Tek.no

Nyhet

Teknologiske mageplask

Historien er full av mobilteknologi som var forut for sin tid. Bare noen av dem har kommet tilbake.

Finn Jarle Kvalheim
26 Nov 2014 18:00

Det kanskje mest spennende med å følge utviklingen av mobiltelefoner og tilbehør, er hver gang første generasjon av en ny teknologi dukker opp på markedet. Det er farefullt både for produsenter og forbrukere. For produsenten er det vanskelig å vite noe fornuftig om mottakelsen til produktet, og for den potensielle kjøperen er det aldri godt å vite om produktet er verd prislappen som står på.

Spenningsmomentet er så godt som alltid det samme. Hvor nyttig er egentlig dette? Forsøker de bare å selge oss enda en gimmick?

Vi går ut fra at de fleste mobilprodusenter legger til funksjoner og teknologi som de genuint tror skal være nyttige for kundene deres. Det virker vanskelig å tenke seg at funksjonalitet legges til ene og alene for å være en gimmick, som et slags teknologisk valgflesk som ikke leverer varene.

Likevel er det en del funksjoner som ender opp med å bli betraktet som nettopp det. Er ikke funksjonaliteten god eller nyttig nok, er det slett ikke sikkert man får se flere slike dingser i salg. Iallfall ikke med det første.

Av og til er en dårlig idé åpenbar for alle andre enn designeren. Ta en titt på noen av historiens merkeligste mobiler i denne artikkelen »

Første generasjon bøyelige mobiler er på vei

Mobiler vi faktisk kan bøye skal ifølge LG og Samsung komme på markedet i løpet av neste år. De ser sannsynligvis ikke ut som disse konseptmodellene.Foto: Samsung

2015 ligger an til å bli et svært spennende mobilår. Skulle jeg sette fingeren på det aller mest spennende, måtte det være at både Samsung og LG mer eller mindre har lovet oss mobilskjermer vi kan bøye eller folde i løpet av året som kommer. Ikke bare skjermer som er litt fleksible, eller fleksible skjermer i en rigid innpakning. Faktiske bøyelige telefoner skal være i handelen før året er omme, ifølge begge produsentenes veikart.

Det er neppe så mange som har full oversikt over akkurat hva denne teknologien kan tilføre mobiltelefonen i 2015, og vi mistenker at flertallet av dem har en eller annen tilknytning til de to sør-koreanske mobilprodusentene. Disse har allerede hatt teknologien på prototypstadiet i flere år, og har nok eksperimentert med en hel del varianter de ikke har vist verden.

Like fullt skal det bli spennende å se hva de får til. 2015 kan bli året mange av oss virkelig får føle på at teknologien vi bærer med oss virkelig har tatt steget inn i en slags science fiction-virkelighet. Men, kanskje lærer vi også at nesten ubegrensede budsjetter fortsatt ikke er nok til å sikre en mobilprodusent mot førstegenerasjonsprodukter som ikke så mange vil ha.

I mellomtiden nøyer vi oss med å feire noen av de nyttige, unyttige og fullstendig merkelige teknologiene som har kommet og gått de siste årene. Flere av dem er nå tilbake, etter kortere eller lengre opphold, mens mange fortsatt ser ut til å ha noen års modning igjen før vi får se oppfølgerprodukter.

Fingeravtrykkleser

Motorola var tidlig ute med fingeravtrykk som identifikasjon på mobiltelefonen. Noen heidundrande suksess ble det ikke.Foto: Audun M. Solheim, Tek.no

Fingeravtrykkleseren dukket første gang opp i Motorolas Atrix. Den ble ingen voldsom suksesshistorie, og for de neste par årene var fingeravtrykkleseren igjen noe folk flest stiftet bekjentskap med på jobb, eller i bærbare PC-er.

Apple hentet frem igjen teknologien i sin iPhone 5S, og da begynte det raskt å skje ting. Både HTC og Samsung fulgte etter, med egne fingeravtrykksløsninger. Begge konkurrentene hadde imidlertid valgt omtrent samme type leser som vi fant i Motorolas tidlige forsøk. Her måtte du altså trekke fingeren over leseren for at den skulle virke.

