Tek.no

Nostalgi

BBS-er – tumleplass for nerdene på 80- og 90-tallet

Slik virket BBS-ene og derfor var vi villige til å pådra oss enorme telefonregninger for å bruke dem.

Kurt Lekanger
22 Apr 2015 15:06

BBS-er – side 1

Hva gjorde man egentlig før man fikk tilgang til all verdens informasjon via Web og Internett? Hadde du datamaskin på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet er det en viss mulighet for at du var innom en av de mange såkalte BBS-ene, eller «elektroniske oppslagstavler» som de også ble kalt.

På denne tiden hadde man ikke bredbånd i veggen hjemme, men ved hjelp av et modem kunne man ringe opp BBS-er via analoge telefonlinjer. Man var altså ikke «på nett» som vi sier i dag, men satte opp en direkte forbindelse mellom datamaskinen og et BBS-system i den andre enden. I noen tilfeller var mange personer koblet til den samme BBS-en samtidig, og da kunne man chatte med hverandre, og en viktig del av BBS-ene var også diskusjonsforumene. I tillegg kunne man laste ned programvare.

BBS-ene var en slags møteplass for datainteresserte, og for mange hadde BBS-ene litt av den samme funksjonen som diskusjonsforum som Diskusjon.no har i dag. Man leste meldinger i diskusjonsforumene, kastet seg inn i diskusjoner om alt fra teknologi til politikk og livets mysterier, eller gikk til filområdene for å laste ned programvare gratis.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på BBS-fenomenet som kom for fullt på 80- og 90-tallet, og forsvant igjen like fort.

Kvalt av Internett

Helt frem til rundt 1995-1996 var det fortsatt massevis av BBS-er i Norge og ellers i verden, men det tok ikke lang tid før BBS-ene begynte å forsvinne fra kartet – én etter én. Årsaken var selvfølgelig Internett – eller rettere sagt World Wide Web. Det var først i 1993 at weben ble særlig utbredt, med introduksjonen av den grafiske nettleseren Mosaic. Det viste seg fort at weben hadde så mange fordeler fremfor de forholdsvis lite teknisk avanserte BBS-ene, at folk sluttet å besøke dem.

Les mer om hvordan web-en oppsto: Denne maskinen startet den digitale revolusjonen »

Ward Christensen startet verdens første offentlig tilgjengelige oppringte BBS, ifølge Wikipedia. Foto: Wikipedia/JScott, CC-Attribution-Share Alike

Den første BBS-en som var tilgjengelig for folk flest skal ha vært CBBS – Computerized Bulletin Board System, en BBS utviklet av Ward Christensen og Randy Suess i 1978. Utover 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet dukket det opp stadig flere BBS-er, også her i Norge.

En gruppe entusiaster lagde på 90-tallet en liste over alle BBS-er i Norge, og denne listen talte den 1. januar 1995 rundt 200 norske BBS-er. Hele listen fra 1995 er tilgjengelig her.

Undertegnede hadde på 90-tallet ansvaret for BBS-en PC World Online, som i prinsippet var en stor stabel med PC-er og en haug med modemer tilkoblet en drøss med telefonlinjer – rundt 16-20 linjer om jeg ikke husker feil. For med BBS-er måtte hver eneste som koblet seg til ha hver sin telefonlinje. Med ringeprisene som var den gangen – 11-18 kroner timen (omregnet til 2014-kroner) avhengig av tid på døgnet, måtte det ha vært en gullgruve for Telenor – eller Televerket som det het frem til 1995.

