Slik skal du få lynrask 4G i tunnelene

– Vi skal bygge det råeste mobilnettet i T-baneverdenen, sier Telenor.

Denne artikkelen er republisert i forbindelse med åpningen av Tek Ekstra.

For rundt ett år siden skrev vi om dårlig mobildekning på tog, og hvordan samarbeidsproblemer mellom Jernbaneverket, NSB og operatørene har ført til at arbeidet med å få bedre mobildekning i togtunnelene har stanset nesten helt opp.

Men – på ett punkt er det lys i enden av tunnelen. Ikke for de NSB-reisende, men for mer enn 250 000 som reiser med T-banen i Oslo hver dag. Nå bygger nemlig Telenor ut mobildekning i T-banetunnelene, slik at du snart vil kunne surfe med de høyeste 3G- og 4G-hastighetene selv om du befinner deg i tunnelmørket.

– Vi er svært tilfreds med å kunne legge til rette for å få det råeste mobilnettet i T-baneverdenen, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Alt starter her: I dette knøttlille bakrommet til en Narvesen-kiosk kommer det inn utstyr fra Telenor, NetCom og Mobile Norway. Signalene går så videre herfra til strålekabelen som går langs veggene i T-banetunnelen. Foto: Kurt Lekanger, Amobil.no

Vi ble med Telenor inn i T-banetunnelen ved Munkelia stasjon i Oslo for å finne ut hvordan det hele fungerer. Men først, litt bakgrunnshistorie.

Ikke bare for Telenor-kunder

Selv om det er Telenor som har tatt på seg arbeidet med å bygge og drifte det nye mobilnettet for Sporveien, i samarbeid med NetCom og Mobile Norway, vil også mobilkunder i andre mobilselskaper nyte godt av nettet.

Sporveien vurderte først å eie og drifte mobilnettet i tunnelene selv, men valgte i stedet å inngå en avtale med Telenor. Avtalen sikrer imidlertid både NetCom og Mobile Norway tilgang til nettet på like vilkår. Dermed vil du kunne surfe med 3G- og 4G-hastigheter i T-banetunnelene selv om du har et abonnement fra for eksempel NetCom, Chess, Tele2 eller One Call.

– Vi er totalentreprenør på prosjektet, og så blir regningen delt på tre, sier Amundsen.

Regningen for det nye mobilnettet vil trolig ende på rundt 30 millioner kroner per operatør, og når nettet står ferdig i årsskiftet 2015/2016 skal tilsammen 23 tunneler og 17 innendørs T-banestasjoner være dekket.

Slik bygger de det

Når du sitter på toget eller T-banen vil mobiltelefonen skifte automatisk fra basestasjon til basestasjon etter hvert som toget beveger seg fremover. Vekslingen mellom basestasjoner går raskt og automatisk, slik at du forhåpentligvis kan snakke i telefonen eller surfe på nettet uten avbrudd.

Men hva skjer egentlig når du kommer inn i en tunnel? I tunneler brukes vanligvis ikke vanlige basestasjoner, det fungerer ikke like bra. I stedet brukes en såkalt strålekabel som ligger langs tunnelveggen. Denne kabelen er som én eneste lang antenne som sender de nødvendige signalene fra mobiloperatørens nett og frem til mobiltelefonen din.

Når Telenor nå bygger dekning i T-banetunnelene i Oslo legges det totalt 48 kilometer med strålekabel, én kabel på hver side av tunnelen.

Foto: Kurt Lekanger, Amobil.no

Inn i mørket

Vi ble nysgjerrige på hvordan dette fungerte i praksis, og spurte derfor Telenor om vi ikke kunne få lov til å bli med inn i en T-banetunnel for å se med egne øyne hvordan de jobber for å gi deg og meg en bedre mobilopplevelse på T-banen.

Etter å ha avklart det nødvendige med Telenor, fikk vi bli med til Munkelia stasjon – som er en del av Lambertseterbanen.

