Forskere flyttet partikler i «Star Trek»-stil med en laserstråle
Teknologien er kommet nærmere en realitet.
Ennå er vi nok et stykke unna laservåpen av den typen man gjerne ser i science fiction-filmer, men lasere har likevel fått mange spennende bruksområder i nyere teknologiske eksperimetner.
For eksempel jobbes det med roboter med lasersyn, laserdriller som skal finne liv i rommet og kvantedatamaskiner basert på laserteknologi. Nå melder nettstedet Cnet om enda et spennende lasereksperiment.
En gruppe forskere har nemlig brukt laser til å utvikle en såkalt «tractor beam», det vil si en stråle som setter objekter i stand til å tiltrekke seg andre objekter over en viss avstand.
Flyttet ørsmå partikler
Det er riktignok allerede blitt eksperimentert med slike stråler i lang tid og med mange ulike tilnærminger, inkludert laserstråler. Det unike denne gangen er imidlertid at forskerne skal ha klart å flytte objekter vesentlig lengre enn ved alle tidligere forsøk og flytte objekter i begge retninger.
Hvor «Star Trek»-aktig dette enn høres ut er det verdt å merke seg at objektene det er snakk om i denne omgang kun er ørsmå partikler med en diameter på kun 0,2 millimeter. Partiklene var hule glasspartikler med gullbelegg.
Disse klarte forskerne å flytte så langt som 20 centimeter, noe som kanskje ikke høres ut som allverdens, men som visstnok er hele 100 ganger lengre enn ved tilsvarende forsøk tidligere.
Brukte «hul» laserstråle
Måten dette ble gjort på var ved å benytte en smultringformet laserstråle, altså en stråle som var «hul» i midten. Denne strålen fanget opp glasspartiklene og varmet dem opp. Luftpartikler som treffer disse varme punktene blir i sin tur varmet opp, noe som fører til at luftpartiklene skytes ut fra glasspartiklene og sender dermed disse i motsatt retning.
Ved å foreta en sømløs justering av polariseringen av laserstrålene var forskerne i stand til å både stanse partikler i bevegelse, og også få dem til å skifte retning. Dette er selvsagt kortversjonen av virkemåten, og om du ønsker å fordype deg i de fysiske detaljene må du nok besøke tidsskiftet Nature (krever betaling).
I den nåværende skalaen har løsningen noe begrenset bruksverdi, og forskerne oppgir blant annet det å ta prøver av små og eventuelt farlige partikler som én av anvendelsene. Løsningen kan visstnok også skaleres opp, og da kan antall bruksområder øke, uten at det er helt klart hva den da kan brukes til.
Her er et annet spennende teknologieksperiment: Lockheed Martin jobber med det som skal bli en fungerende fusjonsreaktor »