Slik virket en BBS

Startskjermen til den norske BBS-en Infolink BBS. Foto: Infolink.no

Så hva er egentlig en BBS? BBS står for «Bulletin Board System» og var en server eller en PC som kjører programvare som lot brukere koble seg til dem. Mot slutten av BBS-æraen kom det BBS-programvare som gjorde det mulig å koble seg til BBS-er via TCP/IP og Telnet-protokollen, men den mest vanlige måten å koble seg til BBS-er på var ved å ringe opp direkte via et modem som var koblet mellom PC-en og en telefonlinje. En BBS hadde et gitt antall telefonlinjer inn til seg, så på små BBS-er med få linjer kunne man ofte oppleve at man fikk opptattsignal når man ringte opp. Mange BBS-er ble drevet på gutterom rundtomkring, og det var ofte bare én telefonlinje inn – og noen ganger var det den samme fasttelefonlinjen som alle i huset brukte. Man kunne risikere å sette igang nedlasting av filer fra en BBS og bli brutt midtveis fordi noen i den andre enden trengte telefonen. Det var en del upopulære mødre, fedre og søsken på den tiden.

sitat"Det var en del upopulære mødre, fedre og søsken på den tiden"

De største BBS-ene hadde imidlertid dedikerte telefonlinjer og ble drevet mer profesjonelt. Blant de største BBS-ene i Norge på begynnelsen av 90-tallet var Oslo Hard Disco, Infolink BBS, PC World Online, Bergen by Byte, Mike's BBS og Saltrød Horror Show.

Hvordan ringte man egentlig opp en BBS? For det første måtte du ha et modem – altså en modulator/demodulator. Modemene som ble brukt på den tiden var en boks som gjorde om de digitale dataene fra PC-en til pipelyder som ble sendt over telefonlinjene. Her kan du høre hvordan det låt:

Et modem i den andre enden gjorde om pipelydene til bits og bytes igjen, og på den måten kunne PC-en din kommunisere med BBS-en i den andre enden. Modemet var koblet til PC-ens serieport (RS-232).

Et Hayes Smartmodem fra 1981. Overføringshastigheten var på 300 bits per sekund. De fleste leser mye raskere enn dette. Foto: Wikipedia / CC-Attribution

I tillegg til PC-en og modemet måtte du også ha en terminalemulator – eller modemprogram som mange kalte det. Vanlige programmer var Telix, Procomm Plus og Qmodem. Disse programmene satte opp forbindelsen mellom modemet ditt og modemet til BBS-en i den andre enden. I noen av modemprogrammene kunne du legge inn BBS-ene i en telefonkatalog, og så kunne du ringe opp BBS-en ved å velge den fra listen. Men ofte tastet man bare inn telefonnummeret direkte og brukte såkalte Hayes-kommandoer for å kommunisere med modemet. De aller fleste modemer var nemlig Hayes-kompatible, som betød at de støttet et sett med kommandoer som Dennis Hayes utviklet til Hayes Smartmodem i 1981. Dette var et svært populært modem en periode, men det var ulidelig tregt – og andre modeller tok over etter hvert.

Vi skal gå grundigere igjennom maskinvaren en typisk BBS kjørte på på neste side »

Telix var et enkelt modemprogram. I eksempelet brukes AT-kommandoer for å konfigurere modemet. ATZ resetter modemet, AT S7 setter opp hvor lenge modemet skal vente på summetone, mens S0 er registeret for hvor mange «ring» modemet skal motta før det svarer.

Det fantes en drøss med Hayes-kommandoer, blant annet for å konfigurere modemene. Men for brukeren var det én kommando som stort sett ble brukt: ATDT – kommandoen for å ringe opp. For å ringe opp en BBS tastet du kommandoen ATDT etterfulgt av telefonnummeret. Men dette kunne skje automatisk hvis du valgte BBS-en fra en telefonliste i modemprogrammet – for de modemprogrammene som var såpass avanserte. De to første bokstavene, AT, betyr «attention» mens DT betyr «dial tone». Med denne kommandoen vil modemet sende pipetonene for hvert enkelt siffer i telefonnummeret ut på telefonlinjen – det vil si det samme som å slå inn telefonnummeret på en telefon. Modemet til BBS-en vil så svare på anropet, og så vil modemene starte en såkalt handshake for å finne ut blant annet hvilke hastigheter og protokoller begge modemene støtter. Hvis for eksempel modemet i den ene enden støttet hastigheter på 2400 bits i sekundet (bps) og det i den andre enden 14 400 bps må de to modemene bli «enige» om å overføre på den høyeste hastigheten begge modemene støtter før kommunikasjonen kan starte. I eksempelet er det 2400 bps.

Les også