Nyhet

Hun vil redde liv med knøttsmå datamaskiner

Intels president mener hun vet hva som skal til.

Hardware.no/San Francisco: Etter at Intel-toppsjef Brian Krzanich sparket i gang IDF 2013, var det hans nestkommanderende, Renee James, sin tur å ta podiet. Det gjorde hun med et smell, og en aldri så liten dose selvskryt for Intel.

– I 45 år har Intel drevet med å finne opp fremtiden. Vi har bygd transistoren, vi har gjort de tingene alle sa at ikke kunne gjøres. Vi har ledet an inn i en ny æra, hvor alt kan drive databehandling, innledet James, og satte dermed standarden for sin presentasjon.

– Se på problemene vi er nødt til å løse

Den nye nestlederen i Intel, hvis tittel noe forvirrende er president, sparer altså ikke på kruttet når hun hilser de mange tusen gjestene velkommen. Det var likevel ikke på noen måte snakk om tomprat, fordi James har store vyer for Intels fremtid – og ønsket også å arrestere de som reiser spørsmål ved Moores lov før hun fortsatte.

– Moores lov har blitt erklært død minst en gang i tiåret så lenge jeg har vært i Intel, men den lever fortsatt i beste velgående, fortalte hun.

Renee James vil ikke gå med på at Moores lov vil nå sin best-før-dato med det første.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– For noen år siden var 22 nm det beste vi kunne se for oss, og nå lager vi transistorer på 14 nm – og vi kan se videre forbi det også. Vi oppnår reelle gjennombrudd i vår forskning hele tiden, og vi gjør det så konsekvent at det virker enkelt sett utenfra, fortsatte James.

sitat"Batteritid ble målt i minutter, de var ankret i biler, og de kunne bare ringes med. Kan noen her tenke seg å kjøpe en telefon som bare kan ringe i dag?"

For å illustrere dette viste hun til at moderne mobiltelefoner, inkludert den hun selv sto og holdt opp på scenen, gjerne kommer med prosessorer med kjerner på flere gigahertz – og kraftigere enn gode gamle Pentium 4.

Akkurat som Krzanich mente hun at denne utviklingen, med å putte mest mulig funksjonalitet inn i de minste mulige formfaktorer er en uunngåelig, spennende utvikling.

– Men se nå bort fra formfaktorer og slikt, og se heller på problemene som er nødt til å løses. Enorme byer må styres, og helsepleie må personaliseres – løsningene som må finnes strekker seg fra det dagligdagse til det mirakuløse, fortalte James.

Presidenten fulgte opp denne uttalelsen med å gjenta det Intels futurister fortalte oss dagen før – at datamaskiner vil fortsette å utvikle seg snarere enn å dø ut – men understreket også at et langt større spenn i typer enheter vil bli nødvendig for å møte fremtidens mange og kompliserte utfordringer.

Vil dra helsepleie inn i fremtiden

Når det gjelder å holde styr på fremtidens gigantbyer vil nok flere og smartere sensorer absolutt kunne hjelpe bymiljøetaten å holde orden. Det er imidlertid særlig innen helsepleie James ser et nært forestående potensial for forbedring, og i likhet med sin sjef mener også hun at Quark-prosessorene vil kunne hjelpe til med slike teknologiske løft.

Dette armbåndet, som overtar en rekke medisinske overvåkningsrutiner, er en av mange typer teknologi Intel tror vil forbedre helsepleie fremover.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Tingenes internett, og særlig bittesmå datamaskiner man har på kroppen, vil ifølge presidenten nemlig kunne revolusjonere måten vi – og ikke minst medisinerne rundt oss – får tilgang på informasjon om våre egne kropper på.

– Quark er som skapt for tingenes Internett. Den åpner for datamaskiner du kan ha på deg, og datamaskiner som er bygd inn i alskens ting. Alt dette blir stadig mindre, og stadig mer sammenkoblet. Og alt kommer til å drive databehandling, noe dere får se at er svært viktig, fortalte hun, og tok på seg et armbånd – ikke stort større enn en litt gammel treningsklokke.

– Denne inneholder både EKG, blodovervåkning og mye mer. Den erstatter en rekke store, tunge og kostbare medisinske maskiner, bare i et lite håndleddbånd. Og gjennom oss kommer dette også til å krympe, til noe som denne prototypen; som ikke er stort mer enn et plaster, fortalte hun, og holdt opp noe som liknet en liten hvit papirbit.