I dag er fingeravtrykkleser noe du finner i samtlige av Apples nye iOS-produkter, og skulle vi gjette er det kun et spørsmål om tid før Touch ID-løsningen integreres i PC-ene fra selskapet. Det er også spennende at den eneste konkurrenten som så langt har en like enkel løsning heter Huawei. Like fullt må man kunne si at fingeravtrykket som mobilnøkkel er tilbake, etter sitt tidlige mageplask.

Projektor

Samsung Galaxy Beam-serien er nå i sin tredje generasjon.. Kun denne, den midterste av modellene, kom i vanlig salg i Norge.Foto: Samsung

Den originale Samsung Galaxy Beam er snart fem år gammel. Det er vanskelig å si at denne teknologien har dødd, men den har definitivt ikke tatt av. Samsung har stort sett hatt en Galaxy Beam-variant i utvalget sitt hele veien siden originalen. Kun én av disse kom i vanlig salg i Norge. Generelt virker produsenten å være varsom med å satse for tungt på denne teknologien, og det kan nok ha vært lurt.

Såkalte PICO-projektorer, eller knøttsmå projektorer med LED-lys, holdt lenge ganske dårlig kvalitet. Oppløsningen var lav, og begrensninger i lysstyrke gjorde dem uegnet for en del av de stedene man kanskje så for seg nytteverdi i en kraftig smarttelefon med innebygget projektor. Det er ikke alle møterom som kan bli like mørke som en kinosal.

Likevel ser vi at teknologien ikke er helt død. Samsung slapp i år Galaxy Beam 2, riktig nok kun for det kinesiske markedet, og med den samme labre projektoroppløsningen som tidligere. Også Lenovo slapp nylig sin Yoga Tablet 2 Pro, med innebygget projektor. Teknologien er altså ikke død, og produkter basert på den er heller ikke særlig dyre, sammenliknet med de dyre toppmobilene mange kjøper. Like fullt ser det ut til å ta lang tid før den er allemannseie.

Dedikerte kameravarianter

Nokia N93 hadde en svært uvanlig formfaktor da den ble lansert. De dedikerte kameramobilene fins fortsatt, men de utmerker seg ikke på salgsstatistikken.Foto: Einar Eriksen, Tek.no

Husker du Nokia N93? Den eiendommelige mobilen var ikke bare en vanlig klapptelefon med Symbian. Hele dingsen var orientert rundt en kameramodul, og helt utfoldet så den ut som et av de tidlige, kompakte, videokameraene.

Denne mobilsjangeren kan vanskelig betegnes som en flopp, men snarere som en bitteliten nisje i mobilmarkedet. Selv om det ikke gjaldt for akkurat Nokia N93, har mange av mobilene i sjangeren hatt så spesiell design at de har passet bedre i en skulderreim enn i en bukselomme.

I dag er det Samsung som bærer denne fanen høyest. Med modeller som veksler fra mobiler med digre objektiv som stikker ut, til speilreflekser med Android og 3G-tilkobling, kan du strengt tatt finne modellen som er akkurat passe mengde kamera eller mobiltelefon for din bruk. I tillegg er det verd å nevne Sonys eksterne objektiver som kan klipses på mobiltelefoner, samt Nokia Lumia 1020 med en middels stor kameratut på baksiden, og batterigrep som tilbehør.

Optisk Zoom

Samsung G800 ble en av svært få mobiler vi vet om med noenlunde normal formfaktor og optisk zoom. Siden tok tynne mobiler med trykkskjermer over.Foto: Samsung

I vanlig salg her på berget er det nesten bare skyvetelefonen Samsung G800 som har klart bragden å koble sammen optisk zoom med en formfaktor som ikke umiddelbart får folk til å rygge. Telefonen var svært dyr, og det ble faktisk solgt en del av den.

Mageplasket kom likevel. G800 ble lansert i 2007, samme år som en velkjent aluminiumstelefon med epleskrott på baksiden. Plutselig handlet alt om berøringsskjermer og smarte operativsystemer. Å få plass til optisk zoom i den nye formfaktoren ser ikke ut til å ha vært enkelt.

