Derfor er EU så opptatt av å ha ett fellesmarked
– Amerikanske selskaper har automatisk 300 millioner potensielle kunder, sier sjefen for Digital Europe.
München / Tek.no: Har du lagt merke til at mobilregningene dine fra utlandsopphold har blitt gradvis billigere de siste årene? Selv om Norge ikke strengt tatt er medlem av EU er det unionens stadige nye reguleringer vi nyter godt av på tur. De senere årene har satsingen tiltatt, og samlenavnet for en god del av tiltakene har blitt Digital Single Market (DSM).
John Higgins er generalsekretær for Digital Europe. Organisasjonen favner den digitale industrien i Europa, og støttes av Europakommisjonen. Higgins er også valgt inn i flere av kommisjonens andre organer. Vi er til stede under det som har fått navnet Huawei Innovation Day her i München, og her dukket også Higgins opp for å forklare hva det er som foregår fra sentralt hold i EU om dagen.
Det amerikanske gigantmarkedet
Det er verdt å ta med seg at Digital Europe er en bransjeorganisasjon, som naturligvis vil ha noen interesser bundet opp i arbeidet som foregår nå. Essensen i Higgins' foredrag er det likevel vanskelig å være uenig i.
Når et amerikansk teknoselskap starter opp, har de umiddelbart et marked på rundt 300 millioner potensielle kunder.
Skal du start selskap i Europa i dag, er forutsetningene dine i svært stor grad formet av landet du jobber ut fra. En grunnleggende barriere som språk kan være ille nok, men for den europeiske teknobransjen handler hindringene om mer. Foredraget begynte med den talende innledningen; Vil EU noensinne ta igjen forspranget?
Finansiering og arbeidskraft
Ved siden av et stort europeisk enkeltmarked, er også tilgang på infrastruktur og god arbeidskraft på ønskelisten for europeiske selskaper. Spesielt for arbeidskraftens del trekker han frem at Europa ifølge enkelte tall kan ha et underskudd på så mange som en million teknohoder. I seg selv et magert utgangspunkt for en industri i vekst.
Han peker også på at måten europeiske selskaper må skaffe til veie penger på skiller seg fra måten dette gjøres i USA. Såkalt venture-kapital, eller risikokapital, dominerer på den andre siden av dammen. Løsningen går ut på at kapitalfondene kjøper seg inn i selskaper med nye og spennende idéer, og avkastningen kommer når selskapet tar av. Her i Europa domineres finansieringen av ordinære banklån.
— Noen sa en gang til meg at det amerikanerne ser på som hverdagslige investeringer, ser tyskerne på som risikokapital. Mens det amerikanerne ser på som risikokapital, av tyskerne ses på som å spille penger på et casino, forklarer Higgins fra scenen.
Verktøyene fins allerede, men få bruker dem
Higgins hadde med seg flere poeng i bagasjen. Blant annet pekte han på undersøkelser som tyder på at tre fjerdedeler av digitalveksten i Europa, vil komme som følge av adopsjon av allerede eksisterende tjenester.
Europeiske selskaper er litt satte og tradisjonsbundne, om vi skal tro Higgins. Rundt 40 prosent av små og mellomstore selskaper i europa benytter seg ikke av moderne netteknologier som skytjenester og analyser av såkalte «big data» i det hele tatt. Færre enn to prosent av europeiske selskaper gjør seg virkelig nytte av denne typen løsninger.
— Vi som jobber med dette må huske på at endringer er vanskelige, forklarer han, før han henviser til Ludittenes angrep på vevemaskinene på tidlig attenhundretall.
Men endringene er ikke nødvendigvis negative. De britiske vevemaskinene hadde betydelige konkurransefortrinn over andre tøyprodusenter i etterkant.
Tilbake til dagens virkelighet; småbedrifter som adopterer verktøyene som alt finnes vokser to til tre ganger fortere enn bedrifter som ikke gjør det, ifølge Higgins.
Noen mulige løsninger
Den ivrige briten går i gang med å tegne og forklare hvordan man kan få fart på dette. Ett av forslagene er kanskje noe uvanlig, ved første øyekast. Det er nemlig snakk om å sende lovgivere og ansatte i regulative organer på «boot camp», eller helvetesuke, om du vil. Slik at de får en større forståelse for området de jobber med.
— Vi forventer at lovgiverne våre forstår hvordan digital teknologi virker på helsesesktoren. Er det fornuftig å forvente dette uten å gi dem noen form for opplæring, spør Higgins, før han umiddelbart følger opp med et svar.
— Nei! Det synes jeg ikke det er.
Dessuten fremheves digitale ledere i bedrifter som tradisjonelt ikke har vært digitale. Byer og områder bør og forsøke å koble sammen sine tradisjonelle industrier og selskaper med nye teknoselskaper for å se om det kan oppstå søt musikk.
Fra EUs hold jobbes det blant annet med å bedre reguleringer for å legge til rette for dette.
En snuoperasjon på vei?
Higgins tar også med en gladnyhet. Ifølge Financial Times har 13 europeiske teknoselskaper blitt verdsatt til over én milliard dollar siden april i fjor. Altså selskaper som tross vanskelige kår har nådd opp og blitt store i verdenssamennheng. Selskaper Higgins omtaler som enhjørninger.
I samme tidsrom har 22 amerikanske selskaper gjort det samme. Et solid overtak for amerikanerne, men ifølge Financial Times også et hint om at forholdene er i ferd med å snu. At Europa kan være i ferd med å ta igjen det tapte.
Higgins advarer likevel om at det er langt fler enn Europakommisjonen som må komme sammen for å skape en helhetlig satsing.
— Både medlemsstater og Europaparlamentet må på banen for å sikre europeiske selskaper like muligheter, avslutter Higgins.
EU-kommisjonen jobber med flere ting, og Higgins gjorde klart at han ikke er noen tilhenger av å gjøre det vanskelig for selskaper Europa sliter med å konkurrere med. Like fullt virker inngripen mot Googles sterke dominans i Europa stadig mer sannsynlig.
Vi gjør oppmerksom på at reise og opphold ble dekket av Huawei.
