Olympus XZ-1
Innledning
Introduksjon
Før digitale speilreflekser ble billige nok til å bli allemannseie var det en egen klasse av avanserte kompaktkameraer som på godt norsk ble kalt bridgekameraer. Prisene lå på opp mot 10000 for 5-6 år siden og de brukte de beste kompaktkamerasensorene kombinert med bra og ofte lyssterk optikk, god byggekvalitet og mulighet for full manuell kontroll. Olympus hadde flere av de beste modellene, men etter hvert som speilrefleksene ble billigere kuttet de fleste produsentene denne klassen.
Canons beholdt imidlertid G-serien, og enkelte modeller fra andre produsenter har det også vært, men totalt sett var det lenge relativt tynt med avanserte kompaktkameraer. I dag har denne klassen tatt seg opp igjen. Fokus er riktignok på litt mindre modeller som gir klare fordeler i forhold til systemkameraer når det gjelder størrelse, men lyssterk optikk, blitssko, RAW-støtte og bra byggekvalitet er helt klart in igjen. De minste speilløse systemkameraene som har dukket opp det siste året konkurrerer også til en viss grad i denne klassen.
Olympus har vært en av pionerene på små systemkameraer, men manglet et virkelig avansert kompaktkamera da vi testet Canon G12, Nikon P7000, Panasonic LX5 og Samsung EX1 sist høst. De viste imidlertid en prototype på Photokina-messen i september, og i begynnelsen av januar lanserte Olympus XZ-1 med spesifikasjoner som rett og slett er imponerende.
4x optisk zoom og lysstyrke på F1.8 til F2.5 er det ingen som kan matche i dag. Samsung EX1, Panasonic Lumix LX5 og Canon S95 er riktignok ikke så langt unna lysstyrken på vidvinkel, men EX1 stopper på 72mm som lengste tele, LX5 på 90mm og S95 har bare F4.9 med 105mm. Selv om det er optikken som imponerer mest er XZ1 bra utstyrt også på andre områder med blant annet blitssko og støtte for samme eksterne elektroniske søker som brukes på Pen-kameraene til Olympus. I denne klassen er RAW-støtte og full manuell kontroll en selvfølge og XZ-1 gir 720p video og kan utstyres med ekstern mikrofon.
Fysisk
Designet til XZ-1 ligner veldig på Canon S95 med et kamerahus uten grep og en ring på fronten for å få plass til objektivet i avslått tilstand. Som på Canon S90/S95 kan ringen vris og brukes som kontrollhjul. Dette er en ganske smart konstruksjon og vi håper flere enn Olympus kopierer denne.
På XZ-1 har ringen tydelige klikkstopp, men du kan ikke velge funksjon den brukes til. Det bestemmes av modusen kameraet er i. I noen tilfeller kan det faktisk lønne seg å bytte modus for å få ønsket funksjon på ringen. Litt kronglete, men i P-modus justeres Iso på ringen, og det er ofte raskere å bytte til P enn å gå inn i menyen for å stille Iso – som dessverre ikke har noen egen knapp.
Bildet til høyre viser Canon S95, Olympus XZ-1 og Canon G12 i samme skala. Det er klart at et så lyssterkt objektiv begrenser hvor lite EX-1 kan lages og selv om designet minner om S95 er XZ-1 nesten like bredt som G12 (og bredere med festene for bærerem inkludert).
XZ-1 virker likevel mindre massivt enn G12 og av konkurrentene er det nok Samsung EX1 som er nærmest i størrelse.
XZ-1 har ikke noe grep, men et lite område med et ruglete material på baksiden der tommelen plasseres. Litt tykkere og større kamerahus enn S95 gjør at det ikke sitter så verst i hånden, men det er ikke like behagelig å holde som Canon G12 eller Nikon P7000. XZ-1 er laget i metall og virker solid, men metall gir også en litt glatt overflate.
Skjerm og søker
XZ-1 har en meget bra AMOLED-skjerm med samme spesifikasjoner (610000 punkter, tre tommer diagonalt) som på Samsung EX-1, men den er ikke vridbar som på EX-1. XZ-1 kan også utstyres med elektronisk søker. Det er den samme som brukes på MFT-kameraene til Olympus og er en av de beste på markedet i dag.
XZ-1 bruker et ganske lite Li-Ion batteri og batterilevetiden er middels med 320?? eksponeringer med CIPAs målemetode. Batteriet lades i kameraet med en kabel som er USB i ene enden og en spesialkontakt i den andre (som skal inn i kameraet). Vi ser ladning i kameraet vesentlig som en ulempe, men USB-kontakten gjør at kameraet også kan lades fra en PC, og det er en fordel.
Funksjoner
XZ-1 har manuell, lukkertidsprioritert og blenderprioritert eksponeringskontroll. I tillegg er programmodus, intelligent auto, motivprogram og art-filtere på plass.
Viktigere for litt mer krevende brukere er RAW-støtte, blitssko og mulighet for å fjernstyre blitser. I JPG-modus kan alle bildeparametre bortsett fra støyfjerning justeres.
Iso kan justeres i 1/3 steg fra 100 til 6400 med full oppløsning, om det er noe poeng med 6400 kommer vi tilbake til i testen av XZ-1. Gir ikke Iso 100 lang nok eksponering (eller stor nok blender) kan et 3 EV ND-filter kobles inn (som på Canon G12 og Nikon P7000).