Selv ikke i dag, sju år etter, finner du optisk zoom i noen av toppmodellene fra de største mobilprodusentene. Du må i tilfelle over på alternative produsenter, eller på kamerahybridene med Android og stort objektiv. De siste par årene har vi imidlertid sett at produsentene har fått på plass optisk bildestabilisering, så utviklingen på glass og objektiver går fremover. Spørsmålet er om produsentene klarer å integrere optisk zoom på en fornuftig måte, før sensorstørrelsene blir heftige nok til at digital zoom gjør nytten. Foreløpig er det kun Nokia Lumia 1020 som har nådd frem til dette målet.

Hva har denne tassen her til felles med Xperia Z3? Innebygget støtte for billige, støykansellerende hodetelefoner, vel.Foto: Sony Ericsson

Aktiv støykansellering

De fleste forbinder støykansellerende hodetelefoner med, vel, nettopp hodetelefoner. Og batterier. Og produsenten Bose. Disse relativt kostbare hodetelefonene har vært på markedet i en årrekke, men det som kanskje ikke er like kjent er at Sony Ericsson, og nå Sony, i to omganger har satset hardt på å flytte denne teknologien inn i mobilen din.

I sin første utgave var dette blant annet på Sony Ericsson W880 fra 2007. Ved hjelp av innebygget teknikk behøvde du kun et forholdsvis rimelig hodesett med ekstra mikrofoner i, for å lukke verden rundt deg ute, på samme måte som i et Bose QC25.

Mobilen ble kjøpt av svært mange, og var en av Sony Ericssons store suksesshistorier. Iallfall her til lands. Likevel virket det ikke som om det var særlig mange som visste om, eller benyttet seg av, muligheten til å kjøpe billige, støykansellerende hodetelefoner. Etter at Sony og Ericsson skilte lag har Sony igjen satset på teknologien. Du finner den i Xperia Z2- og Z3-modellene, og øreplugger for systemet koster rundt 500 kroner.

Med haugevis av LED-lys langs kantene kunne du «tegne» meldinger i luften med Nokia 3220. Funksjonen tok aldri av.Foto: Nokia

Tegn med integrerte blinkelys

Av alle Nokias lyse idéer et lite stykke inn på 2000-tallet var kanskje dette den lyseste. Bokstavelig talt. Nokia 3220 var nemlig proppet full av dioder. Disse blinket i takt med ringetonen din om telefonen ringte, men de hadde også en annen funksjon. Du skulle nemlig kunne veive rundt med telefonen for å «skrive» lysmeldinger i mørket.

Nokia 3220 var en av de viktige ungdsomsmodellene i sin tid, og mange hadde den litt merkelige telefonen. Like fullt har vi ikke sett denne typen funksjonalitet siden.

Det skal nevnes at de digre berøringsskjermene vi trekker med oss etter hvert passer utmerket til å fylle samme oppgave som LED-lysene i Nokia 3220. Det finnes også en mengde apper som kan få skjermen din til å blinke for å gi liknende effekter. Enkelte av dem skal også kunne tegne ut tekst i luften. Disse er for det meste beregnet på lysmaling, i kombinasjon med et kamera og lang lukkertid.

Xpress On Deksler

En gang i tiden kunne man bytte selve dekselet på Nokias mobiltelefoner. Det var aldri helt enkelt å finne et deksel man likte som også passet modellen man hadde. I dag plasserer vi dem utenpå.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Deksler! Vi kjøper dem fortsatt, men de vi kjøper i dag dekker som regel ikke over innmaten i telefonen, slik Nokias serie med Xpress On-deksler gjorde. Disse erstattet rett og slett hele mobilens eksteriør, og konseptet var ikke så dumt i sin tid.

Nokia ga seg heller ikke på første forsøk, og mobiler ble stemplet med Xpress On-logoen i mange omganger. Det store problemet med konseptet var det store antallet modeller. Nokia var på sett og vis datidens Samsung, og hadde en hel drøss telefoner på markedet. Samtidig.

