Denne knøttedronen veier bare 18 gram, men er spekket med teknologi
Er laget i Norge – brukes aktivt i krigssoner.
Hvalstad/Tek.no: Med en vekt på beskjedne 18 gram og en lengde på bare 12 centimeter har det norske selskapet Prox Dynamics selv utviklet en meget hardfør og kapabel drone som allerede har fått flere år med erfaring i krigssoner.
Den lille farkosten heter Black Hornet, og er utviklet av norske ingeniører og tidligere soldater. Den fikk for alvor et gjennombrudd i 2010 – da det britiske forsvaret signerte en kontrakt verd i underkant av 200 millioner kroner.
Vi møter Thomas Torjussen, key account manager i selskapet, utenfor hovedkontoret på Hvalstad sør for Oslo, for å få en demonstrasjon av hva denne knøttlille dronen er i stand til å gjøre.
Selskapet har nå store fremtidsplaner:
Drømmen er en helt sverm av disse drone som jobber sammen » (Ekstra)
Se video av dronen i aksjon her, artikkelen fortsetter under.
Liten og lett
Med dronen svevende noen meter over hodene våre, er det knapt mulig å høre den. Og selv om vi, som vet hva vi skal lytte etter, er i stand til å høre den lille skapningen, er det en lyd vi ellers kunne tatt for å være noe helt annet enn et avansert rekognoseringsverktøy som filmer oss med tre HD-kameraer.
Den komplette stridspakken en soldat må bære med seg er laget for å kunne festes på stridsvesten de allerede bærer. Vekten er totalt på 1,3 kilo, og det var et viktig designmål at denne pakken skulle være relativt liten. En soldat bærer allerede veldig mye vekt, så Prox Dynamics ville ikke gå ut og møte kunder og fortelle dem at de måtte bære på nok en svær sekk med utstyr for å operere dronen.
"En soldat har svette, gjørme og blod på hanskene. Da går det ikke an å styre helikopteret på en touchskjerm."
Det samme prinsippet gjenspeiles i at dronen er så liten som den er. Den kunne vært større, og for eksempel hatt mye bedre batteritid, men selskapet mener de har funnet en ideelt forhold mellom egenskapene systemet kan levere, og den totale vekten.
– Dårlig vær og sterk kulde tærer på batteriene, men Black Hornet med tre HD-kameraer skal klare 25 minutter i lufta. Versjonen med et termisk kamera skal klare 23 minutter, men vi har klart å gjøre oppdrag på en time med et litt større batteri, forteller Torjussen.
Hvorfor de ikke kan lage helikopteret litt større, slik at de får plass til et litt større batteri og dermed øke flytiden, blir de ofte spurt om. Problemet er at siden hele farkosten har en vekt på bare 18 gram, så vil selv en liten endring i batteristørrelsen i prosent bety en ganske så betydelig vektøkning. Rotorene må tilpasses for å kunne løfte mer vekt, kroppen til helikopteret må endre og ikke minst må ladekapasiteten i basestasjonen økes – og fortsetter du i den spiralen har du plutselig økt vekten en soldat må bære med seg betraktelig.
– Det har mye å si på en allerede tung stridspakke, sier Torjussen.
Det er i den nevnte basestasjonen at de små dronene blir ladet. Ladetiden er 35 minutter om batteriet er helt tomt, og siden pakken inneholder to droner kan du i mellomtiden fly den andre. Basestasjonen har også en annen funksjon, det er nemlig der videoen fra de tre kameraene på dronen lagres. Etter et oppdrag kan soldatene alltid gå tilbake og sjekke bildene som er tatt, og lette etter nye spor.
– Det er ingenting som lagres i selve helikopteret. Om du mister helikopteret mister vi ikke all informasjonen til fienden. Drona sender det derfor ned til basestasjonen hele tiden, både video, stillbilder og metadata, forteller sjef for forretningsutvikling i selskapet, Ole Aguirre.
Tøffe krav
Selv om selskapet ønsker å selge Black Hornet til både politistyrker, brannvesen og redningspersonell, er det militær bruk som har ligget til grunn for designen. Tanken var at om de klarte å tilfredsstille behovet til denne målgruppen, som på mange måter er relativt kresen og stiller tøffe krav, så vil det fungere for de andre målgruppene også.
Det synes også av hvordan kontrolleren er laget, som ved første øyekast kan se ut som et ti år gammelt produkt.
– Vi får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke har touchskjerm fremfor en håndkontroller. Men en soldat har svette, gjørme og blod på hanskene. Da går det ikke an å styre helikopteret på en touchskjerm. Den ser kanskje ut som den er ti år gammel, men den funker nå og vil fungere om 10 år også. Samtidig er det et poeng at du bare bruker en hånd på kontrolleren for å styre det. Da har du en annen hånd helt ledig til andre ting, sier Torjussen.
I lufta har dronen en autopilot som tar full kontroll på styringen, og holder den på kurs uansett hva som skjer. Selv med vind på åtte til ti meter per sekund klarer den å holde stø kurs. Vindkast på opptil 12 meter per sekund vil dytte den til siden, men takket være autopiloten vil den med en gang komme seg tilbake på rett kurs.
Regn og tett snøfall, som det var da vi fikk demonstrasjonen, er i utgangspunktet ikke noe problem:
– Mygg klarer jo faktisk å fly i tungt regn, og vi har hentet litt inspirasjon fra naturen da vi designet autopiloten. Vi har faktisk fløyet den i skikkelig hagelvær, med store hagel som treffer helikopteret. Da så vi på filmen at den blir truffet, flipper rundt som en fugl, og retter seg opp igjen med en gang, sier Aguirre.
Lett regn går også fint, ment det bør ikke bli for heftig. Problemet med tungt regn er rett og slett at selve rotorkonstruksjonen har en liten åpning som vannet kan trenge inn i.
Regn er dog ikke et spesielt stort problem i Afghanistan, der dronen nå aktivt brukes:
Les den spennende historien om hvordan Prox Dynamics overbeviste det britiske militæret i krigssonen » (Ekstra)
Selskapet har utviklet mange prototyper underveis, og støtt på noen morsomme problemer:
Som den gangen dronen ble angrepet av parringsklare bier »