Mer kompakte håndleddsmonitorer, og en sensorpakke i plasterform, er noen av nyvinningene som kommer i helsepleie fremover.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Slik beveger vi oss i praksis mot personliggjort helsepleie, noe som etter hvert også vil inkludere «edibles», altså spiselig teknologi. Likevel er det genom-basert pleie som vi ser er det ypperste innen helse, fortalte James.

For å forstå hva James mener med dette, må vi først kort forklare genomer. Akkurat ditt genom er nemlig summen av alle de arvelige egenskapene som du bærer med deg. Dette består av både titusenvis av gener, og en stor mengde annen DNA.

I praksis betyr det at hver eneste lille arvelige egenskap du besitter, kan en finne frem til gjennom å analysere genomet ditt. For å kunne analysere det, må det imidlertid først oversettes til bokstavkoder – eller sekvenseres, som det heter på fagspråket.

Vant over kreften etter 24 år

Renee James, president i Intel.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– I datatermer består én persons genom av rundt én petabyte med informasjon. Gjennom vårt arbeid har vi fått ned tiden det tar å sekvensere genomer fra to år i 2000, til to uker nå, som vi arbeider for å jobbe ned til dager og timer, innledet James.

– Det brukte å koste millioner av dollar, men nå er prisen kommet ned i 5000 dollar. Vi vil ha den videre ned, til 1000 dollar, og dette er en utvikling som går raskere enn Moores lav, fortsatte hun.

Grunnen til at det er viktig å sekvensere genomene til mennesker raskt og billig er at ved å ha oversikt over hva som rører seg i arvematerialet deres, kan man også forstå langt bedre hva det egentlig er som beveger seg i kroppene deres akkurat der og da.

Det betyr at man kan identifisere, og derfor også behandle, sykdommer langt mer effektivt enn man kan uten denne typen informasjon.

– Dette er noe som er spesielt viktig når det gjelder kreftforskning. Alt for mange får kreft, og i løpet av livet vil hver tredje kvinne og annenhver mann rammes. Å få stanset den er avhengig av tidlig diagnosering, og nøkkelen til det er personaliserte, individualiserte diagnoser, forklarte James, og leverte et konkret eksempel:

– Vi har en Intel Fellow her som har gått gjennom 24 års kamp mot nyrekreft. Han fikk diagnosen da han var svært ung, og legene ga ham da kun et par år å leve, fortalte hun, og la til at han gang på gang trosset disse spådommene.

Eric Dishman, i oppsiktsvekkende god form til å ha slitt med nyrekreft i to og et halvt tiår.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Han kom seg gjennom det, men til slutt sviktet nyrene; og med kreft kan man ikke få transplantasjon. Et firma som driver gensekvensering spurte da om de kunne få sekvensere genomet hans, noe de fikk lov til, og delte deretter resultatet med legene hans. Her er han, Eric Dishman, avsluttet James, og overlot ordet til en mann som kom sprudlende inn på scenen.

Det var lite ved Dishman som tydet på at han hadde kjempet mot kreft i to og et halvt tiår, men etter at applausen hadde lagt seg kunne han bekrefte hele historien – og dessuten legge til hvordan den endte.

– Jeg hadde jo flere forskjellige leger, og gikk til legetimer fast to ganger i uken. Så, en dag, fikk jeg en avtale satt opp, der alle legene mine fra hele landet møttes på Skype, innledet han.

– De sa rett ut at de første legene hadde tatt feil – og at genomet hadde avslørt at medisinene jeg gikk på ikke ville fungere. Så de ga meg nye medisiner, laget for et helt annet organ. Et par måneder senere gikk jeg for å få nye resultater, og fikk da beskjeden: «Du er kreftfri. Nå kan du starte nyretransplantasjon», fortalte Dishman.

Diagnostisering over Internett blir mer og mer vanlig:
Møt nordmannen som revolusjonerte norsk helsevesen med teknologi »

Etter to tiår med ineffektiv behandling, med alle de menneskelige og økonomiske kostnadene dette medførte, fikk altså personalisert helsepleie ordnet opp for Dishman. Med enda raskere datamaskiner, og enda bedre metoder for å se på menneskers genom, er det altså mye som tyder på at langt flere i tiden fremover også vil kunne dra nytte av denne typen fullstendig individualisert helsepleie.

Det skjer imidlertid mye annet på helsefronten, og noe av det kommer fra svært uventet hold – som videoen nedenfor illustrerer ganske godt:

Vi gjør oppmerksom på at Intel betalte for reise og opphold ifb. med IDF.

Les også
– Delingskulturen kan ikke stoppes
Les også
Går Sony til krig mot Google om helsen din?
Les også
I disse har Intel puttet en ny og unik prosessor
annonse