Tek.no

Nostalgi Canon T90

Designperlen som skapte en ny kamerastandard

På 80-tallet ble Canons toppmodell T90 ofret på EOS-alteret, men utformingen gjorde et permanent inntrykk.

Vegar Jansen, Tek.no
13 Apr 2015 18:18
annonse

I en tidligere Ekstrasak tok vi for oss de ti viktigste digitalkameraene – fra det aller første filmløse kameraet til moderne mobiltelefoner.

Det er ingen tvil om at teknologien har tatt noen durabelige steg siden Sony Mavica lagret bildene rett på disketter i 1981.

Men på begynnelsen av 80-tallet var digitalfotografi helt spesielt og eksperimentelt – det var film som var greia. Nesten alt som hadde med datateknologi å gjøre hadde frem til da som regel vært for komplisert og/eller for dyrt. Men det var en ny vår i anmarsj, noe hjemmedatamaskineri som blant annet Commodore 64 kunne vitne om.

Og fra kameraprodusentenes ståsted var elektronikk og automatikk inngangsporten til et lukrativt hjemmemarked. Fotografi krevde jo som regel at brukeren måtte ha en viss kunnskap om slikt som ISO, blender og lukker for å kunne eksponere riktig. Å treffe på fokuseringen var heller ikke alltid så enkelt.

Å gjøre fotografi enklere for å tiltrekke seg flere «fotografer» var derfor et naturlig mål, så på 70- og 80-tallet gikk fokuset stadig mer over på elektronikk og automatikk.

annonse

Ett resultat av dette løpet mot mer moderne kameraer var Canon T90 – et kamera som på sett og vis var avleggs omtrent før det var i handelen, men likevel kan regnes som et av de mest betydningsfulle Canon-kameraene gjennom tidene.

En helt ny design

Canon A-1 fra 1978 og T90 fra 1986. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Vi var kun et par måneder inn i 1986 da Canon dro duken av et splitter nytt kamerahus. Dette skulle være selskapets nye toppmodell og var således en avansert sak, men det mest iøynefallende var utvilsomt designen.

Frem til T90 kom på banen var det typiske 80-tallskameraet en stilig, men utvilsomt kantete og funksjonell affære. Ergonomi eksisterte, men på de manuelle kameraene var det naturlig nok en del praktiske begrensninger.

annonse

Med en film som nødvendigvis må gå fra den ene siden av kameraet til den andre, er det jo eksempelvis gitt hvor hendlene for framtrekk og tilbakespoling av filmen må sitte. Brytere, knotter og kontrollhjul var gjerne mekanisk linket og satte ytterligere begrensninger på ergonomien.

Dette endret seg dog drastisk etter hvert som elektriske kretser tok over og åpnet portene for smartere design – mesterlig demonstrert ved Canons nye T90. Her hadde Canon hadde hyret inn den ukonvensjonelle tyske industridesigneren Luigi Colani til å hjelpe med å utforme sitt nye flaggskip, og hans forkjærlighet til runde former fikk T90 til å virkelig skille seg ut.

Canon A-1, T90 og EOS 70D. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Designen og ikke minst ergonomien fikk mye oppmerksomhet, og staket utvilsomt ut kursen for hvordan senere speilrefleksmodeller skulle fungere og se ut. Stiller vi opp Canon T90 ved siden av selskapets modell A-1 fra 1978 og den nye EOS 70D, er det ikke vanskelig å se hvilke som slekter mest.

Canon T90 har et grep og ergonomi vi kjenner igjen. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Mer

De runde formene, ergonomiske grepet, funksjonstastene på baksiden, plasseringen av utløserknapp og kontrollhjul – alt dette er elementer som vi også finner på moderne speilreflekskameraer.

I tillegg er nesten alt på T90 helautomatisk. Det har tre små interne motorer og to prosessorer som tar seg av alt fra framtrekk til eksponeringskalkulasjoner. Men dette tar jo også plass, så selve kamerahuset er ganske stort. T90 er heller ingen lettvekter. Inkludert batterier – det bruker fire vanlige AA-batterier som du får i en hvilken som helst butikk – stopper nåla på omkring 900 gram.

Formen og håndgrepet gjør likevel at kameraet er enklere å holde og benytte enn lettere, men mindre ergonomiske modeller.

En avansert råtass

Mens det ytre fikk de fleste til å heve både ett og to øyenbryn ved T90, hadde heller ikke Canon spart på kruttet innvendig. Det var som nevnt en avansert toppmodell med ditto prislapp – opprinnelig 148 000 japanske yen eller rundt 1100 dollar, som vil tilsvare over 20 000 norske kroner i dag.

Bak en luke på høyre side skjuler det seg flere funksjoner, blant annet belysning for LCD-en og serie-/selvutløsermodus. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Mer

Fremtrekket er altså helautomatisk, og motoren gir deg muligheter for serieopptak dersom du ikke er fornøyd med å ta ett og ett bilde.

