Til hovedinnhold
NostalgiCompact Cassette / Musicassette

Husker du kassetten?

Den har en lenger historie enn du tror – og lever såvidt fremdeles.

JMiks / Shutterstock.com

Musikk er noe vi mennesker har vært opptatt av siden tidenes morgen. Måten musikken foreviges har forandret seg enormt, og i dag hører mange av oss på favorittbandet ved hjelp av en strømmetjeneste, og en mobiltelefon eller datamaskin.

Muligheten for å ha med seg musikken på farten brukes kanskje mer enn noen gang, men det er langt i fra noe nytt fenomen. Spoler vi tiden tilbake til 1963 presenteres nemlig verden for Philips sin nyeste oppfinnelse: Compact Cassette. Et magnetbånd pakket inn i et meget kompakt skall, som skulle gjøre muligheten for å høre på musikk hvor du ville langt enklere.

Nå, over 50 år senere, er ikke kassetten lenger det vi setter vår lit til når vi kjøper musikk, men allikevel er ikke det analoge formatet helt dødt. Vi har spolt tiden tilbake for å mimre litt over de små plastkassettene som ga oss musikkhitene fra spesielt 80-tallet.

Teknologien kan spores tilbake til 1800-tallet

Som med andre oppfinnelser starter det hele med en teori. Etter å ha vært på besøk hos Thomas Edison utvikler Oberlin Smith i 1878 en teori om hvordan det ville være mulig å spille inn lyd ved hjelp av magnetisme. Året etter blir Smiths tekst «Some Possible Forms of Phonograph» publisert i The Electrical World, hvor blant annet grunnprinsippene blir beskrevet.

Det skal likevel gå nesten 20 år før danske Valdemar Poulsen omsetter Smiths prinsipper til virkeliget. Poulsen, som jobber for Store Nordiske Telegraf-Selskab i København, patenterer nemlig verdens første opptaker med magnetiske bånd i 1898. Men det skal gå enda mye lengre tid før teknologien utvikler seg til bli noe for hvermannsen.

De tidlige magnetbåndene var store maskiner. Her en modell av nyere dato. .Foto: Wikipedia

Neste steg i utviklingen av magnetbåndbasert teknologi setter ikke fart før på starten av 1920-tallet, når tyske ingeniører fatter interesse for teknologien, etter at patenten til Poulsen gikk ut i 1918.

En av de største gjennombruddene får vi i 1928, når Fritz Pfleumer kommer opp med en teori om å bruke magnetisk pulver på bånd av papir eller film. Ergo slapp man datidens magnetbånd som var laget av metall, hvilket gjorde det langt enklere å blant annet redigere innholdet. Nå kunne du gjøre dette med en saks og litt tape, mens med metallbåndene var jobben langt mer omstendig.

To år senere bestemmer Allgemeine Elektrizitatsgesellschaft, bedre kjent som AEG, seg for å starte opp utvikling av en opptaksteknologi som kan bruke magnetbånd.

Etter fem år med utvikling står AEGs første maskin klar til en utstilling i Berlin, i 1935. Med seg på laget har de fått selskapet BASF, som står for produksjonen av båndene til den nye spilleren. Året etter, nærmere bestemt 10. november 1936, gjøres det første opptaket med AEGs nye maskin. Det er Sir Thomas Beecham som leder an The London Philharmonic Orchestra. Innspillingen blir ingen stor suksess, og Beecham nekter å bruke opptaket. Han protesterer, og mener lydkvaliteten rett og slett er for dårlig.

I 1940 kommer nok et stor gjennombrudd. Ingeniør Walter Weber finner nemlig opp noe som heter AC bias, som blir en slags redning for hele den nye magnetbånd-teknologien til AEG. Med AC bias får nemlig lydkvaliteten på opptakene et realt løft, og fanger nå opp frekvenser mellom 50 Hz og 10 kHz.

Hitler fatter interesse

Som vi kan se av årstallene foregår mye av denne utviklingen rett i forkant av andre verdenskrig. Adolf Hitler fatter personlig interesse for det nye formatet til AEG rundt 1942, og systemet blir brukt til blant annet å ta opp «førerens» taler. Samtidig blir Hitler såpass imponert av lydkvaliteten, at han midt i kampenes hete får fløyet inn bånd med musikk fra Berlin for å lytte til i private stunder.

Rett etter Tysklands fall i 1945 oppdages den nye magnetbåndteknologien av de allierte, hvorav Jack Mullin tar kopi av byggetegningene, samt sender et par av AEGs spillere tilbake til USA. Dette markerer starten for teknologien på den andre siden av «dammen».

