Vil begrense og muligens forby «lootbokser» fra spill
Forbrukerrådet går hardt ut mot praksisen i ny rapport.
Såkalte «lootbokser» har vært en del av moderne gaming en god stund, men i en ny rapport fra Forbrukerrådet er konklusjonen knusende: bransjen trenger langt strengere regulering. Ja, i ytterste grad bør hele forretningsmodellen bli forbudt.
Dette kommer frem i rapporten «Insert Coin». Den er laget av Forbrukerrådet i samarbeid med 19 andre europeiske forbrukerorganisasjoner, samt også noen amerikanske partnere.
Av landene som har representasjon finner vi blant annet Nederland, Frankrike, Tyskland, Danmark, Sverige og en bråte andre, større land i Europa. Også den overliggende europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, er med på rapporten.
I rapporten har de fokusert på to spill de mener begge bruker et bredt arsenal av triks for å pushe brukeren til å bruke så mye tid og penger som mulig, nemlig FIFA 22 og Raid: Shadow Legends.
Et eksempel fra rapporten belyser både hvor mye det kan koste for spillerne å få de beste tingene i spillet:
– For å få de mest ettertraktede heltene i Raid: Shadow Legends må spilleren bruke store mengder penger og tid. [...] Det ville kostet omtrent 7050 euro (71.000 kr) å være nesten garantert å få en av disse heltene. På grunn av tidsrestriksjoner i spillet ville det tatt mer enn seks måneder å gjøre det.
Mange problematiske sider
I det 58 sider lange dokumentet beskrives dagens situasjon i spillmarkedet, dagens lovverk og de problematiske sidene ved lootbokser. Rapporten peker på at mens spillindustrien før baserte seg på spillsalg som hovedinntekt, har mange utviklere nå gått over til å selge tjenester og produkter innad i spillet i etterkant.
Mange spill har sågar gått over til en gratismodell, men selger heller lootbokser som gir enorme fordeler i spillet i etterkant. Og det er nettopp denne endringen i forretningsmodell som er problematisk, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet:
– Lootbokser har vært kilde til mange kontroverser opp igjennom årene, og det med rette. Gjennom vårt arbeid har vi sett at lootbokser utnytter forbrukerne ved å skape avhengighet, benytte manipulerende mekanismer og profittere på sårbare forbrukergrupper.
Videre påpeker han at aggressiv markedsføring kan være spesielt farlig for sårbare forbrukergrupper, som fra før av kan være utsatt for gambling- eller spillavhengighet. Det er snakk om både psykologisk påvirkning og tåkelagte eller misvisende sannsynligheter, ifølge rapporten.
Verre er det også at mange av disse spillene er rettet mot barn og unge, som kan mangle både dømmekraft og bevissthet på hva de utsettes for. I mange tilfeller er det også ulovlig å markedsføre på denne måten mot yngre aldersgrupper.
– Spillbransjen har enorm makt – men også et åpenbart ansvar for å ivareta forbrukerne, sier Iversen.
I mange land er diskusjonen rundt lootbokser uansett allerede i gang for fullt, og amerikanske myndigheter og politikere har i lengre tid vært i tautrekking om hvorvidt man burde forby lootboksene eller ikke. I Belgia og Nederland har man allerede forbudt visse typer digitale lootbokser, og klassifisert dem sammen med gambling og kasinovirksomhet.
Her i Norge har lootbokser vært diskutert flittig, spesielt i forbindelse med utarbeidelsen av den nye loven om pengespill, også kjent som lotteriloven. Konklusjonen er at lootbokser ikke skal reguleres gjennom denne, til tross for at fagpersoner har anbefalt at norske myndigheter bør innta en mer aktiv rolle i problematikken.
En tverrfaglig gruppe under navnet «Forum for spilltrender», nedsatt av Lotteri- og stiftelsestilsynet, anbefalte nettopp dette i rapporten de leverte til Kulturdepartementet:
– Norske myndigheter bør innta en mer aktiv rolle i arbeidet med loot boxes i tiden fremover, for å utnytte potensialet i gjeldende og fremtidige regelverk, både på pengespillområdet og forbrukerområdet, skriver de i rapporten.
I den nye loven vises det til at det ikke er enighet om hvilket lovverk som bør regulere lootbokser. Alternativene er pengespilloven, forbrukerloven eller å lage et helt eget og nytt regelverk. Det er imidlertid enighet om at de bør reguleres, men dette bør helst skje på et internasjonalt nivå – slik aksjonen til Forbrukerrådet nå oppfordrer til. Dette pekte også Forum for spilltrender på; det er lite Norge kan oppnå alene som et lite land mot en enorm, digital industri.
– Et klart behov for regulering
Organisasjonene bak rapporten konkluderer med at spillbransjen har et helt klart behov for strengere regulering, og at deler av dagens situasjon er uholdbar og i ytterste konsekvens burde bli forbudt. Dette gjelder spesielt villedende og manipulerende design som utnytter forbrukerne, som også er ett av de seks tiltakene som foreslås i rapporten:
- Tiltak 1: Det må bli forbudt for spillselskaper å benytte seg av villedende og manipulerende design for å utnytte forbrukerne.
- Tiltak 2: Alle kjøp i spill skal alltid opplyses i ekte/reell valuta.
- Tiltak 3: Beskyttelse av mindreårige; spill som er tilgjengelige for mindreårige kan ikke inneholde lootbokser eller annet tilfeldig valgt innhold som kan kjøpes for penger.
- Tiltak 4: Økt gjennomsiktighet; forbrukere må ha mulighet til å bruke et spill uten at det skjer algoritmisk beslutningstaking som påvirker forbrukeratferden, og hvis dette er tilstede må det opplyses klart om.
- Tiltak 5: Bedre lovverk og mer aktiv håndheving av lovverker.
- Tiltak 6: I ytterste konsekvens, dersom ingen av tiltakene over hjelper, bør et fullstendig forbud mot lootbokser vurderes.
Forbrukerrådet peker på at spillindustrien, til tross for sin enorme størrelse, så langt knapt har måttet føye seg etter regulering overhodet. Industrien er i dag større målt i kroner og øre enn både sports- og filmindustrien globalt. Bare i 2020 var de globale inntektene fra digitale kjøp innad i spill (altså ikke kjøp av spillene i seg selv) på hele 152 milliarder kroner.
– Basert på markedets enorme størrelse–og det store antallet forbrukere som påvirkes–mener vi det er åpenbart at regulering og oppfølging av denne bransjen burde være høyt på agendaen for nasjonale myndigheter og EU, avslutter Iversen.
