NAF spår full ladekrise: Mener vi trenger 1400 nye hurtigladere i år

Stein Jarle Olsen

Publisert 6. april 2019

NAF advarer mot stor ladekø i Norge fremover dersom ikke det skjer en voldsom utbygging av hurtigladere.

I en ny rapport peker de på sju tiltak som de mener må på plass for å unngå krise. Først og fremst at det kommer på plass nesten 1400 nye hurtigladere med 50 kilowatt eller mer allerede i år.

– De siste tallene viser en kraftig økning i antall solgte elbiler siste halvår. I mars var nesten 6 av 10 nye biler elektriske. Nå gjør folk som politikerne sier. Da må politikerne følge opp og gjøre det trygt og forutsigbart å bruke elbil, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF til Tek.no.

NAF bruker den politiske målsetningen om kun salg av nullutslippsbiler i 2025 – og utviklingen i salget som kreves for å nå målet – som grunnlag for sitt ladekrav.

Med denne vil det være 1,1 millioner elbiler på veiene i 2025, og riktig nivå mener NAF ligger rundt forholdet Tesla i dag har mellom antall biler og antall Supercharger-stolper. Da er også ladeeffekt og batteristørrelse tatt med i vurderingen.

I 2020 anbefaler NAF at det bygges kun 150 kW-ladere, og de mener vi trenger mellom 600 og 850 ladere i året mellom 2020 og 2022.

Fra 2023 mener NAF at det bør bygges mellom 400 og 500 ladere i året, og da kun ladere med minst 350 kilowatt effekt.

Totalt gir dette 5000 nye hurtigladepunkter mellom byene innen 2025.

– Regjeringen skal snart legge frem sin plan for alternative drivstoff. NAF forventer at de der kommer med tiltak som kan løse ladekrisen vi står overfor, sier Ryste i NAF.

I tillegg ønsker NAF seg at det blir lettere å finne ladepunkter i byene, at hurtigladestasjonene blir skiltet bedre, at det etableres tilskuddsordninger for hurtigladere i spredtbygde strøk og at hjemmeladere får momsfritak.

Dessuten ber de om en lovendring som gjør at styrer i borettslag ikke har anledning til å si nei til at beboerne kan sette opp ladepunkter uten svært god grunn.

– Regjeringen har jobbet med dette spørsmålet i flere år, blant annet med påtrykk fra NAF, og en lovendring er ventet snarlig, skriver NAF i rapporten, hvor de også etterlyser et krav til flere ladeplasser i nybygg.

De har tidligere bedt om et krav på 20 prosent, men skriver nå at det kan hende 20 prosent allerede er for lite.

NAFs utbyggingsforslag er fortsatt noe mindre enn anslaget i Elbilforeningens nylige laderapport, hvor behovet ble estimert til mellom 8 000 og 11 000 hurtigladere i 2025, inkludert ladere i byene.

Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen sier NAFs anslag er for lavt, og at det ikke vil gjøre noe med den varslede ladekrisen.

– Norsk Elbilforening mener vi trenger 8 000 nye hurtigladere frem til 2025, og med dette mener vi at 8 000 biler skal kunne hurtiglade samtidig. For lite utbygging vil føre til kø og kaos. Våre årlige spørreundersøkelser viser at ladekø er et økende problem. Da er ikke svaret å undervurdere ladebehovet, sier Bu.

Foreningen mener også det er unødvendig med kun 350 kW-ladere fra 2023.

– Lynladere vil komme og det trengs, men å bare bygge 350 kW-lynladere fra 2023 vil gi en dyr og uhensiktsmessig ladeinfrastruktur. Heller ikke fra 2023 vil elbiler flest lade så fort som 350 kW. Derfor blir NAFs beregninger fullstendig teoretiske. Det er sløsing med penger på en ladekapasitet de færreste elbilister klarer å bruke. Det kan føre til kø fordi det da bygges færre ladepunkter. Det vi trenger er mange nok hurtigladere som alle kan bruke til en fornuftig pris. Ladeoperatørene er allerede i gang med å gradvis tilpasse ladeinfrastrukturen til det bilene kan dra nytte av, sier Bu.

– NAF spår ladekrise hvis det ikke tas affære – er det en betraktning dere deler?

– Forbrukernes behov blir ikke dekket med denne planen. Det er også høyst uklart om NAF egentlig mener det finnes et hurtigladebehov i byene eller ikke, sier Bu.

Leder for det offentlige ladenettverket til Fortum Charge & Drive i Norge, Ole Gudbrann Hempel, sier de i utgangspunktet er enig i både NAFs og Elbilforeningens anslag til behov for hurtigladere frem mot 2025.

Han etterlyser en endring i hvordan ladeoperatørene må betale for seg, spesielt den såkalte effekttariffen, en fastbeløp-nettleie utløst av høyt effektuttak for bedrifter.

– Vi har jo fått en viss erfaring med hva det koster å drifte et nasjonalt hurtigladenettverk, og på mange steder er det ikke lønnsomt i det hele tatt. Det absolutt største hinderet er effekttariffene. Disse gir oss en stor og fast månedlig kostnad som gjør at vi trenger en viss omsetning bare for å gå i null, sier Hempel.

– Effekttariffene er i utgangspunktet designet for storindustri med høy belastning store deler av døgnet. Hurtigladerne i distriktene har ofte stor belastning over korte perioder. Selv de mest brukte hurtigladerne bruker mindre strømmengde enn en helt vanlig Kiwi-butikk.

Det andre punktet som står i veien for en rask utbygging av ladere er tiden det tar for nettselskapene å fremføre nok strøm.

– Fra vi bestemmer oss for å bygge en hurtigladestasjon og signerer kontrakt på tomten, bruker vi mellom 90 og 95 prosent av tiden på å vente på nettselskapet. Vi er villige til å betale anleggsbidrag, men små nettselskaper har gjerne ikke trafoer på lager, og da tar det fort åtte til ti uker bare å vente på dem, sier Hempel, som mener myndighetene kan sette krav til en viss responstid på å etablere infrastruktur, og la det gå igjen i anbudene.

– Det fører nok til økte kostnader siden man må ha lagringskapasitet, men den merkostnaden kan for eksempel vi være villige til dekke, sier han.

Statssekretær Allan Ellingsen (Frp) i Samferdselsdepartementet sier regjeringens politikk har bidratt til å gjøre Norge til et foregangsland for innfasing av en elektrisk bilpark.

– Det er ikke et offentlig ansvar å lade elbiler, men regjeringen vil fortsatt bidra med virkemidler.

– Det er brukt betydelige offentlige midler på utbygging av ladeinfrastruktur i en tidlig fase frem til de markedsbaserte løsningene er på plass. Selv om de kommersielle aktørene etablerer nye ladepunkter er det områder hvor staten må bidra særskilt. Her satses det videre og vil bli utlyst konkurranse for strekninger i Troms og Finnmark gjennom Enova i løpet av våren, sier Ellingsen.