Tek.no

Nyhet

Internett via ballong ...

... og andre merkelige måter å lese verdensveven på.

Shutterstock/Montasje
Finn Jarle Kvalheim
1 Juni 2015 06:00

Det har vært slått fast flere ganger. De yngste rundt oss får liv som skiller seg sterkt fra de resten av oss lever og har levd. Er du et sted mellom 15 og 20 år i dag, er det sannsynlig at Internett er et fenomen du aldri har opplevd verden uten. Selv om kanskje du kanskje ikke benyttet nettet for første gang før du ble fire-fem år, har det eksistert hele din levetid.

Og i dag er det tilgjengelig nesten overalt. Men ikke helt. Fortsatt er det noen områder som ikke har enkel tilgang på nettet, og selv ganske mange år inn i Internetts historie var det ikke sikkert det var enkelt å få tilgang fra andre steder enn sitt eget hjem.

Denne gangen skal vi se litt nærmere på alle de alternative måtene man kan skaffe seg tilgang på Internett, eller ting som likner. Noen av løsningene er laget spesielt for enkelte situasjoner der det er fysisk vanskelig å gi full, tradisjonell oppkobling til nettet, mens andre er til for å gi nye brukergrupper tilgang på verdensveven. Grupper som kanskje ellers ikke ville hatt råd eller mulighet til å delta.

Internett-CD-en

På slutten av nittitallet var det ikke uvanlig å finne CD-plater med et utsnitt av internett i databladene på kiosken. Foto: tassel78 / Shutterstock.com

Denne har du kanskje støtt på i ulike varianter. Platene med HTML-filer på, der innholdet var begrenset i utstrekning, og sidene var koblet sammen med hverandre. Noen ganger var dette rene enkeltprodukter, så som en telefonkatalog eller et leksikon, mens andre ganger forsøkte utgiveren å fange et utsnitt av internett på disse platene.

Det var kanskje de mest ambisiøse variantene som prøvde seg på å være et slags åpent internett for deg. De kom gjerne med startsider, enkle søkefunksjoner og veldig mye innhold. Dermed kunne du klikke deg rundt i et univers som liknet veldig på det Internett vi kjenner fra pluggen i veggen, eller mobilen, uten å være tilkoblet noe annet enn strøm.

Ulempene var imidlertid ganske store. Nesten uten unntak var det en eller annen lenke rundtom som gikk utenfor universet. Plutselig dukket den vanlige nettlesersiden opp, som varslet at en nettside ikke ble funnet. Ikke så veldig rart, kanskje, siden flere av disse hadde fryktelig mye innhold, og sannsynligvis en hel haug pekere som måtte flyttes så de viste til lokale filer i stedet for.

Intranett-løsninger

For anledningen et Intranett representert ved Amedias egen utgave. Her havner smått og stort som er av interesse internt i selskapet. Noen intranettløsninger er stengt for surfing utenom, mens andre også har koblinger og åpninger ut til Internett. Foto: Amedia

Et intranett er normalt sett en distribusjonskanal for en bedrift, der teknikken er lånt fra Internett. Protokoller som det kommuniseres over er de samme, og sidene ser ut som vanlige nettsider, hvis man ser bort fra at de fleste av dem kommer fra arbeidsgiveren din.

Avhengig av hvor du jobber, kan et intranett ha mange typer innhold. For noen arbeidsplasser kan intranettet skjule utelukkende bedriftsinformasjon og kanskje bestillingstjenester og liknende. Mens for andre blir intranettet en liten mos av forskjellig informasjon, med lenker ut på det store vide Internett.

Disse nettene er gjerne litt spesielle, i at du enten må være fysisk tilkoblet selve nettet, eller gjerne må bruke sikrede oppkoblinger inn til arbeidsplassen din for å få tilgang. Enkelte totalitære regimers nettløsninger har blitt beskrevet som intranett. Herunder kanskje spesielt Nord-Koreas. Landet deler noen ytterst få IP-adresser utad, med et nøye kuratert lokalnett innenfor, der lokale blitzere og dissidenter neppe får så mye taletid.

Outernet

Slik presenterer Outernet tjenesten sin på nettet. Gratis data i en kontinuerlig enveisstrøm kan gi mange nye brukere tilgang på informasjonen fra Internett. Foto: Outernet/Skjermdump

En spesiell løsning som har vært på trappene en stund heter Outernet. Løsningen drives av et amerikansk utviklingsfond som investerer i nyhetsspredning i land og områder der dette normalt ikke har vært enkelt, enten på grunn av fysiske begrensninger, eller på grunn av totalitære styrer.

