e-Boks vil erstatte postkassa
Dansk tjeneste utfordrer Digipost i Norge.
Posten lanserte sin Digipost-tjeneste i fjor, men nå kommer utfordreren e-Boks. Det er gratis å registrere seg og tjenesten er reklamefri.
e-Boks støtter de fleste plattformer og lar brukere oppbevare og motta digital post, fakturaer og liknende på en tryggere måte enn med tradisjonell e-post, og som i den fysiske verden betaler avsenderen for sendingen.
Tjenesten ble grunnlagt i Danmark i 2001 og har over seks millioner direkte og indirekte brukere i Danmark, Finland, Irland, Norge og Sverige. Over 20 000 bedrifter innen bank, bensin, finans, forsikring, telekom og energi i Danmark bruker e-Boks. I tillegg bruker hele offentlig sektor i Danmark (stat, fylke og kommune) den digitale tjenesten.
Rett før jul ble en ny mobil versjon av e-Boks lansert, og over 200 000 dansker har tatt i bruk appen slik at de har tilgang til tjenesten på mobilen.
Nå lanseres e-Boks i Norge, og i den anledning har vi slått av en prat med administrerende direktør Henrik Andersen.
– For det aller viktigste
– Hvordan blir dette for kunder i Norge, som for eksempel bruker Digipost?
– e-Boks vil ikke være for all type post, men skal være et sikkert sted for det aller viktigste. Vi har et stort fokus på at innholdet skal være av en viss betydning, og at det ikke er reklame. e-Boks sitt univers dreier seg om viktig, digital post.
– Det er enkelte ting kunden ikke får, men som andre får tilby isteden. Fordi e-Boks skal være et sikkert sted for alt som er viktig, tror vi vår visjon er riktig. Det er dette vi har holdt på med i Danmark de siste ti årene, og det er grunnen til at den danske staten har valgt e-Boks som eneste leverandør.
– Er det på en måte målet deres i Norge også? Å utkonkurrere Digipost og få den norske staten på lag?
– Ja, men jeg ser på det som to helt forskjellige løsninger. I systemet vårt er identifisering kun basert på fødselsnummer, slik at du kan logge på e-Boks med fødselsnummer eller Bank-ID. Men det er jo opp til avsender og mottaker av post å avgjøre hvem som leverer den beste løsningen. Vi ser at det også finnes andre som tilbyr en løsning, men vi har tross alt ti års erfaring alene med dette. Vi driver verken med pakker eller annen post man må kjøre rundt med i små biler.
– Vi har en applikasjon vi har jobbet med i lang tid, og som i dag har en gjennomstrømning på cirka 200 millioner dokumenter i året. I Danmark sparer man rundt fem kroner per sending, så det vil si at man sparte én milliard kroner i porto i 2011.
– Det er denne verdien vi håper å tilføre norske avsendere. Kampen mellom Digipost og e-Boks tror jeg ikke er så avgjørende. Vi har et mer naturlig bånd til den finansielle sektoren ettersom de er en del av vår eierkrets. Vi får se hvordan det utvikler seg og jeg tror vi skal takle utfordringen.
Fungerer sammen med egne løsninger
– Dere skriver at en av fordelene med e-Boks for avsendere er integrasjon mot egne systemer. Kan du utdype dette?
– Når et fylke, en kommune, en statlig myndighet eller en bank sender deg et dokument gjennom systemet vårt, går kommunikasjonen direkte via dokumentbehandlingsystemet hos den aktuelle etaten eller virksomheten. Kommunikasjonen går direkte mellom partene, slik at man sparer porto. Et svar fra en bruker kan også gå direkte i systemet, og her ligger en besparelse som er enda større enn portoen.
– Dansk arbeidsgiverforening sender for eksempel feriekort når du har avholdt en ferie. Da trekker de for eksempel ti dager fra kortet, og det blir gjort direkte i deres system. Arbeidstaker får samtidig et nytt kort til sin e-Boks. Denne type løsninger er mer avanserte enn ordinær post, og er noe vi har jobbet med i lang tid i Danmark med stor suksess. Den neste generasjonen med digitial post blir å kommunisere begge veier, toveiskommunikasjon.
– Et annet eksempel er Danske Telecom som sender regninger til sine forbrukere. I regningen er det en lenke som sender informasjon direkte tilbake til Danske Telecoms regningsforklaring, slik at kundene ikke behøver å ringe til servicesenteret for å få vite hva den eller den transaksjonen er.
Hva med nettskyen?
– Hva er deres forhold til andre kommersielle tjenester som Dropbox og SugarSync? Skal dere bare være en tung aktør med ansvar for å erstatte tradisjonell post og faktura, eller vil dere bevege dere inn i nettskyen for personlig bruk, som deling av personlige filer og musikk, og så videre?
– Det finnes minst 50 forskjellige løsninger på markedet verden over. Noen likner på oss, men e-Boks er den største på sitt felt, selv om vi bare kommer fra lille Danmark.
– Dropbox og SugarSync er noen andre løsninger for store filer, opplasting og så videre. De konkurrerer mer med Microsoft, Google og andre som er i det universet. Vi er alene når det gjelder digital infrastruktur og komponentene med avsender og mottaker. Det er vårt forretningsfokus. Vi er ikke i konkurranse med Dropbox overhodet og de er ikke i konkurranse med oss. Det er to helt forskjellige ting.
