på 600 Becquerel (Bq) per kilo. Dermed føyde man ganske enkelt til en null, og fikk 6000 Bq/kilo, men verdiene var på 50 000 Bq i snittverdi, og de høyeste måleverdiene var på 150 000 Bq. Soppsankere fikk beskjed om å unngå å plukke i visse områder, og spesielt holde seg unna rimsopp. Jegere opplevde at elgkjøttet måtte kasseres enkelte steder, siden innholdet av radioaktivt cesium var altfor høyt.

Noen forskere ved et herværende forskningsinstitutt syntes at dette ble for dumt, og satte inn en rubrikkannonse i Aftenposten. Den lød omtrent som følger: ”Elgkjøtt kjøpes. Helst under 50 000 Becquerel per kilo”.

Ikke alle syntes at det var like morsomt, og det vites ikke om de fikk napp på annonsen. Det vites heller ikke om historien om elgjegeren er sann, men det er ikke helt umulig. Den har gått på folkemunne i lengre tid:

En jeger fra et sted i Nordland hadde en del elgkjøtt liggende i fryseren. På denne tiden (1990-tallet) var det mulig å få testet kjøtt for radioaktivt cesium, så han leverte inn prøver.

Svaret som kom tilbake var entydig: Kjøttet måtte ikke spises. Men saken var at denne elgen var skutt før utslippet fra Tsjernobyl...

– Jeg tviler på at elgen hadde over 6000 Becquerel per kilo, som var tiltaksgrensen etter Tsjernobyl, sier seniorforsker Lavrans Skuterud ved Statens strålevern.

Lavrans Skuterud (midt i bildet) var med å måle cesiumnivåene hos tamrein i Vågå i januar 2015. Verdiene lå da på mellom 500 og 1200 Bq per kilo.
Torild A. Østmo, Mattilsynet

– Det finnes eksempler på dyr med høye cesiumverdier også etter prøvesprengningene på 1960-tallet. Men det var ikke Novaja Semlja som var verstingen her. Også i Semipalatinsk, i Nevada og på Bikini-atollen ble det gjort kraftige sprengninger.

Dette kan altså være en vandrehistorie. Men faktum er at det i perioden 1960 til 1963 ble registrert en tidobling av radioaktiviteten i melk i Norge og Sverige som følge av alle prøvesprengningene verden rundt – fra ca 2 til ca 20 Bq per kilo. De samme verdiene ble målt etter Tsjernobyl-ulykken, men de ble ikke vurdert til å være veldig skadelige.

– Noen steder i Valdres er innholdet av radioaktivt cesium i melk fremdeles høyere enn dette etter Tsjernobyl, forteller Skuterud.

Her er en nokså komplett oversikt over atomprøvesprengninger foretatt under den kalde krigen totalt sett var nedfalle fra disse mye større enn det fra Tsjernobyl, men likevel ikke så store at det ble registrert helseskader.

– Men dette varierer fra landsdel til landsdel, og endres over tid. Vi målte cesiumnivåene hos samer og reinsdyr i Kautokeino i mars 1986 – før eksplosjonen – og fant målbare verdier da også: 2-300 Bq per kilo.

Arbeiderne i kraftverket og familiene deres var privilegerte sett med sovjetiske øyne, og de fleste bodde i Pripjat (i forgrunnen) som ble bygd for dem. Den ble påbegynt i 1970 i naturskjønne omgivelser ved elva med samme navn. I dag har naturen tatt tilbake det aller meste.
Shutterstock

I dag er det bare selve sikkerhetssonen rundt kjernekraftverket som er klassifisert som ikke beboelig, og den vil være det i noen år til. Naturen trives og vokser i området, og det finnes vilt, fisk og fugleliv i rikelig monn. Men Tsjernobyl-ulykken har altså utvilsomt ført til store økonomiske og menneskelige belastninger for et stort og ganske fattig land – og andre land i Europa. Det går fram av rapporten fra tre nasjoner og store deler av FN, samt Verdensbanken, at media kunne taklet katastrofen bedre. Hadde presse og tv vært litt mer varsomme med å skille mellom hva som var reelle skadevirkinger og hva som bare ble funnet på underveis, kunne skadene vært mindre hos de som trodde på fantasiene.

Flere kan ha dødd

sitat"Vi sitter altså igjen med et direkte «tapstall» på omkring 45 mennesker."

Men disse forholdene hindrer ikke driftige reportere å dra på «vågale» turer i området den dag i dag. Selv et presumptivt seriøst tv-selskap sendte en serie hvor en reporter presterer det «vågestykket» å gå i nærheten av elva Pripjat for å fiske «mutert monsterfisk». I ett program ble det antydet at det nærmest medførte livsfare å falle ut i elva, som forøvrig er helt ren i dag.

Skuterud trekker på skuldrene over slike påstander, og ser ingen strålevernmessig grunn til ikke å bade der.

– Så vidt meg bekjent utgjør ikke vannet i Pripjat noen helsefare i dag, sier han.

Vi sitter altså igjen med et direkte «tapstall» på omkring 45 mennesker. Men dette inkluderer ikke de som har fått redusert levetid og dårligere livskvalitet grunnet de psykologiske virkningene av ulykken. Noe som i hvert fall er rimelig trygt å anta, er at frykten for radioaktivitet gjorde vesentlig større skade enn strålingen i seg selv.

Fikk du med deg del 1 av denne historien?
I 1989 dro jeg til Tsjernobyl for å høre om ryktene om tohodede kuer og muterte kaniner var sanne »

Les også
Trenger du å være redd for mobilstråling?
annonse

Les også