Arbeidet på selve strålekabelen foregår i en kort tidsluke på 2,5 - 3 timer midt på natten, når det ikke går tog. Vi fikk komme inn i tunnelen på dagtid. Med tog i trafikk og strømførende kabler med en dødelig spenning, er dette naturlig nok ikke helt uten risiko. Vi måtte derfor skrive under på en erklæring om at vi hadde lest og forstått sikkerhetsreglementet – og teknisk koordinator for utbyggingsprosjektet, Kenth Sivertsen i Telenor, fikk i oppgave å være den som varslet om kommende tog. Når toget kom susende i 50 kilometer i timen, var det bare å stille seg opp med ryggen mot veggen og prøve å ta minst mulig plass. Vi forsto plutselig hvorfor vi ikke fikk lov til å ta med verken kamerabag eller kamerastativ (som ville gitt oss enda skarpere bilder i mørket).

Pilotprosjekt

Omvisningen startet imidlertid i et bittelite datarom i tilknytning til Narvesen-kiosken på Munkelia stasjon. I dette datarommet plasserer NetCom, Telenor og Mobile Norway sitt utstyr, som videresender signalene fra din og min mobiltelefon ut til strålekabelen i tunnelen.

– RF-signalet fra NetCom, Telenor og Mobile Norway blir «koblet sammen» via såkalte «combinere». Til slutt blir dette kombinerte signalet sendt over en kabel, som så blir tilsluttet strålekabelen i tunnelen, forklarer teknisk koordinator Kenth Sivertsen.

Prosjektleder Camilla Strøm-Hagberg forteller at utbyggingen som nå skjer på Grorudbanen og Lambertseterbanen er et pilotprosjekt, og at hensikten er å lære mest mulig fra dette prosjektet før de går videre med utbygging andre steder. Telenor fokuserer på å utnytte kompetanse på tvers av fagmiljøene internt og eksternt i Telenor, og at kvaliteten på både materialene og utførelsen av jobben skal tilfredsstille sporveiens krav til sikkerhet og holdbarhet over tid.

– Det er ingen i Europa, eller meg bekjent som har løst dette på denne måten. Andre tunneler har egne antenner som står og sender inn i tunnelene, mens vi velger å benytte strålekabel. Vi har kabler på begge sider, og vi skal nå også prøve med en MIMO-løsning, sier prosjektleder Strøm-Hagberg. Med MIMO – Multiple Input and Multiple Output – menes å bruke mange antenner for å øke ytelsen. Denne typen løsninger er helt uprøvd i Europa.

Den øverste kabelen, og antennen, på bildet til venstre er det gamle systemet. Den nederste kabelen på bildet til venstre er den nye strålekabelen, og matekabelen som går inn til denne. Bildet til høyre viser også den nye strålekabelen. Det går én slik kabel på hver side av tunnelen. Foto: Kurt Lekanger, Amobil.no

Kablene er hengt omtrent i vindushøyde, slik at signalene skal dempes minst mulig på sin vei fra tunnelveggen og frem til mobiltelefonene til de som sitter på togene. Kabelen sender signaler på alle frekvensene Telenor har tilgang til, både på 2G, 3G og 4G. Signalet fra kabelen stråler ikke likt i alle retninger, men er retningsbestemt slik at det stråler ut i en vinkel på 160 grader – tilpasset slik at signalene treffer togkupéen der du sitter.

Telenor har gjort målinger ombord i de togene som går i tunnelene i dag, for å sjekke at dekningen er god nok. Og de har også spurt Sporveien om de har tenkt å bytte ut noen av de nye MX3000-togene sine i nær fremtid, siden ulike typer tog kan dempe signalene i ulik grad. Det har de ikke.

– Så lenge kablene henger i denne høyden, er det ikke noe problem med demping av signalene, sier Strøm-Hagberg.

Må tåle mye

Strøm-Hagberg forteller at tunnelene på Lambertseter- og Grorudbanen er forholdsvis enkle å montere strålekablene i, sammenlignet med enkelte eldre tunneler. Deler av tunnelene ble nemlig restaurert sommeren 2013.

– Det som er utfordringen er at det ligger membraner bak murveggene, som skal holde vannet ute. Disse skal vi helst ikke penetrere. Nedover i fellestunnelen, som er den eldste delen, der er det alunskifer, sier hun. Dette er et porøst materiale som gjør det vanskeligere å få festet strålekabelen skikkelig.

Kabelen er festet til tunnelveggen med kraftige, syrefaste beslag, og på grunn av membranen inne i veggene kan ikke disse festes for dypt. Men de må likevel festes på en slik måte at de ikke løsner.