For deg som kunde ble det en utfordring både å finne dekselet som passet til akkurat din telefon, og å finne en design du kunne leve med. For butikkene som skulle føre tilbehøret var situasjonen omtrent like håpløs. Nokia hadde mange titalls design for hver modell, og modellene kom og gikk i ganske raskt tempo. Gikk du forbi en restekasse i Expert eller Elkjøp på tidlig 2000-tall, kunne du være rimelig sikker på å finne en drøss deksler til utgåtte modeller. Vanlig utsalgspris var på rundt 150-200 kroner, men mange av disse dekslene ble ikke solgt for mer enn en tier stykket.

Med noen få virkelige toppmodeller å velge blant på markedet i dag, er situasjonen noe enklere, men det kan fortsatt være vanskelig å finne deksler til nisjemodeller eller telefoner lenger ned på prisstigen.

Mobiltelefon med innebygget harddisk

Harddiskmobilene fikk ikke lang tid på markedet før flash-lagring ble billig nok til å ta over. Nokia N91 var kanskje telefonen flest ventet på, og for mange ble den ventetiden på over ett år.Foto: Nokia

Samsung lanserte harddisktelefonene først. Første utgave hadde 1,5 GB lagringsplass på roterende plater, mens andre utgave, i300, ble lansert med det dobbelte i 2005. Likevel var det nok Nokias N91 folk ventet på. De måtte vente lenge.

Prosjektet var spennende fordi det hørte til sjeldenhetene å få en telefon med såpass mye intern lagringsplass på tidspunktet N91 ble lansert. Harddisker med spinnende plater, og følsomme lesehoder inni en mobiltelefon virker kanskje ikke som verdens beste idé i dag, men i 2005 var 4 gigabyte flash-lagring svært kostbart. De minste harddiskene hadde dessuten relativt nylig krympet til en størrelse som gjorde dem egnet for mobiltelefoner.

Nokia N91 ble utsatt en rekke ganger, og undertegnede har til dags dato aldri sett en av disse i levende live. Om det skyldes den relativt høye prislappen på 5000 kroner, eller at entusiastene som hadde ventet i over ett år på modellen hadde funnet andre jaktmarker er ikke godt å vite. Det vi iallfall vet er at prisen på flashlagring har sunket som en stein siden den gang. I dag betaler du rundt 800 kroner for et Micro SD-kort på 128 gigabyte. Harddiskmobilene gjenoppstår neppe med det første.

3D-skjermer

LGs Optimus 3D hadde en skjerm med egen 3D-modus. Det gjorde den vanskelig å lese i sollys, men effekten var stilig nok. Noen storselger ble den ikke.Foto: LG

En flopp av betydelig nyere dato er den mobile 3D-skjermen. Husker du HTC Evo 3D og LG Optimus 3D? Om det ikke var for at vi utsatte begge modellene for en av de særeste testene vi så langt har gjort, hadde muligens vi også glemt dem.

I 2011 var 3D den store greia. Litt som kurvede skjermer er i dag. 3D-symbolene var å finne på alt mulig, inkludert sære kinesiske høyttalere. Uten 3D var du ingenting som produsent. Hadde du 3D-logoen kunne du gjøre alt, virket det som.

Skjermene var dessverre ikke særlig gode. I sollys ble de nesten umulige å lese, og for å få fullt utbytte av 3D-effekten måtte du sjele med øynene som en full sjømann. Om det var skjermkvaliteten som var utslagsgivende for floppen er uvisst, men de solgte aldri særlig godt, og har så langt ikke fått noen oppfølgere. Her mistenker vi at produsentene vil prøve seg igjen, så fort teknologien er klar. Foreløpig handler imidlertid alt om skjermene du kan bøye.

3D-kamera

HTC Evo 3D var den andre av to samtidige telefoner med 3D-kamera og 3D-skjerm. Heller ikke den ble noen stor suksess, og siden har vi ikke sett noe til 3D-kamera på baksiden av mobiltelefoner.Foto: HTC

Hva er vel en 3D-skjerm uten et kamera attåt? Både HTC Evo 3D og LG Optimus 3D kom med to fine kameralinser på baksiden. Formålet var å fange stereoskopisk video, som kunne gjengis på 3D-skjermene. Det var tross alt ikke så forferdelig mye innhold å få fatt i til skjermene. Ved siden av noen litt snodige alternative menyer, og et par spill i appbutikken, var du stort sett nødt til å ha ditt eget innhold.