I seriemodus kan du velge mellom to hastigheter, enten 2 eller 4,5 bilder i sekundet. Dersom du blender ned manuelt, øker topphastigheten til 5 bilder i sekundet. Siden vi snakker om film er det jo ingen problemer med buffer eller slikt, men formatet setter jo sine naturlige begrensninger. På bånn pinne spiser kameraet seg gjennom en 36-bilders filmrull på syv sekunder.

Canon T90 med Speedlite 300TL. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Kameraet stiller inn ISO etter filmen som blir brukt, men kan også stilles manuelt fra 6 til 6400 ISO. Raskeste lukkerhastighet er 1/4000 sekund og blitssynkroniseringen er på imponerende 1/250 sekund. T90 var for øvrig det første Canon-kameraet som støttet TTL-blitsmåling og kan i tillegg synkronisere på bakre lukkergardin.

T90 fikk derfor sin egen dedikerte blits: Canon Speedlite 300TL, slik at kameraet kunne utnytte de nye mulighetene.

Når det gjelder lysmåling har kameraet vanlig sentrumsdominert gjennomsnittsmåling, 13 prosent sentrumsmåling (partial metering) og en sofistikert spotmåling (2,7 prosent) som også kan brukes til å måle flere områder fra en scene (multi-spot metering) – samt skygge og høylys.

Videre har kameraet åtte forskjellige eksponeringsmodi – fra fullstendig manuell kontroll til helt automatisk.

Med andre ord snakker vi om et meget avansert kamera, med gode muligheter for den som klarte å sette seg inn i hvordan alt fungerte.

Mangler autofokus

Selv om T90 var fullstappet med Canons siste teknologier, var det på sett og vis likevel gammeldags etter kun ett år på markedet. For på tross av all sin automatikk er det fremdeles minst én ting du må gjøre manuelt med dette kamereat, nemlig å fokusere.

Autofokus var ikke akkurat noe nytt midtveis på 80-tallet. De første kompaktkameraene med autofokus kom på slutten av 70-tallet, og mer konvensjonelle speilrefleksmodeller var å få i mange år før T90 kom på banen. Men Canon satt lenge på gjerdet, trolig på grunn av beslutningsvegring.

For å gjøre autofokus slik de ønsket å gjøre det – med motoren integrert i objektivet – betydde det nemlig at de måtte gå over på en helt ny og elektronisk objektivfatning. Og det ville igjen bety at deres 134 forskjellige objektiver med datidens FD-fatning ikke kunne brukes med nye kamerahus, og at nye autofokusobjektiver ikke kunne brukes med gamle kamerahus.

Det kan ikke ha vært noen enkel beslutning å ta.

Men godt hjulpet fra presset fra konkurrentene – som nå hadde fått på plass anstendige autofokussystemer – introduserte Canon sin EOS (Electro-Optical System)-serie med tilhørende EF (Electro-Focus)-objektiver i 1987.

På sitt vis førte dette naturligvis til at T90 fikk en ganske så kort periode i rampelyset. Canon holdt riktignok symbolsk liv i FD-serien også noen år etter at EOS ble innført, men i praksis var produktene med den gamle FD-fatningen gammelt nytt etter 1987.

Død, men langt fra begravet

Visse former går ikke av moten. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Pensjonert betyr dog ikke akterutseilt. T90 var avansert nok til at det stort sett bare var autofokusen det stod på i de første årene etter at EOS kom på banen. Så en god del mennesker fortsatte naturligvis å bruke sine gamle kameraer med FD-fatning. Økonomisk sett kunne det til og med være et smart trekk, ettersom folk som byttet systemer gjerne solgte unna det gamle utstyret.

Det ga mulighet til å plukke opp god optikk eller et pent brukt kamera til en hyggelig pris.

For vanlige folk som uansett ikke savnet autofokus var det ingen virkelig grunn til å bytte beite før litt ut på 2000-tallet, da digitale kameraer ble gode nok og rimelige nok til å matche filmkameraet i bildekvalitet.

Canon selv bidro med service på sitt gamle FD-flaggskip fram til 1998, men da var det også slutt. Reservedeler er derfor ikke lenger å få tak i, med mindre du tar deler fra et annet kamera. Så selv om modellen fremdeles omsettes ganske friskt på eBay og lignende nettsteder, så er det en veldig død modell vi snakker om.

Men vi kan trøste oss med at genene fra den banebrytende designen lever i beste velgående – kanskje til og med i ditt nye speilreflekskamera.

Hørt om Nifty Fifty og Shorty Forty?
11 Canon-objektiver med kallenavn >>>

(Kilder: Canon Camera Museum | Wikipedia | Photography in Malaysia)

Les også
Canon slapp akkurat en drøss av nye produkter
Les også
Canon EOS M3
Les også
Superzoom og allværskamera fra Olympus
Les også
Har du en «Nifty Fifty» eller «Shorty Forty»?
Les også
Dette er den største Canon-lanseringen du ser på lenge
Les også
Commodore 64 – del 1
Les også
Dette er de 10 viktigste digitalkameraene
Les også
Hva slags kamera trenger du?
annonse

Les også