Norges neste storsykehus fylles med spennende teknologi
Sykepleierne trenes opp med spill, og pasientene passes på av Kinect-sensorer.
Lysaker/Tek.no: Om et drøyt halvår skal de første pasientene legges inn på et splitter nytt sykehus i Østfold. Storsykehuset som nå bygges langs E6 ved Sarpsborg skal i stor grad erstatte de fem avdelingene som ligger i området i dag, og det blir unormalt på en rekke områder. Det blir like stort som 12 fotballbaner, alle innlagte pasienter får alenerom og det skal utrustes med en rekke teknologiske nyvinninger.
– Det som er spesielt med dette sykehuset er at det byges kun med én-sengs rom. Det er relativt mye forskning på dette som sier at pasientene blir friskere fortere og får færre infeksjoner da, så alle inneliggende pasienter hos oss får eget rom med eget bad, forteller Terje Gårdsmoen, Teknologi- og IKT-direktør i Sykehuset Østfold.
Han er energisk i stemmen og forteller engasjert om hvordan det nye sykehuset tar i bruk nye tjenester, funksjoner og teknologiske løsninger. Pasientene skal få en bedre tilværelse, jobben til sykepleierne skal bli lettere og bunnlinja skal bli grønnere. For når du utelukkende har alenerom blir det bare vanskeligere å få den allerede økonomisk pressede sykehussektoren til å gå rundt. Men det skal de altså løse, og det gjør de med teknologi.
Teknologien det er snakk om her er leveres i stor grad av selskaper som utvikler Microsoft-løsninger, og det er grunnen til at en nygipset Gårdsmoen i dag står på scenen hos Microsoft Norge, som inviterte til en liten pressesamling.
– Innovasjon for oss er å gjøre noe nytt og spennende, og samtidig forenkle prosessene. Også kan man jo si at når man er i en bransje hvor faksen fortsatt eksisterer, så er det nødvendigvis ikke så vanskelig å lage ting enklere.
– Men det hjelper ikke å overøse folk med teknologi om vi ikke klarer å lære dem opp til å bruke den. Teknologien skal være et verktøy, den skal understøtte den driften vi allerede gjør i sykehuset og er ikke et mål i seg selv, konstaterer Gårdsmoen.
Overvåker pasienter med Kinect
I det siste har Gårdsmoen og laget hans eksperimentert med hvordan de kan bruke Kinect-sensoren til å overvåke pasienter som av ulike årsaker trenger litt mer ettersyn. Kinect er i bunn og grunn en billig bevegelsessensor, som kommer fiks ferdig med et par funksjoner som er veldig nyttig for sykehusene – og da spesielt evnen sensoren har til å tegnet et «skjelett» av kroppen din, og analysere hvordan du beveger deg.
Med sensoren skrudd opp på veggen og koblet til en datamaskin kan pasienten som ligger i sengen enkelt passes på. Om han eller henne begynner å bli veldig urolig, kan et varsel sendes til sykepleierne. Om det er en dement pasient som ligger på rommet, kan man få varsel om personen plutselig reiser seg rolig opp og begynner å gå rundt i rommet – eller ut døra.
Et litt mer konkret eksempel vi fikk demonstrert var hvordan sensoren fanger opp det at en pasient rett og slett faller ut av senga, noe som skiller seg fra at pasienten setter seg på sengekanten og reiser seg opp. Da personen falt ut – Gårdsmoen selv i dette tilfellet – gikk det bare en brøkdel av et sekund før Kinect-sensoren tolket dette som et fall, og trigget et varsel som blir sendt til vaktrommet og sykepleierne.
Når denne sensoren passer på kan sykepleierne spare tid ved å ikke sjekke hvert enkelt rom like ofte, bare for å se om en sovende pasient faktisk ligger i sengen eller ikke. Samtidig får pasienten nattero, og sånn sett en mer behagelig opplevelse enn om en sykepleier stikker huet inn via en bråkete dør med ujevne mellomrom.
– Dette er et konsept vi jobber med. Det er ikke helt sikkert at vi får det på plass i tide, men vi ønsker å kunne sette det opp til når vi åpner sykehuset i mai, sier Gårdsmoen.