Siden den gang har vi heller ikke sett noe til 3D-kamera i mobilene våre. Det er greit å nevne at HTC One (M8) også har to kameralinser, og bruker også disse til å lese dybdeinformasjon. Men, til forskjell fra Evo 3D brukes denne informasjonen til å hjelpe hovedkameraet med å fokusere. Du får i utgangspunktet ikke 3D-video ut av telefonen. Det ryktes at også Apple jobber med en liknende løsning for sin kommende iPhone-generasjon.

3D-kameraene er muligens ikke døde likevel. Et stadig økende antall mobile sensorer betyr at også 3D-scanning er på vei til nettbrett og mobiltelefoner. 3D-scanning har et litt annet formål, nemlig å kunne skille objekter i omgivelsene fra hverandre. Men for å få til dette er det også nødvendig med et 3D-kamera. Teknologien kan altså bli sneket inn på ryggen til et annet nyttig tillegg.

Videobriller

Videobriller har eksistert i lange tider. Noen kjempehit har konseptet imidlertid ikke vært.Foto: Varg Aamo, Tek.no

Denne teknologien har eksistert i lange tider, og de aller første dukket opp før Walkman-en var ute av butikkene, men har du noen gang sett noen bruke dem? Ikke vi heller, med unntak for et par testprodukter som har vært innom redaksjonen.

Videobrillene er egentlig en svært enkel design. De består av en bøyle med to knøttete LCD-skjermer og tilhørende linser som skal besørge akkurat riktig grad av nærsynthet. Tidlige utgaver ble koblet til mobiler og annet utstyr ved hjelp av utvidede hodetelefonplugger, der et ekstra felt tilsvarte den såkalte kompositt-kontakten. Du husker kanskje den ene gule, runde pluggen fra eldre spillkonsoller og DVD-spillere. I dag benyttes som regel en eller annen HDMI-teknologi. For mobiler betyr det MHL-tilkobling via USB-kontakten.

Brillene fins fortsatt, men å hevde at det satses friskt på sjangeren er å ta i en smule. I dag finnes det flere varianter fra ymse leverandører, og Sony har også et forholdsvis nytt og svært påkostet sett briller. Selv om disse kanskje kan være nyttige på reisen, koster de omtrent 12 000 kroner, og blir neppe å finne under særlig mange juletrær nå i desember.

Klokkemobilene

Klokketelefonen er ikke noe nytt konsept. For fem år siden kunne du for eksempel kjøpe LGs GD910 for rundt 12 000 kroner.Foto: LG

Svindyre. Umulige å bruke. Omtrent like umulige å få tak i. Klokkemobilene er riktig nok tilbake, men til en helt annen pris, og med helt annen innmat enn de tidligste utgavene. De første vi så var utpregede førstegenerasjonsprodukter, med en prislapp på rundt 10 000 kroner og opp. Hvem ville betale så mye for et så begrenset produkt? Ikke veldig mange, viste det seg.

Det har eksistert en slags underskog av merkelige armbåndsbaserte mobiler hele veien. Vi ser dem spesielt i de asiatiske hallene under teknologimesser. Men, for det meste handler det da om relativt enkle produkter, med taster rundt urskiven og plass for SIM-kort. I de tilfellene de har berøringsskjermer og kan kjøre programvare, har brukervennligheten mest til felles med 10-15 år gamle mobiltelefoner.

I dag må du ut med omtrent 3000 kroner for Samsungs Gear S. Dette kan betraktes som den første av en ny generasjon slike klokker. I årene som har gått har mye falt på plass, både når det gjelder skjermteknologi, batterikapasitet og miniatyrisering av den øvrige innmaten. Like fullt må Gear S ses i sammenheng med en voldsom satsing på smarte armbånd som kanskje ikke helt har resonnert hos kjøperne ennå. Foreløpig er det vanskelig å vite om klokkemobilen har begått et skikkelig comeback, eller om vi nok en gang har med en teknokalkun å gjøre.

