– Delingskulturen kan ikke stoppes
Intel og Lego ber bedriftsledere lære av ungdommen.
Hardware.no/Købehavn: De siste 30 år har det skjedd en forrykende utvikling i hele samfunnet. Siden 1984 har 40 prosent av selskapene som den gang var blant Fortune 500 – de aller største, mest innbringende selskapene i verden – rett og slett forsvunnet.
I bytte har vi fått en helt ny industriell revolusjon, som drives fremover delvis av ny teknologi, men også av en helt ny kultur som den såkalte tusenårs-generasjonen står i front for. Det var budskapet Rod O'Shea, Intels regionale direktør for Tingenes Internett i EMEA-området, presenterte under åpningen av ISS-konferansen i København.
– Delingskulturen kan ikke stoppes
ISS er en sammenkomst for Intels aller nærmeste samarbeidspartnere, hvor de utveksler erfaringer og snakker om hvordan de kan bli bedre på det de driver med. Et av de store spørsmålene som går igjen er hvordan man kan lage en bærekraftig planet, og O'Shea sin oppfordring til partnerne er klar – se til den yngre garde, og lær.
Den oppvoksende slekt, som har blitt omtalt som alt fra tusenårsgenerasjonen til generasjon Y, er nemlig langt mer tilkoblet, langt mer sosial, og langt mer delingsvillig enn tidligere generasjoner. Deres delingskultur mener O'Shea er lett å se i forretningslivet.
– Vi er i dag vitner til delingsøkonomiens ustoppelige fremvekst. Akkurat nå er verdens største hotellkjede AirBnB. Du kan bruke Lift for å få skyss dit du skal. Liquidspace, Kickstarter og mange flere er alle bygd på idéen om å dele. Kjenner dere ikke til disse selskapene bør dere studere dem, og dra lærdom fra dem, formante O'Shea.
For å sikre at verdens ressurser blir effektivt brukt, når vi om noen få tiår blir 10 milliarder mennesker på kloden, mener han at slik deling er helt nødvendig. Likevel mener han ikke det er snakk om noe vi må gjøre bare av nødvendighet, men peker på at det også er gode forretningsmessige grunner til å omfavne deling.
Intel ser også forretningsmuligheter innen helsepleie:
Ekstra: Selskapets president vil redde liv med minidatamaskiner »
Lego gikk fra full krise til suksess
Som et eksempel på ett selskap som har omfavnet deling i sin måte å drive butikk på, peker O'Shea på danske Lego. Selskapet opplevde en krise for kun noen få år siden, men har i dag slått seg opp igjen, til å være en av verdens to største leketøysfabrikanter.
– Hvordan er dette mulig? Fire ting: Sosiale medier, mobile enheter, analyse og nettskyen. Den kombinasjonen eksisterte ikke for fem år siden.
Siden ISS i år finner sted i Danmark får naturlig nok Lego selv komme til orde, og Lego-ingeniøren Stiven Kerestegian forteller gladelig om hvordan de har brukt den fremvoksende kulturen for å dele og lære av hverandre til sin fordel.
– I stedet for markedsføringskampanjer, som startes, avsluttes og så flater ut, tar vi heller en diskusjon med kundene. Vi snakker med dem, danner et forhold som varer for alltid, og vi lar kundene få lov til å like produktet og å gjøre det bedre for seg, sier han.
– De smarteste folkene sitter der ute
Denne fremgangsmåten gjør også at Lego kan tappe inn i kunskapen som folk ute i verden sitter på. Som et konkret eksempel på dette nevner Kerestegian selskapets Mindstorms-serie, som Lego og MIT-ingeniører utviklet, finpusset og polerte på i syv år før den omsider kom på markedet.
– Vi tok oss svært god tid, for ville ikke lansere Mindstorms før alt var fullstendig perfekt. Vi ville slippe et produkt som ikke kunne bli bedre. Men så, bare tre uker etter lansering, hadde 1000 hackere knekt koden til Mindstorms – og gjort den bedre.