Bing Crosby .Foto: Wikipedia / Allan Warren

Minnesota Mining and Manufacturing, senere kjent som 3M, blir i 1946 det første amerikanske selskapet som produserer magnetiske lydbånd laget av papir-tape. Året etter setter Bing Crosby ansikt på teknologien, ved at han ser sitt snitt til å slippe å gjøre direktesendte opptredener i radio, og heller tar opp innholdet en gang for alle slik at det deretter kan spilles av. Magnetbåndet vekker med det for alvor interessen hos publikum.

Magnetbåndene blir kompakte

Det skal allikevel rekke å bli slutten av 50-tallet før magnetbåndene blir langt mer hendige å ha med å gjøre. I 1958 kommer det første forsøket på å pakke inn magnetbånd i kompakte kassetter, men det er ikke før i 1963 at det beste forsøket ser dagens lys.

Da lanserer nemlig Philips første generasjon med Compact Cassette, senere også kjent som musicassette (MC). Plutselig kan den gjengse forbruker kjøpe et magnetbånd i lommeformat, som fortsatt gir plass til mellom 30 og 45 minutter med innhold på hver side.

Philips får i tidsrommet mellom 1963 og 1965 kamp av to andre formater. Den ene er det Grundig som står bak, som i et samarbeid med blant annet Telefunken og Blaupunkt slipper sitt DC International-system. Samme år ser også 8-spors systemet dagens lys, men hverken 8-spor eller DC International klarer å hamle opp med Compact Cassette, som fra rundt slutten av 60-tallet og frem til utpå 1990-tallet får sin storhetstid.

I starten er riktig nok lydkvaliteten på Compact Cassette så som så, og den markedsføres først og fremst som et system for å ta opp tale. Allikevel begynner bransjen alt i 1964 å ta i bruk de kompakte kassettene til å masseprodusere musikkopptak, hvilket inntil da først og fremst hadde vært forbeholdt vinylplater. Det viser seg å være et smart trekk, og suksessen lar ikke vente på seg: Innen utgangen av 1968 har hele 2,4 millioner kassettspillere blitt solgt på verdensbasis. Her på berget blir kassetten også godt tatt i mot, der blant annet artisten Sputnik klarer å selge over én million kassetter på 80-tallet.

Philips gjorde kassettene kompakte. Her er noen kassetter av nyere årgang. .Foto: Wikipedia

En del av den senere suksessen kommer av kvalitetsforbedringer, og allerede i 1970 får kassettens lydkvalitet et kraftig løft. Da slippes nemlig systemet Dolby B, et system utviklet av Ray Dolby. Systemet virker som et slags filter, hvor Dolby B kan redusere støyen i avspillingen av båndet med rundt ni til ti desibel. Ti år senere kommer Dolby C, som kunne fjerne hele 20 desibel, før den siste varianten til MC-en, Dolby S, kom i 1990. Da hadde Dolby klart å få økt støyreduksjonen til hele 24 desibel.

Sony Walkman - portabel musikk våkner for fullt

Sony Walkman Model TPS-L2.Foto: Sony

Midt oppi alle disse kvalitetsforbedringene er det imidlertid andre ting som må på plass før musikk på farten for alvor kan bli allemannseie.

Et viktig veiskille for MC-en, som tar for akkurat dette, kommer i 1979. Da slipper Sony sin TPS-L2, bedre kjent som Walkman. Med denne nye spilleren kan du for første gang spille av kassettene dine uten å måtte drasse på et enormt beist av en mer eller mindre stasjonær avspiller.

Spilleren, som ikke er stort større i bredde og høyde enn selve kassetten, og blir levert med et hodesett som også er lite og nett. Til å drive selve spilleren trengs bare noen AA-batterier, og TPS-L2 lanseres med en utsalgspris på rundt 33 000 japanske yen, som i dag tilsvarer rundt 2000 norske kroner.

Den nye kompakte spilleren blir en enorm hit, og selv i dag er Walkman et uttrykk mange forbinder med det å ha med seg musikk i lommeformat.

MC-en kunne brukes til nesten «alt»

Her kan du se kopi-hullene på kassettene. .Foto: Wikipedia

I dag kan vi se tilbake, og vite at gjennom hele 80-tallet og starten på 90-tallet var det MC som ledet an når vi hørte på musikk. Det er ikke så rart: En av flere fordeler med det analoge systemet var at du kunne ta opp direkte på kassettspilleren, og det kostet langt ifra en formue å kjøpe tomme kassetter. Samtidig kunne du fint ta opp fra radio, hvilket ga mulighet til å få en rekke av favorittsangene på samme bånd.

Som på flere plattformer i dag var det også en form for kopisperre på kassetter som inneholdt musikk, selv om du fikk kjøpt dem på nærmest hvert gatehjørne. På toppen av kassettene var det nemlig to hull som markerte om det var mulig å kopiere innholdet til og fra kassetten eller ikke. Ser du på bildet til høyre ser du eksempler på ulike kassetter. Den øverste har ikke kopisperre, men den nederste har. Det som skiller er altså om dette hullet er åpent eller ikke.