Dedikerte spillmobiler

Hvis vi ser bort fra Nokias første telefon med Snake, har spillmobiler aldri slått an i særlig grad. N-Gage-plattformen holdt i to modeller, før Nokia la ned satsingen.Foto: Nokia

Nokias N-Gage-serie slo aldri an. Noen år senere prøvde Sony Ericsson seg med Xperia Play. Den ble heller ikke allemannseie. Nokias varianter ble viden kjent blant annet fordi en av modellene krevde at man måtte holde den sidelengs til hodet for å snakke i den.

Et forholdsvis begrenset utvalg spill med høy prislapp hjalp neppe på situasjonen for Nokias N-Gage-plattform. I likhet med Xpress On-dekslene var også satsingen i butikk noenlunde lunken. Mange av de få spillene som ble forsøkt solgt endte opp i restekasser lenge etter at plattformen var historie.

For Sony Ericssons del skulle spillutvalget besørges av den nære koblingen mot PlayStation-varemerket. Det fulgte riktig nok med et par spill på mobilen, deriblant fabelaktige Crash Bandicoot. Likevel hjalp det så lite. En egen spillbutikk med klassiske PlayStation-spill var lenge ventet, men endte opp som såkalt «vaporware», et navn som blir brukt om programvare som tilsynelatende fordamper og blir vekk etter lansering.

Push To Talk

Nokia 6020 hadde støtte for push to talk, og en egen knapp for tjenesten.Foto: Nokia

Teknologien som lar deg bruke mobilen som walkie talkie er fortsatt en vinner i enkelte yrkesgrupper, men for det brede lag av befolkningen ble aldri Push To Talk noen viktig funksjon. Konseptet ble offer for en relativt lunken lansering. Nokia slapp en del mobiler med en egen knapp utelukkende for denne funksjonen, men samtidig ble det ikke snakket mye om den, og de færreste operatører støttet den.

Enkelt og greit gikk det ut på å lese inn korte meldinger mens knappen ble holdt inne. Meldingen ble så sendt som datatrafikk til en annen mobil, som i sin tur leste opp meldingen. En slags SMS-funksjon for tale, med andre ord.

I dag har lynmeldingsklienter i stor grad tatt over som formidlere av kjappe stykker kommunikasjon. Ønsker du å formidle levende bilder og lyd har du sannsynligvis Snapchat installert allerede. Tar du en taxi i utlandet vil du imidlertid legge merke til at teknologien fortsatt er i bruk av enkelte.

Flere flopper?

Mobilhistorien er full av flopper. Noen har vært kostbare, spektakulære og endelige, mens andre teknologier tidlig ble erklært flopper, for så å sakte bygge seg opp. Multimediemeldingen, eller MMS, har flere ganger blitt offer for merkelappen. Det samme har WAP-teknologien, den tidligste teknologien som lot deg surfe på internett via mobiltelefon.

Også Motorolas forsøk på samarbeid med Apple om en iTunes-telefon falt paddeflatt på markedet. Årsaken? Apples håpløse begrensning som gjorde at brukere kun kunne lagre inntil 100 samtidige musikkspor på telefonen. Den ble levert med et minnekort på 512 MB, men kunne håndtere dobbelt så store kort. Teknisk skulle den ikke hatt noen problemer med å dra på fler enn 100 filer, men så hadde også Apple en iPod Nano å selge på det tidspunktet.

Denne listen er på ingen måte fullstendig, men vi har forsøkt å få med noen av de viktigste floppene så langt. Vet du om noen som ikke er med her? Og, hva tror du om neste års bøyelige telefoner? Kjør debatt i forumtråden under.

Det dukker stadig opp ny teknologi i mobiltelefonene våre, og ikke alle nye funksjoner gjør like mye av seg. Her kan du lese om de mange sensorene som bor i en moderne smarttelefon.

Les alle våre Tek Ekstra-saker på denne siden »

Les også
Fikk du med deg det viktigste fra «mobilåret» 2014?
Les også
Kappløpet mot bøyelige mobilskjermer er i gang
Les også
Nå forsvinner også Dells Windows RT-nettbrett
Les også
Microsoft velger HTC fremfor Nokia
annonse

Les også