Den tykke kabelen til høyre er strålekabelen. Den er festet til en tynnere matekabel som kommer fra datarommet. Foto: Kurt Lekanger, Amobil.no

– Vi har hatt et samarbeid med Jernbaneverket for å hente inn noe av deres kompetanse, sier Strøm-Hagberg.

Hun sier de er spente på hvordan utstyret vil tåle de første vinterne, når det kan være både vann og is i tunnelene. Is og vann kan forringe signalet, og fjerning av is må utføres med stor forsiktighet, derfor har man innledet dialog med de i Sporveien som er ansvarlig for vedlikeholdet, slik at alle er klar over hva slags ømfintlig utstyr som henger der.

Det er mellom 10 og 15 personer hos Telenor som jobber med prosjektet, i tillegg til at også NetCom og Mobile Norway har koordinatorer, og at det finnes støtteteam hos Sporveiene, entreprenører og andre Telenor samarbeider med. Alt arbeidet må gjøres av personer som er sertifisert og godkjent av Sporveien for å kunne jobbe på Sporveiens anlegg – slik at sikkerheten er best mulig.

sitat"Du skal kunne sette deg på en stasjon på for eksempel Vestli, og se på film helt ned til Sentrum."

Alt radioteknisk utstyr eies, settes inn og driftes av hver enkelt operatør.

– Det som er det største usikkerhetsmomentet, er at jo flere frekvenser vi sender på, og gjerne fra mange operatørerer samtidig, jo mer utsatt blir vi for støy. Så hvis ikke jobben er gjort skikkelig, og kabelen holder seg hel, så kan kvaliteten gå ned. Men vi har valgt det som ikke er markedets rimeligste kabel, men det som skal være markedets råeste, sier Strøm-Hagberg.

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen ønsker seg et tilsvarende samarbeid med NSB og Jernbaneverket, for å få mobildekning også i togtunneler andre steder i landet.Foto: Kurt Lekanger, Amobil.no

Fiber

For å få god nok hastighet frem til tunnelene, slik at det skal være mulig for de reisende å surfe med god hastighet, legges det også fiberkabel langs mesteparten av alle T-banestrekningene. Den sørger for at datatrafikken kommer så raskt som mulig frem til datarommet hvor senderutstyret fra de ulike operatørene står. På de lengre strekningene vil det bygges et såkalt «BTS-hotell» (Base Tranceiver Station) hvor man samler radioutstyret fra flere operatører i et større rom. Der omgjøres signalene slik at de kan sendes over optisk fiber, og går så videre i forgreninger til strålekabler inne i tunnelene.

Det vil også bli benyttet såkalte repeatere for å ta imot og forsterke mobilsignalene. På innendørs stasjoner vil det være det Telenor på fagspråket kaller «handover-sone», som er nødvendig for å sikre en flytende overgang mellom tunnelene og innendørsplattformene, slik at brukerne ikke skal få noen avbrudd i dekningen.

– Hvilke hastigheter kan brukerne forvente å få i praksis?

– Jeg håper det skal bli så bra at folk sier «du, nå er jeg på vei ut i dagslys – det kan hende dekningen blir dårligere», Strøm-Hagberg.

Hastighetene skal være omtrent tilsvarende det du får utenfor tunnelene. Det jobbes for å gjøre dekningsforholdene like på hele strekningen.

– Du skal kunne sette deg på en stasjon på for eksempel Vestli, og se på film helt ned til Sentrum, sier Kenth Sivertsen.

Skulle gjerne hatt tilsvarende hos NSB

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen sier det er et slikt samarbeidsprosjekt de også lenge har hatt lyst til å få til med NSB og Jernbaneverket, men dette har vist seg å være vanskelig å få til.

– Vi gjør noe på Vestfold-banen, men ellers skjer det fryktelig lite. Det har skjedd minimalt, sier Amundsen.

Lurer du på hvorfor innendørsdekningen har blitt dårligere?
Det kan du lese mer om her » (Mobilen.no)

Les også
Oslo Lufthavn skal få ekstremt mobilnett
Les også
Har du hatt en dårlig opplevelse med mobildekning?
Les også
Dette nyttige leketøyet gir deg bedre mobildekning
Les også
Telenor skrur opp prisene
Les også
Telenor satte rekord da Norge tok OL-gull
Les også
Gaffatape, 3G og film på hytta
Les også
4G i T-banetunnelene om to år
annonse