Så hva er selve Outernet? Konseptet går ut på å leie frekvenser på satellitter som allerede spinner rundt kloden, eller på å sende ut sine egne småsatellitter. Ørsmå og lette kommunikasjonsklosser har blitt ganske rimelige å sende opp, i hvert fall i forhold til prislisten man forventer seg hvis man tenker på å sende den irriterende naboen ut i verdensrommet.

Ved hjelp av grunnleggende og enveis datakommunikasjon via disse satellittene, skal prosjektet mer eller mindre «strømme» innhold fra Internett. Men akkurat som for CD-platene du kanskje har støtt på, blir dette en litt begrenset og til dels kuratert utgave av nettet. Det er nemlig ikke snakk om den enorme båndbredden.

Slik ser Lantern ut. Boksen har innebygget satellittmottaker, WiFi-sender og mellomlagring. Den har solceller for lading på tur. Foto: Outernet

Prosjektet har holdt på noen år, men først nå er en enhetlig mottaker på vei ut til kunder etter en Indiegogo-kampanje. Målet var å rekke helt opp i 200 megabyte innhold om dagen, men det kan virke som om i hvert fall mottakerne som kommer fra Indiegogo-løsningen bare vil få rundt 10 megabyte om dagen. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er en viktig del til her, nemlig mottakeren.

Mottakeren bunkrer nemlig opp dette innholdet, og tilbyr dingser vanlig toveiskommunikasjon over trådløst nett. Dermed ser prosjektet for seg at de kan kringkaste hele Wikipedia, nyhetsartikler fra hele verden, eller et par tusen av de beste Twitter-meldingene om dagen.

Målet er at disse dataene skal være enkle å få tak i, med mottakere som fungerer hvor som helst i verden. Også innenfor grenser som normalt ikke slipper inn informasjon. Som bruker kan du enten bygge mottakeren selv, eller du kan kjøpe en variant de kaller Lantern fra Indiegogo-kampanjen. Den har solceller, mottaker, lagringsplass og WiFi, og man kan se for seg at den både er nyttig på en hytte uten mobildekning og i deler av verden der penger eller informasjon er sjelden vare.

Mesh-nettverk

Slik kan et mesh-nettverk visualiseres. Det røde punktet er i utgangspunktet datakilden for alle de andre delene at nettverket. Hver enkelt deltaker mottar data, men sender også data videre. Foto: Shutterstock

De fleste av oss bruker en datamaskin eller en mobiltelefon som er koblet til et nettverk når vi surfer på internett. Nettverket er ikke en del av surfedingsen vår. Det er nettopp det det er i et mesh-nettverk. Slike nettverk er i praksis det vi kjenner som peer-to-peer, eller p2p, men det fungerer likevel på en litt annen måte enn de kjente fildelingsnettverkene.

XO-1-datamaskinene i OLPC-prosjektet er kanskje de mest kjente dingsene som benytter seg av mesh-nettverk. Foto: Mike McGregor (CCBY2.5)

Her har hver tilkoblet datamaskin to oppgaver. Den ene er å gi brukeren tilgang på informasjonen, slik de fleste datamaskiner skal. Men i tillegg skal maskinene videresende data til andre maskiner innenfor sin (trådløse) rekkevidde.

Dermed kan du surfe på ett nettsted, mens noen andre som er tilkoblet gjennom din enhet surfer på noe helt annet. På denne måten kan flere dele én tilkobling, og blir det tett nok mellom enhetene kan de sørge for nettilgang som dekker områder ganske langt utenfor den tradisjonelle dekningen.

Det kanskje mest kjente eksempelet på mesh-nettverk i bruk er XO-1-datamaskinene fra One Laptop per Child-prosjektet (OLPC). Disse kobler seg hurtig opp til andre maskiner i nærheten, og deler informasjon mellom seg. Hvis en av maskinene har Internett-tilgang kan denne deles utover i nettverket som skapes av de mange maskinene.

Nært beslektet med dette har du produkter så som goTenna, som vi tittet på under årets CES-messe i Las Vegas. Her deler du ikke nett, men radioproduktene har Bluetooth, batterier og lar deg sende tekstmeldinger over forholdsvis lange avstander helt uten dekning.

