Denne mannen fant opp klipp og lim
For et halvt århundre siden var det ingen som visste hva copy/paste var.
Det er så enkelt, men allikevel så mektig. Vi bruker denne funksjonen stadig vekk. Vi bruker den nok et par ganger til i dag, i morgen, og dagen etter det, og ja, faktisk i all uoverskuelig fremtid. Du tenker ikke på det engang. Det ligger bare lagret i fingrene dine, like naturlig som å sette det ene benet foran det andre når du går. Vi snakker selvsagt om klipp og lim.
Bruker du ikke klipp og lim så mye, sier du? Da foreslår vi at du utfordrer deg selv til ikke å kopiere noe som helst en hel dag. Du vil nok rimelig fort møte på problemer hvis du jobber litt i programmer som Word eller Excel, om du deler en nettside med noen, er aktiv på sosiale medier, eller bare leker litt i Photoshop.
Tro det eller ei, men det fantes faktisk en tid da du ikke kunne Ctrl + X, Ctrl + C og Ctrl + V alt som måtte være mens du jobbet på en datamaskin. Og måten denne funksjonen fungerer på i dag måtte faktisk kjempes igennom av en nytenkende radikal helt tilbake på 70-tallet. Mannen het Larry Tesler, og her er historien om hans kamp for brukervennlighet, modiløs design, og den ydmyke helten i vår hverdag: klipp og lim.
I dataalderens krybbe
Larry Tesler ble født i 1945, og han utdannet seg innen datavitenskap allerede på 60-tallet. Dette var en tid der datamaskiner var forbeholdt de få, og det å operere en datamaskin var like intuitivt som å flette en kurvstol. Tesler ble tidlig opptatt av brukervennlighet, og han bisto lærere og studenter med å lage brukervennlige systemer ved Stanford University, hvor han både studerte og jobbet.
En av Teslers store irritasjoner med datidens dataprogrammer var såkalte modi. I denne sammenheng snakker vi om en modus som en tilstand for programvare. En altfor vanlig praksis på den tiden var at taster og kommandoer fikk forskjellige utfall i programmet basert på hvilken tilstand, eller modus, programmet var i. Dette mente Tesler var veldig lite brukervennlig, og at det skapte en barriere for bruk av datamaskiner for folk flest.
Larry Tesler drømte om at all programvare kunne følge noen enkle prinsipper som gjorde dem lettere å bruke. Programmeringskunnskap, eller en særdeles teknisk tankegang, skulle ikke være nødvendig for å utføre vanlige oppgaver med en datamaskin.
Startet i Silicon Valley
I 1971 begynte Tesler å jobbe i utviklingsavdelingen til Xerox, som på denne tiden var et av de større dataselskapene i USA. De holdt til i Palo Alta i California, det som nå er kjent som Silicon Valley. Utviklingsavdelingen het PARC – kjent for både Ethernet-teknologien og laserskrivere – og han ble tidlig involvert i utviklingen av prototypen til et tekstbehandlingsprogram som het Gypsy.
Gypsy blir i dag ansett som en av forfedrene til det adskillig mer kjente Microsoft Word, og LisaWrite til Mac. Ideen for det enkle prinsippet bak klipp, kopier og lim ble unnfanget i dette programmet. Tesler ville implementere en enklere måte å utføre flytting og kopiering av tekst på, som ikke inkluderte brukerfiendtlige modi.
Tidligere hadde du vært nødt til å fortelle tekstbehandlingsprogrammet at du ønsket å klippe noe, deretter velge hva du ville klippe og til slutt hvor du ville ha det limt inn. Larry Teslers idé for å gjøre klipp og lim adskillig mer intuitivt, var å snu om på rekkefølgen av kommandoene. Du begynte med teksten du ville behandle, fortalte deretter hva du ville gjøre med den, og til slutt hvor den skulle plasseres. I tillegg skulle kommandoene være lett tilgjengelige via hurtigtaster, som skulle ha den samme effekten av klipp, kopier og lim, uansett hvilken modus du befant deg i.