Grunnen til at valget falt på en sensor som Kinect, og ikke en dedikert løsning som kommer integrert i sykehussengene, gulvet, eller veggene er at en sensor som Kinect er både veldig billig og enkel. Den koster bare noen hundrelapper, og kan med tilhørende utstyr enkelt skrus opp i et hvilket som helst rom på bare noen timer. Blir teknologien utdatert om fire – fem år er det bare å kaste den ut igjen å skru opp noe nytt, noe som ikke er like enkelt med dedikerte sensorsystemer for pasientovervåkning.
Samtidig er det enkelt å eksperimentere med slike fleksible og billige løsninger. Nå endte Kinect-prosjektet opp med et produkt som faktisk skal tas i bruk, men om det hadde vist seg å ikke være en suksess er det i sykehusskala småpenger som gikk med til eksperimentet. Det gjør det lett for teknologistaben å bare gyve løs på et prosjekt uten å egentlig bekymre seg så alt for mye om kostnaden, noe som under kontrollerte former er en god oppskrift på hvordan innovasjon kan skje.
Lærer opp sykepleiere med spill
Det nye sykehuset i Østfold blir enormt. Det måler solide 82 500 kvadratmeter, er omtrent en halv kilometer langt og har 3200 rom. De forskjellige avdelingene flytter inn i trinn, men på ett punkt skal sykepleierne som en fredag går fra jobb på sykehuset i Moss, mandag morgen møter opp på jobb i det nye storsykehuset i Sarpsborg.
En helt ny arbeidsplass, et helt nytt bygg, skaper spesielle utfordringer for sykehusindustrien. Det er sekunder som skiller liv og død, og da er det kjekt at de 5000 ansatte vet hvor de skal løpe i det 480 meter lange bygget når alarmen om hjertestans går, og samtidig snappe med seg en defibrillator på veien – som hun eller han også må vite hvor står.
For å trene opp staben i hva som finnes hvor, tar Sykehuset Østfold i bruk spillteknologi. En av grunnleggerne av Funcom, det norske spillselskapet som står bak suksesser som Drømmefall, er nå ansatt hos sykehuset for å lage virtuelle miljøer og «spill» som de ansatte kan trene seg i, før sykehuset åpner.
– En av de tingene vi gjør på opplæringssiden er at vi har bygget et virtuelt sykehus basert på bygningstegningene. Det er et slags spill sykepleierne kan spille hjemmefra om de vil, på nett, for å bli kjent med sykehuset, sier Gårdsmoen.
I dette spillmiljøet er det fokus på hvor pasientene, medisinrom, vaktrom og mye mer ligger i det massive bygget, og hvordan sykepleierne skal organisere seg og hvilke arbeidsrutiner de skal ha rundt sengepostene. Det er også lagt inn en egen modul som er en simulering av akuttmottaket. Der kan det opprettes hendelser et akuttmottak gjerne skal håndtere, også kan de ansatte trene på hvordan de skal jobbe under en slik hendelse.
1300 Windows-mobiler tar over
Det er ikke bare til overvåkning og opplæring at ny teknologi tas i bruk; sykepleierne og legene på vakt skal utstyres med nettbrett og mobiler. 1300 Windows-mobiler skal kjøpes inn, og målet med disse verktøyene er å flytte så mye som mulig av arbeidsprosessen så nært pasienten som det lar seg gjøre.
– I dag går man inn på et sengerom, tar blodprøver, skriver på en gul lapp, og går tilbake til vaktrommet. Og på intensivavdelinga ser du ofte at sykepleierne er blå fra håndleddet til skjorteermet. Det er blekk, fordi de skriver på underarmene i krisesituasjoner for å huske ting. Det vi ønsker er å bruke teknologi over tid for å flytte arbeidsprosessene nærmere der sykepleierne står, forteller Gårdsmoen.
Samtidig erkjenner han at det er få ting som har bedre responstid enn en kulepenn. For å lage en god løsning som hjelper både pasienter og legene, har teknologiavdelingen til sykehuset derfor brukt mye tid ute i felten for å diskutere hva de skal gjøre, og hvordan.