XZ-1 gir video i 720p, og kan bruke ekstern mikrofon for bedre lyd. Bildestabilisatoren brukes ikke i videomodus, men det er elektronisk stabilsiering.
Vi har ikke brukt kameraet nok for noen full evaluering av autofokusen ennå, men førsteinntrykket er bra med bra hastighet og nøyaktighet. Default velger kameraet fokuspunkt selv, men det kan stilles til å bruke kun senterpunktet. Ansiktsprioritering og manuell fokus finnes også. XZ-1 har ikke noen måte å låse eksponering og fokus med forskjellige knapper og det er en ulempe selv om manuell eksponering eller eksponeringskompensasjon kan brukes i stedet.
Generelt virker XZ-1 rimelig raskt i bruk. Vi har ikke kjørt noen målinger ennå, men selv i RAW + JPG modus er ventetiden etter at et bilde ganske kort.
Brukervennligheten er rimelig bra. Olympus sliter med å få til like bra menyer som Canon og Panasonic, men XZ-1 er et stort skritt i riktig retning i forhold til en del tidligere modeller vi har testet som hadde et ekstra brukeruvennlig menylag. På XZ-1 kommer man rett inn i menyene og de er ganske oversiktelige, men hvorfor "Reset Photo Mode" er første menyvalg forstår vi ikke.
De viktigste funksjonene ligger på hurtigmenyen som åpnes med et trykk på OK knappen og en del valg kan justeres både fra meny og med egne knapper. XZ-1 har imidlertid relativt få knapper og ratt spesielt i forhold til kameraer som G12 og P7000. Det største savnet er en knapp for valg av Iso.
SisteSide
Bildekvalitet
Det er ikke så mye konkret vi kan si om bildekvaliteten etter en kort periode med kameraet, så dette avsnittet blir først og fremst noen eksempler. Olympus oppgir at XZ-1 har en 1/1.63 tommer CCD-bildebrikke med 10MP. Det er omtrent samme spesifikasjoner som for Canon S95/G12, Nikon P7000, Panasonic LX5 og Samsung EX-1 og vi forventer derfor omtrent samme bildekvalitet fra Olympus XZ-1.
Noen testtavlebilder har det blitt og tabellen under viser XZ-1, Canon G12 og Panasonic LX5. I senter er det ganske jevnt mens ut mot hjørnet av bildet er XZ-1 best. Bildene er tatt med Iso 100, F4.0, ca 70mm (35mm-ekvivalent) brennvidde og JPG-format med standardinnstillinger.
XZ-1 har en fordel av større blender gjennom hele zoomområdet i forhold til konkurrentene og har dermed et godt utgangspunkt for å bli beste kompaktkameraer i dårlig lys (blant de med liten sensor). Forskjellene i blender til LX5 og EX-1 er ikke veldig store så for å bli best i klassen må ytelse på høy Iso også være på plass. Det har ikke vært Olympus sterke side på tidligere kompaktkameraer, men XZ-1 kommer med en ny generasjon av bildeprosessoren. Eksemplet under viser XZ-1 mot LX5 og G12 med Iso 1600 og XZ-1 klarer ikke helt å beholde like mye detaljer som G12, og vi oppfatter også LX5 som et lite hakk bedre. XZ-1 har imidlertid minst en blender å gå på i forhold til G12 på samme brennvidde.
En av fordelene med XZ-1 er nettopp at man slipper å skru opp Iso så mye. Bildet under er tatt på 1/20 sekund med F1.8 og Iso 100.
Selv på full tele er største blender F2.5 og det er bedre enn G12 og P7000 på full vidvinkel. Langt ut i skumringen er det mulig å ta bilder håndholdt, her 1/25 sekund, F2,5 og Iso 100. Bildet ble (relativt) skarpt og ser helt OK ut i små størrelser, men ikke helt perfekt i 100%. XZ-1 har sensorbasert stabilisator som skal gi (bare) 2 EV forbedring.
Det har ikke blitt så mange motlysbilder ennå, men XZ-1 ser ikke ut til å være spesielt plaget av flare, i hvert fall ikke så lenge det er mulig å gjemme solen.
Nok et motysbilde, men ikke så direkte sol mot linsen i dette. Matrisemålingen valgte en litt vel mørk eksponering. Snøen kunne godt vært lysere uten at det hadde blitt problemer med utbrente høylys og da ville skiløperne også fått litt mer tegning (det er noen detaljer med bidlet i full størrelse). Automatikken har valgt 1/1000 sekund og F8.0 som gir litt diffraksjon, F5.6 ville vært bedre.
4x zoom er respektabelt, spesielt med tanke på lysstyrken. De neste to bildene viser forskjell i bildevinkel fra vidvinkel til full tele.
28mm
112mm
Oppsummering
Denne artikkelen er altså ingen full test med karakterer og konklusjon, men XZ-1 har så langt gjort et meget bra inntrykk. Akam kommer tilbake med full test i løpet av noen uker, men vi har allerede lagt en del bilder i galleriet for den som ønsker å se på bilder i full størrelse. Det dreier seg om JPGer i med høyeste oppløsning og laveste komprimeringsgrad.