Kerestegian beskriver øyeblikket dette skjedde som et kritisk punkt for Lego. Selskapet visste ikke hvordan de skulle reagere: Det kunne være risikabelt å la hackerne fortsette, i tilfelle de skulle lage noe Lego ikke kunne stå inne for; men til slutt bestemte de seg for å la dem holde på. Det skulle vise seg å være et svært smart trekk.
– Istedenfor å saksøke disse hackerne inviterte vi dem til å delta i utviklingsprosessen, så neste generasjon av Lego Mindstorms ble utviklet i samarbeid med brukerne. Nå er det 20 000 brukere som holder på med videreutvikling, og jeg vil si at resultatet er mye bedre enn hva vi hadde klart å komme opp med helt for oss selv, sier han, og tilføyer:
– Lærepengen her er at de smarteste 99,999 prosent av menneskene i verden sannsynligvis ikke jobber i akkurat ditt selskap. De smarteste folkene sitter der ute.
Lego var en viktig inspirasjon for en av Norges største teknologer:
Ekstra: Møt piraten som står bak alle moderne nettsider »
Ett års utvikling på to dager
Lærepengen fra Mindstorms var noe Lego tok med seg videre som en del av sin daglige drift, og Kerestevian peker på at de nå har en løsning på nett som minner litt om Kickstarter – ved at brukerne selv kan avgjøre hva som skal bli virkelig.
Alle som har en ny idé til et Lego-konsept kan gå på nettsidene deres, sende inn idéen, og bli støttet av andre brukere. Hvis 10 000 sier at «dette er noe vi vil ha», og idéen er på linje med selskapets verdier, settes det i produksjon. Den som sendte inn konseptet blir kreditert, og en prosentandel av inntektene går også tilbake til brukerne.
Første gang noe ble godkjent slik tok et år, andre gang litt mindre, og tredje gang gikk det enda litt raskere. Men det var Lego Minecraft som virkelig viste potensialet i å la brukerne bestemme – og konseptet brukte bare 48 timer å få nok støtte på nettsiden.
– På to døgn hadde vi et produkt, minst 10 000 kunder som ville ha det, en prototype, et prispunkt, og markedsinnsikt. Vi snakker om en del av utviklingsprosessen som tidligere tok oss et år, som vi nå fikk til på et par dager, fastslår Kerestegian.
– Denne typen omveltninger ligger i de sosiale medienes natur. Vi befinner oss i en overgangsfase nå, hvor du må endre måten du tenker på produktutvikling, tenker på markeder, på kreativitet, og på hva ressursene dine er. Mange snakker om at de vil ha en kulturforandring i selskapet i denne sammenhengen; det vet jeg ikke om går an, men du kan kanskje endre vanene dine, avslutter han.
Stiller krav til utviklerne
Med lærepengen fra Lego på plass forteller Intels Rod O'Shea at det ikke bare er tilnærmingen til kreativitet og dialog med brukerne som må endres fremover. Med en ny generasjon kommer nemlig også helt nye forventninger, og en måte å forholde seg til teknologi på som for den utgående slekt kanskje virker litt uvant.
– Men for å gi dere litt perspektiv på hvordan virkeligheten ser ut i dag: 29 prosent av den såkalte tusenårsgenerasjonen, altså folk født mellom 1977 og 1990, kommer til å finne kjærligheten på Facebook. Hver tredje person i denne generasjonen har allerede blitt dumpet gjennom en tekstmelding eller statusoppdatering, sier O'Shea.
– Den neste generasjonen mennesker er altså så godt som født med en datamaskin mellom hendene. De kommer til å ha store forventninger, og det stiller krav, understreker han.
Intel har for øvrig store visjoner:
Ekstra: Slik tror de du vil bruke teknologi i 2030 »
Vi gjør oppmerksom på at Intel betalte for reise og opphold ifb. med ISS.