– Det er lett for en teknolog å si at «bare vi får dette på en smarttelefon eller et nettbrett, så funker det.». Men det er ikke sånn, dette utstyret skal være med i hverdagen. Vi skal ikke ende opp med at klinikerne må gå rundt med et snekkerbelte fylt av forskjellig utstyr, sier Gårdsmoen og forteller videre at de blant annet ser på muligheter for å plassere nettbrettene på traller som allerede er i bruk i dag – som medikamenttralla som er med på medisinrunden.
Han drar frem et konkret eksempel, som er en mobilapp de har utviklet. Sykepleieren har med seg telefonen når for eksempel en blodprøve skal tas, fremfor penn og papir, og registrerer via telefonen at prøven er tatt. Når medisiner skal deles ut skannes både pasienten og medisinen, før appen sjekker opp mot det sentrale systemet at riktig pasient får riktig medisin. Om det ikke stemmer får man «rødt lys», et varsel dagens gule papirlapp ikke er i stand til å gi.
– Den vanligste dødsårsaken på et sykehus i Norge og Europa er feilmedisinering. Derfor ønsker vi å sjekke pasient opp mot medisin via de bakenforliggende systemene, og få en bekreftelse på at dette stemmer. At det er riktig dose, at det er riktig pasient, og at det er riktig medisin.
De 1300 telefonene som personalet utrustes med er delt inn i «roller», slik at sykepleierne som er på vakt for spesifikke rom knyttes opp mot varslinger om gjelder dette rommet. Om Kinect-sensoren registrerer at en pasient har falt ut av senga piper telefonen til sykepleieren som har ansvaret for rommet. Om han eller hun ikke svarer innen et par sekunder går varselet ett hakk opp i hierarkiet. Det vil ifølge Gårdsmoen gi et roligere sykehusmiljø – fordi det ikke piper eller blinker røde lys i halve etasjen. Slike tradisjonelle varslingssystemer vil fortsatt eksistere, som bare en ekstra sikring.
Nettbrett- og mobilappene skal også få sin rolle i ambulansen som frakter pasienten inn til sykehuset.
– En ambulanse i 2014 virker bra, men når pasienten kommer inn til sykehuset, kommer de ofte inn sammen med en haug av papirer. Det er nettbrett i bilene i dag, men de er der hovedsakelig for å ha lovpålagte prosedyreverktøy tilgjengelig. Men det vi nå gjør er å ta hele pasientforløpet, journalsystemet, inn i bilen.
Touch-tavler holder sykepleierne oppdatert
Vaktrommene til det nye Sykehuset Østfold vil også utrustes med store touch-skjermer som allerede er testet i to pilotprosjekter andre steder. Tavlene er der for å tilgjengeliggjøre informasjon om pasientene, informasjon som i dag er godt pakket inn i en journal.
Touch-tavlene viser øverst en oversikt over hvem som er på vakt, og hvem som er den ansvarlige sykepleieren. Under er hver pasient listet opp som én rad. Videre er det her en rekke enkle og forklarende ikoner som viser sykepleierne hvilket arbeid som allerede er utført på pasientene, om et prøveresultat er klart eller om spesielle hensyn skal tas med pasienten.
I én av radene på bildet over ser du et rødt ikon, merket «HLR-». Dette forteller sykepleierne at om pasienten slutter å puste, så skal det ikke utføres gjenopplivning. Her har altså pasienten selv, eller de pårørende, sagt at pasienten ikke skal få slik behandling. I en hektisk hverdag får sykepleierne da enkelt presentert denne informasjonen via ett lite ikon, fremfor å måtte bla seg gjennom en pasientjournal.
Denne informasjonen ligger altså i dag i journalene. Tavlen, med det ikonbaserte grensesnittet, er bare en ny måte å presentere informasjonen på mot sykepleierne. Tavlen gir angivelig litt bedre oversikt, litt tidsbesparelse, og raskere respons – og det er små mål som dette som er motivasjonen bak de teknologiske oppgraderingene sykehuset nå går igjennom.
Sykehuset Østfold ligger altså an til å bli et moderne og teknologispekket sykehus:
Like godt er det ikke overalt. Selv etter 17 år med fokus sendes fortsatt disketter med taxi » (Ekstra)
