Dette er Skandinavias største modelljernbane
Se hvordan avansert datastyring holder styr på 35 lokomotiver og 200 vogner på to kilometer med skinnegang.
Terje Øygard
For seks-syv år siden følte Fredrikstad-journalist Arne Børresen at fremtiden i avisa virket usikker. Da bestemte han seg for å lage et stort modelljernbanesenter, i Gamlebyen i Fredrikstad. For det måtte jo være sikkert nok?
Dårlige odds
Arne Børresen har bygget opp Gamlebyen Modelljernbanesenter i Fredrikstad. (Foto: Terje Øygard)
La oss si det slik: Det var ikke mange som hadde høye tanker om dømmekraften til godeste herr Børresen på den tiden. Men han bygde; først 270 kvadratmeter i 2010, og deretter 130 til i 2012 – totalt 400 kvadrat. Nå, snart fem år etter åpningen, har antall besøkende passert 180 000. Et nytt byggetrinn på ytterligere 320 kvadrat er på trappene, og nå er det ingen som tviler på Børresen lenger.
Anlegget er Skandinavias største, og folk valfarter langveis fra til de to kilometerne med skinnegang og de 35 lokomotivene som trekker over 200 vogner. 3500 bygninger i skala HO (1:87) pryder landskapene som har broer, tunneler, veier – kort sagt alt som kjennetegner et fungerende samfunn. Hadde du blitt krympet ned til 2 centimeters høyde og blitt plassert i landskapet, ville vel kanskje omgivelsene fortont seg litt… stivnet. Men kulissene kunne nok lurt en fyr på vei hjem fra en veldig fuktig byrunde.
Feil her også
Tusener av dugnadstimer, 10 millioner kroner og pågangsmot som en grevling, er noen av ingrediensene som har gjort dette mulig. Et annet vesentlig element er datastyringen som så å si regulerer rutetidene. Det kan virke som om NSB kunne lært seg litt av hvert her...
– Jeg vet sannelig ikke, men vi opplever faktisk noen av de samme problemene som den større jernbanen, sier Jonas Jacobsen. Vi har avsporinger, signalfeil og kontaktproblemer, akkurat som på Østfoldbanen. Fordelen vår er at vi har nyere materiell, raskere feilsøking og en svært lav nedetid på anlegget fortsetter han.
Samt litt mindre strømkrevende. Hvert tog spiser 250 milliampére (mA), og dermed blir forbruket til alle togene på omkring 100-120 watt. Skinnene har 18 volts spenning, som i motsetning til amatør-versjonen av Märklin-oppsett er kontinuerlig på. Din gamle (eller eksisterende) togbane har en vekselstrøm-transformator som sender varierende strømstyrke inn i skinnene: Kommer det strøm, går lokomotivet.
Avansert styring
Jacobsen sitter i et kontrollrom som er en del av en togvogn i full størrelse. Fire skjermer viser status for hele senteret, både digitalt teknisk og analogt menneskelig.
Jonas Jacobsen styrer hele systemet fra kontrollrommet, som befinner seg i en togvogn i full størrelse. (Foto: Terje Øygard)
– Det er dette som er den store forskjellen mellom vårt anlegg og de gamle. Vi skiller gjerne mellom de gamle analoge og de nye digitale, forteller Jacobsen. – Våre lokomotiver mottar digitale signaler fra styringsprogrammet, som heter
Win-digipet
. Kontrollene skjer gjennom ESU-styringsentraler, og toganlegget er i praksis delt opp i to anlegg med én pc og ett program for hver sløyfe. Dette innebærer at alle lokomotivene kjøres på samme skinnestrekning. Dermed trenger vi et program som kan holde styr på trafikken.
Signalene som sendes til togenes prosessorer via skinnene er start/stopp, hastighet, lys og lyd. I tillegg må naturligvis dette synkroniseres med de 70 sporskifterne.
– Den vanligste feilen vi har, foruten signalfeil, er fysisk svikt i sporskiftere, sier Jacobsen. Det hender også at en av de 450 kontaktpunktene via tilbakemeldingsdekoderne kommer med falske alarmer, etter temperaturskifter gjennom året. Uansett blir det automatisk nødstopp ved slike hendelser.
Men den største feilkilden – her som ellers – er mennesket. Styringsprogrammet er praktisk talt ufeilbarlig, men går noen inn og endrer togtrafikken manuelt bør de ha tunga rett i munnen.
Kulturformidling
De gode, gamle Märklin-trafoene leverer strøm via en motstandsspole: Går det strøm til skinnene, går togene. Hovedanlegget i Gamlebyen Modelljernbanesenter er mer avansert enn som så. Foto: Terje Øygard
Gamlebyen Modelljernbanesenter ligger i Gamlebyen i Fredrikstad, men Gamlebyen ligger også i Gamlebyen Modelljernbanesenter. Forklaringen er naturligvis at Nordens best bevarte festningsby (som altså er Gamlebyen) er ekstremt detaljrikt gjengitt i HO-skala på senteret. Det mangler riktig nok noen kanoner ennå, men enda mindre ting – som festningens velkjente geiter – er på plass.
Det nærmer seg stengetid, og de siste besøkende sjokker rundt for å få med seg alle detaljene. Voksne blir som barn, og barn blir… som barn. Dette er guttedrømmen du aldri fikk oppleve, før nå. En kombinasjon av kunstneriske innfall, detaljrikt håndverk, historisk dokumentasjon og digital, avansert presisjon. Og aldri så lite administrasjon.
– Dette er resultatet av hardt arbeid fra mange flere enn meg, sier Arne Børresen. Men noen måtte jo ta initiativet, innrømmer han.
Det kunne neppe vært noen andre. Og han jobber forøvrig fremdeles som journalist i avisa Demokraten i Fredrikstad.
Noen tenker i litt større skala:
Slik fungerer svevetogene
» (Tek Ekstra)
Bla i flere bilder fra modelljernbanesenteret i bildekarusellen nedenfor:
Terje Øygard
Styringsprogrammet Win-digipet er et kommersielt program som brukes både til modelljernbaner og bilbaner. Ryktene vil ha det til at NSB ville vært tjent med å bruke et tilsvarende program...
Terje Øygard
Alle skinner og togsett er produsert av Märklin. Lokomotivene koster fra ca 1000 til 5000 kroner, og alt kjøres digitalt via en dekoderstyrt Motorola-protokoll, samt tilbakemeldingsdekodere. ECoS kommandostasjoner fra ESU sørger for kommunikasjonen mellom program og lokomotiver.
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Terje Øygard
Modelljernbanesenteret består av 3500 bygninger, 35 lokomotiver og mer enn 200 vogner.
Terje Øygard
Terje Øygard
Les også
– Jeg tror vi hadde den første 3D-skriveren i Norge
Les også
Slik er NSBs nye mobilapp
Les også
Vil bygge lynraske svevetog mellom Oslo og København
Les også
Slik fungerer svevetogene
Les også
Slapp nyheten i går kveld: Skal bygge prototype av supertoget – 1200 km/t
Les også
Om denne planen lykkes, kan signalfeilen nesten forsvinne
Les også
Jernbanen bruker millioner på sære løsninger