SpaceX sikter på 2020-lansering for sitt ambisiøse satelitt-bredbånd
Internett via satelitter i bane rundt jordkloden er ikke noe nytt, men når superentreprenør Elon Musk gjennom romfartsselskapet SpaceX velger å lage sitt eget system, er ikke overraskende planene på en helt annen skala.
Starlink, som hele moroa kalles, består per i dag av i underkant av seksti satellitter som ble skutt opp i mai måned, men Musk og kompani har tillatelse til å sende så mange som tolv tusen av disse satellittene opp i bane.
Men først måtte Starlink testes, noe som ble gjort i kjent stil – nemlig med en melding over Twitter.
Tidligere har Musk hevdet at de trenger noe slikt som et minimum av ytterligere seks oppskytinger av seksti satellitter for å få en slags minimumsdekning, og da er det fremdeles snakk om over et begrenset område.
Nå tror selskapet at de vil kunne tilby de første kundene internett via Starlink omtrent midtveis i 2020. I første omgang vil det være det amerikanske markedet som er aktuelt.
24 oppskytinger for global dekning
Å bruke Starlink til å skaffe dekning til den nordlige delen av Amerika er likevel bare begynnelsen. SpaceX har sagt at de sagt at de kan klare så mange som 24 Starlink-oppskytninger i løpet av 2020, noe som i teorien vil kunne gi global dekning for nettverket.
Alternativt kan SpaceX sende disse satellittene i baner som gir større kapasitet over visse områder – det vil trolig være avhengig av hvilke markeder de vil satse på.
Uansett vil hver påfølgende oppskyting kunne sørge for bredere dekning eller ytterligere kapasitet.
Enda flere satellitter
SpaceX' opprinnelige plan var altså å få 12 000 Starlink-satellitter i bane, men i ettertid har de søkt om å kunne sende opp rundt 30 000 til. Altså snakker vi potensielt om opptil 42 000 av disse satellittene på nesten 400 kilogram susende rundt i høyder fra mellom drøye 300 kilometer til litt over 1300 kilometer.
Det vil dog kunne ta SpaceX en god del år å sende opp så mange satellitter. På den tiden er det ikke umulig at situasjonen eller teknologien har forandret seg.
Dagens Starlink-satelitter benytter seg av en «phased array»-løsning som innebærer at antennene kan «styre» radiostrålene for å konsentrere dem der behovet er størst, med små mottagere på bakken som kan spore satellittene kontinuerlig. Den relativt nærliggende omløpsbanen betyr mindre forsinkelse enn bredbånd via tradisjonelle satellitter.
Det er mye vi fremdeles ikke vet om Starlink, som hvor mye tjenesten vil koste sluttbrukerne og hvordan antenna og terminalen vil se ut. Men dette vil vi altså trolig få greie på om ikke så altfor mange måneder.
(Kilde: Ars Technica)