Mye motstand
Larry møtte faktisk ganske stor motstand med sin revolusjonerende måte å klippe, kopiere og lime inn tekst på. Det ble argumentert for at den gamle måten krevde mindre arbeid og bruk av verdifull tankekraft.
Det var også de som mente at den gamle metoden var raskere, noe det var lett å anta når man hørte de som brukte den gamle metoden jobbe. Erfarne brukere fikk tastene nærmest til å fly mens de redigerte tekst, men det betydde faktisk bare at de måtte bruke unødvendig mange tastetrykk for å utføre de enkle kommandoene.
Den nye metoden høstet også mye kritikk for at det var lett å gjøre en feil i kommandoen man ønsket utført. Men for å svare på denne utfordringen ble også «undo», altså angrefunksjon, introdusert i Gypsy. Da stod det plutselig lite tilbake for den nye metoden.
Larry likte godt å involvere forsøkspersoner i arbeidet sitt, og med mange praktiske forsøk beviste han at hans nye system var overlegent det gamle. Med hjelp fra gode kolleger ble det også utviklet prosedyrer for å håndtere eventuelle brukerfeil. Teslers nye system ble etter hvert hyllet som et stort fremskritt innen teksbehandling og brukervennlighet.
Vår totale avhengighet
Selv på mobiltelefoner og nettbrett har vi lenge hatt muligheten til klipp og lim. Og et bevis på hvor avhengige vi er av denne lille, men mektige funksjonen, fikk vi da Apple til stor kritikk ikke introduserte klipp og lim i deres iPhone før 3. generasjon. Brukermønsteret på mobiltelefonen har jo tross alt forandret seg ganske mye, og vi driver nå med omfattende tekstbehandling i form av e-post, meldinger og sosiale medier med den lille datamaskinen vi alltid har i lomma.
Et annet eksempel på hvor naturlig snarveiene for klipp og lim er for oss, ser vi når det kommer til ulike tastaturutforminger. De siste årenes inntreden av funksjonstasten, som regel forkortet med "Fn", har i noen tilfeller ført til at "Ctrl" ikke lenger sitter ytterst til venstre på tastaturet. Alle som går fra et vanlig tastaturoppsett til denne varienten må gjennom en fase med feiltrykk, banning og sverting, og av og til mye tapt arbeid. For ofte tror du at noe er blitt kopiert, for deretter å se at du brukte Fn i steden for Ctrl + C.
Lenovo er en produsent av bærbare datamaskiner som i en lang periode hadde denne omvendte plasseringen av Ctrl og Fn. Men etter noen år, og mye press fra brukerne, måtte de faktisk gi etter og gå over til den mer utbredte tastaturoppsettet med Ctrl og Fn på "riktig plass" for PC-modellene rettet mot folk flest (ThinkPad-modellene har fremdeles "omvendt" oppsett).
Hverdagshelt eller samfunnsfiende?
Det er liten grunn til å tro at klipp, kopier og lim vil forsvinne med det første. Det er et veletablert system som er nærmest kodet inn i fingertuppene til folk flest. Og bare det faktum at vi ikke kan leve uten funksjonen på mobiltelefonene våre engang vitner om vår totale avhengighet.
Men ikke alle er like begeistret for hvor lett det er å flette sammen tekst fra ulike kilder. Særlig i skolesystemet er begrepet klipp og lim blitt et skjellsord. I programmeringssammenheng derimot, er klipp og lim også gjerne kalt "gjenbruk av kode", og sees på som fornuftig og effektivt.
Vi mener at selv om bruken av klipp og lim i visse tilfeller kan kritiseres, er det liten tvil om at selve funksjonen har kommet samfunnet til nytte. For dersom metoden for klipp og lim var like tungvint i dag som den var på 60-tallet, ville vi nok brukt funksjonen adskillig mindre. Det hadde betydd mer arbeid og mindre tid til å gøre andre gøyale ting, slik som:
Ekstra: Se vårt besøk til serverparken til Metrologisk institutt »
Ekstra: Vi har lekt med kameraet til Raspberry Pi »
Ekstra: En snikktitt på helt nye Oculus Rift i Las Vegas »
(Kilder: Larry Teslers hjemmeside, Wikipedia)
