Mobilt bredbåndsleverandører refses
Debatten har rast her til lands også: er det greit at leverandørene av mobilt bredbånd frister med teoretiske hastigheter som er høyere enn det som er reelt? Først var det snakk om hastigheter på opptil 3,6 Mbit/s, og når turbo-3G ble utbredt dukket 7,2 Mbit/s opp som en makshastighet. Svenske forbrukere har imidlertid fått nok av den misvisende bruken av teoretiske hastigheter i markedsføringen for mobilt bredbånd.
Ifølge Mobil.se har nå det svenske forbrukerorganet Konsumentverket grepet inn, og forbyr Tele2, Tre og Telia å bruke hastigheter som er umulige å oppnå for brukeren i sin markedsføring. Dersom operatørene ikke føyer seg, blir de pålagt å betale en bot på en halv million svenske kroner. Det kommer imidlertid frem av artikkelen at operatørene allerede har vist forbedringspotensial og at de kommer til å følge vedtaket.
Les også: Turbo-3G er tregere enn du tror
Vi har inntrykk av at norske mobilt bredbåndsleverandører har forstått at det er uklokt å bruke makshastigheter i markedsføringen av sine produkter, og dette er nå relativt sjeldent. Likevel brukes begrepene nokså hyppig i andre sammenhenger. For en måned siden – før påske – kunne for eksempel Telenor opplyse om at de hadde ”oppgradert til 7.2 Mb/s” på en rekke vintersportssteder, og brukte i samme pressemelding begrepet ”7,2 Mb/s-teknologi”. I mangel på bedre utrykk for å skille de ulike hastighetene, kan det være greit å bruke teoretiske hastigheter. Vi etterlyser derimot bedre informasjon fra operatørene om faktiske hastigheter også her til lands. Dette blir stadig mer relevant når nye teknologier tas i bru, som gir deg høyere 3G-hastigheter, eller ved introduksjonen av LTE på det norske markedet.