Dog var det også på den tiden fullt mulig å omgå kopisperren. På kassettene var det kun en lite tapebit for å dekke til hullene som skulle til før du kunne kopiere innholdet, eller skrive over kassetten. Her var det viktig å holde tungen rett i munnen. Et feiltrykk, så hadde du kopiert over originalinnholdet i stedet for å kopiert det videre.

Dette er det fort gjort å oppleve med en kassettspiller. .Foto: Shutterstock
Denne lastet inn spillene dine på Commondore 64.Foto: Wikipedia

Kassetter som kunne ta opp 45 minutter per side, ofte kalt C90, hadde mange meter med magnetbånd rullet sammen på en liten spole. Og de fleste av oss har brukt en MC-spiller, kjenner til båndsalaten du kunne få. Med over 130 meter bånd inne i en C90-kassett var det rikelig med materiale for å lage en alvorlig floke. Var først uhellet ute, måtte man ta seg god tid og helst bruke en blyant for å rulle båndet tilbake på plass, samtidig som man viklet båndet fra hverandre.

Compact Cassette vil nok først og fremst bli husket som det vi brukte til å kopiere og spille musikk. Men det var ikke bare dette den kunne brukes til. Commodore 64 ble det første møtet med dataspill for mange, da systemet ble lansert i 1982. Spillplattformen tok også i bruk kassetter for å lese av spill, noe som kunne bane vei for en tålmodighetsprøve de færreste hadde tålt i dag.

Vi husker spesielt spill som The Great Giana Sisters, der du fint kunne starte innlastingen og ha tid til både middag og å se litt på TV før spillet var klart til å spilles. Ofte valgte man en kassett-løsning fremfor å bruke diskettstasjon, fordi prisen på disketter på den tiden var langt høyere enn hva kassetten kostet. Det gjorde den også til favorittvalget i andre sammenhenger.

Denne adapteren overførte lyden fra mobilen til kassettspilleren din.

Selv om mange gamle amerikanske biler «skal» ha 8-sporsanlegg for å være helt innenfor, var kassetten også dominerende innen bilverden. Faktisk valgte flere bilprodusenter å beholde kassettspilleren til langt ut på 2000-tallet, og kassetten fikk plutselig en rolle som en form for «tolk» mellom anlegget i bilen og MP3-spilleren din. Ved hjelp av en kassett-adapter kunne du nemlig spille av musikk fra jack-pluggen på enheten din via kassettdelen på bilen.

Likevel har kassetten på mange måter blitt en glemt helt for de aller fleste, noe som vel kommer tydelig frem av videoen under. Her kan vi tydelig se at kassetten ikke er noe foreldre har videreført til dagens unge. Dog er den fortsatt ikke helt glemt.

Du får fortsatt kjøpt kassetter

Råkk and Rålls er en platebutikk som fortsatt selger kassetter. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Selv om kassettene for lengst er borte fra vanlige butikkhyller og platebutikker, er det fortsatt noen brukere som sverger til plattformen. På andre siden av gaten for våre lokaler i Oslo finner vi for eksempel Råkk and Rålls, en av flere entusiast-butikker her i landet hvor du kan boltre deg i gamle vinylplater, så vel som nymotens Blu-ray-filmer.

Frank Hammersland.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Blant lange rekker med musikk finnes det også en liten samling kassetter som kan kjøpes hos Råkk and Rålls, men i forhold til andre formater som er representert i butikken, har du langt færre valgmuligheter i kassettavdelingen. Frank Hammersland er en av de ansatte i butikken, og han kan bekrefte at det fortsatt er noen som sverger til de kompakte magnetbåndene.

– Vi selger noe kassetter innimellom. Det vi har av utvalg finner du på veggen der borte ved inngangen, forklarer Hammersland til Hardware.no.

På spørsmål om hva han tror skyldes at det ikke er flere som fortsatt velger de klassiske båndene, har han en klar teori:

Her ser du kassettutvalget hos Råkk and Rålls. .Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

– Kassettene har ikke tålt tidens tann like godt som for eksempel vinyl, hvor en del av lydkvaliteten blir borte etterhvert som båndene langsomt avmagnetiseres, poengterer Hammersland.

Allikevel viser et raskt søk på Ebay at enkelte kassetter fortsatt er verdt mye penger. I skrivende stund må du blant annet betale over 31 000 kroner for fire kassetter med Radioheads første demolåter.

Hva er dine minner om musikkassetten? Del din historie i tråden nedenfor.

Det finnes også eksempler på skikkelig god teknologi som likevel aldri slo an:
Les mer om vidunderplata som egentlig var overlegen (Ekstra) »

annonse