– Etter vår vurdering er dette brudd på loven

Hurtigladere kan være ulovlige.

Finn Jarle Kvalheim

Lagre artikkel

Til tross for 4000 ladestasjoner og over 20 000 ladepunkter i Norge er det tilsynelatende få ladere som er klargjort for bevegelseshemmede. Da vi først skrev om saken innrømte også ladeselskapet Recharge, på vegne av seg selv og resten av bransjen, at de ikke hadde vært gode nok.

Nå viser det seg også at laderne kan være ulovlige.

– Etter vår vurdering er dette brudd på paragraf 17 i likestillings- og diskrimineringsloven, forteller Ragner Lie til Tek.no, etter å ha sett bildene av elbilladerne.

Han er seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Han påpeker likevel at det er Diskrimineringsnemnda som fatter endelig vedtak i slike saker.

– Det avgjørende er om det er mulig for en person med nedsatt funksjonsevne å bruke laderen uten assistanse, og det ser det jo ikke ut som de er i stand til, sier Lie.

Han påpeker at lovverket i dette tilfellet ikke tar konkret for seg elbil-ladere, men at det gjelder virksomheter som gjelder «alle».

– Å selge strøm til elbiler gjør man jo til enhver som måtte ha elbil, så det oppfyller kravet. Da skal hovedløsningen i virksomheten være universelt utformet, slår Lie fast.

– En del aktører nevner at det er en ung bransje. Er det en unnskyldning?

– Det er ingen unnskyldning. Dette er krav som gjelder alle virksomheter i samfunnet. Jeg tror ikke det hadde vært et godt argument i Diskrimineringsnemnda, forklarer Lie, som også påpeker at automatene ble satt opp etter at lovverket var på plass.

Også hos NAF er det en viss skepsis til automatene.

– Elbillladere må utformes slik at de er tilgjengelig for alle, og vi regner med at ladestasjonene er omfattet av forskrift om universell utforming av IKT, som stiller krav om universell utforming av automater, forklarer kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF.

Forbundet har bedt om en avklaring fra Tilsynet for universell utforming. Skulle det vise seg at ladestasjonene er omfattet av forskriften og utformet i strid med den, kan de klages inn for Diskrimineringsnemnda.

I skrivende stund har vi fortsatt ikke fått en avklaring fra tilsynet.

Men det skulle vise seg at bestemmelsene om universell utforming ikke er alene om å påvirke hvordan en ladestasjon ser ut.

Kople er ladeselskapet som har vært synligst de siste to årene på å snakke om tilgjengelighet. De påpeker at det er flere grunner til at ladestasjonene ser ut som de gjør:

– Det er et krav i NEK400 at det skal være påkjøringsvern. Derfor må vi ha stolper eller kantstein. Det er litt opp til ladeoperatørene å tolke dette, forteller leder for salg og forretningsutvikling, Joakim Sveli på e-post til Tek.no.

Han forteller også at Enova krevde en form for tak eller skur for å få støtte til byggingen av ladestasjoner. De var ment for å unngå snø og is på laderen, samt fastfrysing av kabler.

– Det har dessverre vært utformet slik at det har vanskeliggjort tilkomst, derfor jobber vi nå med egne design på overbygg. Vi opplever også at brukerne etterspør overbygg som også gir brukeren beskyttelse, ikke kun laderne. Det vil vi ta hensyn til.

Noen av ladeaktørene vi har snakket med, sier at det kan være aktuelt å gjøre eksisterende ladere mer tilgjengelige. Men det gjelder ikke nødvendigvis alle.

Kople peker for eksempel på laderen med treskuret som den eneste laderen i deres system som kan trenge ombygging for bedre tilgjengjelighet.

Hos Recharge kan det bli aktuelt å bygge om stasjoner.

– Eksemplene som vi har sett gjennom denne saken viser dessverre at ladebransjen ikke har vært tilstrekkelig bevisst behovet for universell utforming når noen av ladestasjonene er etablert. Dette vil vi som selskap ta lærdom av, og vi vil gjøre tiltak for å ivareta dette bedre i fremtidige utbygginger og utvidelser, sier Elise Thorvaldsen i Recharge.

Recharge sier de nå skal starte en gjennomgang av ladestasjonene sine, og se om de kan gjøre tilpasninger:

– Det kan absolutt bli aktuelt å gjøre endringer på et ladested kun for å forbedre tilgjengelighet.

Daglig leder i Mer Norge, Nicholai S. Jørgensen, svarer på påstanden fra LDO om at ladere som den på bildet (øverst i saken) er i strid med loven:

– Mer sitt mål er å gjøre lading enkelt og tilgjengelig for alle – dette innebærer også de med funksjonsutfordringer. Vi erkjenner at vi ikke har vært gode nok på dette tidligere, og vi har den senere tid jobbet med å finne gode løsninger for både eksisterende og nye ladestasjoner. For de nye ladestasjonene har vi allerede tiltak på plass som skal bedre tilkomsten og håndteringen av ladekabler. For de eksisterende ladestasjonene er det et noe mer tidkrevende arbeid som er i gang, der utskiftning av ladere, ettermontering av kabelhåndtering og skilting for assistanse er noen av flere tiltak vi vil foreta oss i tiden fremover.

– Vi tenker at dette er en problemstilling som ikke bare må løftes, men faktisk gjøres noe med, forklarer produksjonssjef Malene Brøvig i samme selskap.

Mer sier også de vil vurdere tiltak på eksisterende ladestasjoner.

– Vi jobber mye med utforming av parkeringsplasser og plassering av ladere, vi ser på flush fundamentkant, endring av type og plassering av påkjørselsvern og andre mindre byggtekniske detaljer.

Også Mer viser til at bredden på parkeringsplassen ved laderen kan avhenge av grunneier og størrelsen på selve parkeringsplassen som brukes.

– Jeg vil understreke at dette er en dialog vi kommer til å ta med nye grunneiere fremover, sier Brøvig, som også viser til at de har vært i dialog med Norges Handikapforbund.

– Universell utforming er nevnt så langt tilbake som 1997 i norsk offentlighet, og nedfelt i lov i 2009. Hva er årsaken til at dette ikke har vært med fra første øyeblikk da utbyggingen startet?

– Dette er nok et spørsmål som ladebransjen har godt av å utfordres på – og svare er at vi rett og slett ikke har vært gode nok på dette området. Elbil og lading av elbil har vært en bransje i ekstrem vekst, der fokuset til massen har vært – og fortsatt er – å få bygget ut flest mulig ladestasjoner. Dette har dessverre gått på bekostning av fokus på universell utforming inntil for kort tid siden, supplerer markedssjef Monique Berntsen i Mer.