Internet.org og andre lettversjoner

Hine hårde dagers WAP-sider. Ikke hadde vi båndbredde til mer. Ikke hadde vi maskinvare til mer. Men en nedstrippet nettopplevelse ga fortsatt tilgang på informasjon. Foto: Tek.no

Tanken på å filtrere vekk de tyngste delene av nettet for å gi tilgangen er ikke ny. I mobilt internetts barndom hadde i WAP, som var et slags Internett på siden av den ordinære verdensveven. Det meste var i svart/hvitt, og grafikk fantes kun i veldig begrenset utstrekning.

Siden den gang har for eksempel sosiale nettverk og lynmeldingstjenester vært mulige å nå via tekstmeldinger hos enkelte operatører. Det har også vært mulig å hente deler av nettsider og liknende fra nettet ved å sende forespørselen i en tekstmelding. Dette har primært vært tilgang for bruk i land med svak økonomi og svært enkle mobile enheter.

Vår hjemlige nettleser Opera har nærmest slått seg opp på teknikker som går ut på å filtrere vekk det du ikke trenger. Nettleseren Opera Mini skar vekk det meste av overflødig informasjon i selskapets egne servere. Ved første øyekast er det ikke mulig å se forskjell på nettsidene, men den sparte plassen kommer i stor grad fra animasjoner som har blitt til stillbilder, og stillbilder som har blitt til langt mindre stillbilder. Ved hjelp av slike teknikker kan man saktens få ned en nettside eller ti, selv om tilkoblingen til Internett er dårlig.

Facebook vil gjøre nettet 100 ganger rimeligere

Slik presenterer Facebooks Internet.org seg. Målet er å senke kostnadene for Internett-aksess til en hundredel. Også norske Opera er med her, og det ble akkurat kjent at Telenor skal bidra. Foto: Internet.org/Skjermdump

Det er sikkert ikke helt tilfeldig at akkurat Opera er en av aktørene bak Internet.org, en sammenslutning som har som mål å gjøre nettet tilgjengelig for langt fler. For mennesker som ikke ellers ville hatt anledning til å skaffe seg informasjonen som ligger der.

Kanskje lettet du et øyenbryn da vi startet med å nevne Opera. Det er nemlig Facebook og sjefen Mark Zuckerberg som er aller mest kjent for dette initiativet, og ved siden av Opera har de med seg blant annet brikkeprodusentene MediaTek og Qualcomm, i tillegg til Samsung som bør være kjent for de fleste. Nettverksleverandøren Ericsson er også med, i tillegg til den indiske operatøren Reliance Communications.

Foreløpig er Internet.orgs konkrete virkemåte litt ullen. På egne nettsider nevner de komprimering av Internett-dataene som en viktig faktor, men også prisnedgang på utstyret man kobler til med er viktig for initiativet. Dermed gjenstår det å se akkurat hvor godt konseptet passer inn i denne oversikten.

Googles Project Loon skal dele internett via ballonger. Foto: Google/Skjermdump

Det bør også nevnes at enkelte aktører har vært kritiske til Internet.org, med påstander om at initiativet ikke tillater nettnøytralitet. Noe Facebook-sjefen selv har motsagt, men diskusjonen pågår stadig.

Googles ballongnett

En litt absurd ingrediens i Internet.org-historien er påstanden om nettdeling ved hjelp av droner. Men Facebook er ikke alene om å være litt sprø. De fleste hevet nok øyenbrynene en anelse da de første gang hørte om Googles Project Loon.

Navnet er ikke helt upassende, på et prosjekt som har til hensikt å dele nett ved hjelp av en sverm ballonger. Hvor realistisk dette er gjenstår å se. Foreløpig deler vi ikke nett med hverken ballonger eller droner, men problemet både Google og Facebook forsøker å løse er høyst reelt. Det er fortsatt fryktelig mange mennesker i verden som ikke har tilgang til den enorme kunnskapskilden nettet har blitt. Det er et problem.

Lurer du på hvilken nettleser som gir deg den beste opplevelsen? Det kan du få hjelp til å finne ut av i denne guiden »

Les også
Google vil gi India laserbasert internett
Les også
Får bruke Internett under eksamen
Les også
Facebooks gratis-internett åpnes opp for alle
Les også
Kontor på skinner
Les også
Facebook-sjefen vil spre billig Internett til Europa
annonse

Les også