Livstid
– Vil du utdype litt mer om forretningsmodellen deres?
– Vi tjener enkelt og greit penger ved at vi får et engangsbeløp hver gang for eksempel Fokus Bank legger et dokument i e-Boks. Istedenfor at de betaler for print og porto, betaler de et mindre beløp når de legger et dokument inn hos oss. Med den utviklingen som nå foregår på lagringsmedier og så videre, har vi beregnet at vi kan oppbevare disse dokumentene på livstid for denne engangsbetalingen.
– Det er forretningsmodellen. Vi tjener penger per fil og dokument som blir lagt inn én gang for alle. Da kan alle dokumentene ligge der uendelig lenge og i uendelige mengder.
Betaler hackere
– Hvordan opprettholder dere sikkerheten til filene? Blir innhold kryptert for dere også, så dere ikke kan lese det som blir sendt?
– Vi har et av Nordens største datasentre bak oss, Dansk kommunedata (KMD). Vi har en tofaktors sikkerhetskomponent som går ut på at man identifiserer Bank-ID og fødselsnummer, før man deretter genererer koder for å logge inn. Forbindelsen til oss er kryptert, men dataene er ikke kryptert. Dette blir gjemt på en DB2-database i mainframe, og grunnen til at vi gjør det slik er fordi mesteparten av våre større kunder opererer i mainframe.
– Mainframe er det mest kostnadseffektive når man skal kjøre enorme mengder data med høy sikkerhet og skalerbarhet. Det har samtidig en fordel i forhold til Windows og SQL. Disse har et protokollskifte underveis som er en stor sikkerhetsfaktor.
– Selv om noen, og det tror jeg ikke vil skje, skulle hacke vår front, kommer man ikke gjennom forbindelsen, fordi da må man i tillegg ramme mainframe. Det er sikkert noen som vil prøve på det også, men det er ikke for hvem som helst å gjøre det.
– Vi arbeider med de sterkeste og beste sikkerhetskonsulentene i verden, som vi betaler for å prøve å hacke oss konstant. Vi har derfor et meget høyt sikkerhetsnivå som ligger minimum på nivå med en nettbank. Ingenting er feilfritt her i verden, men det gjelder å kjøre de riktige prosedyrene og ha noen intelligente løsninger underveis.
Høyeste sikkerhetsklarering i Danmark
– Når det gjelder oppbevaring av data, kan jeg si at få personer hos vårt datasenter har adgang til selve filene. De har alle sammen sikkerhetsnivå 4 og klarering fra det danske politiets etterretningstjeneste. Vi har med andre ord ingen som bare kan kikke i dokumentene uten videre, og de som kan har høyeste sikkerhetsklarering i Danmark. Vårt datasenter er samtidig det stedet hvor alle offentlige dokumenter fra kommune, fylke og stat blir sendt gjennom, så vi er godt vant med et høyt sikkerhetsnivå.
– En annen ting er at e-Boks er en forholdsvis liten applikasjon i et mye større datasenter, men jo større og sterkere vi blir, jo mer relevant er det å ha de store sikkerhetsfaktorenes som kommer med et så stort datasenter.
– I løpet av de siste fem årene har vi levert varer til hele Skandinavia. Til Sampo Bank i Finland, Danske Bank i Norge (Fokus Bank), Sverige, Irland og Luxembourg. Tjenestene har ikke vært varemerket e-Boks, men nå gjør merket sitt inntog i Norge for første gang, og senere i år skal vi også lanseres i Sverige.
– Er ikke politi
– Microsoft har slettet innhold fra sine brukere i sin nettskytjeneste, basert på obskønitet og andre faktorer. Er det noe dere vurderer?
– Vi har en tilgang i våre brukervilkår som krever at det som ligger i e-Boks ikke er ulovlig. Det er overfor brukerne, men det er brukerne selv som skal stå inne for det. Med tanke på avsendere, så har de et legitimt forhold til sine forbrukerkunder, og sender dem vanligvis kontoutskrifter, regninger, forsikringsoversikter, energiforbruk, bompenger eller hva enn det måtte være.
– Dette har de en legitim adgang til å levere, og på den måten er ikke e-Boks et åpent system hvor man kan laste opp ulovlige dokumenter eller annet. Det er også forholdsvis liten plass til slike dokumenter. En lagringsplass på 50 MB er jo ingenting, men passer til en kopi av ditt pass, medisinerklæring hvis man skal ut og reise, din hovedoppgave fra universitetet, vielsesattest, fødselsattest eller andre viktige papirer.
– e-Boks er ikke beregnet til at man kan laste opp store filer, men vi kikker heller ikke i postkassene. Vi har ikke adgang til dem, så det kan godt hende at det ligger ulovlige dokumenter ett og annet sted. I så fall må en dommer utstede en ransakelsesordre, og da vil vi naturligvis være forpliktet til å levere innholdet til politiet. Men vi kikker ikke i innbokser, fordi vi ikke har rollen som politi.
e-Boks er allerede tilgjengelig i Norge. Fokus Bank, Hurum Kraft, Toyota Finans og 1881 er blant de norske bedriftene som har tatt i bruk tjenesten. Sjekk ut e-Boks på e-Boks.no.
