NostalgiDemoscenen

Kunst i kodeform

Underholdning på datamaskinen før Mp3-filer og Netflix.

Hva man kan si om demoscenen kommer sannsynligvis mye an på hvordan man har betraktet den. Jeg har aldri satt mine bein i Vikingskipet eller andre nerdearenaer, hverken for The Gathering, eller for andre aktiviteter. Ikke har jeg vært delaktig i koding eller utvikling i dette miljøet heller. Snarere har jeg tittet på utenfra, og konsumert andres harde arbeid som underholdning.

Jeg rakk aldri C64-rushet

I min ungdom hadde jeg hverken Commodore 64 eller Amiga. Den første PC-en som ble innkjøpt i husholdningen var en Intel 386DX som var bygget av ett eller annet lokalt datafirma. Den kostet tre ganger mer enn hjemme-PC-en jeg er godt fornøyd med i dag, og likevel kunne den skilte med nesten ingen megahertz, og forstavelsen giga var langt unna.

Les mer om Commodore 64 i denne artikkelserien:

25 megahertz i turbo-modus var ikke akkurat lynende raskt, men den fikk da til noe med hastigheten. De første par årene hadde den ikke noen fornuftig måte å gi lyd fra seg heller. PC-speaker het lydkilden, som lenge i beste fall kunne gi fra seg blipper og blopper. Med tiden kom det drivere som skulle gi en slags lydopplevelse gjennom PC-speakeren også, men akkurat denne løsningen ble aldri særlig bra.

Så, hva gjør man når man vil underholdes av en PC på grytidlig nittitall? Mellom omgangene med Commander Keen fra versjon 1 til ørten, Epic Pinball og Jazz Jackrabbit var det fortsatt tid igjen å fylle.

Disketter, disketter, disketter

For min del kom innholdet på disketter. Jeg hadde ikke modem før i 96, og fikk dermed ikke koblet opp til BBS-ene jeg så plakater og annonser for rundtom. Som liten drittunge ble det da mye bytting av disketter med andre i omgivelsene, i tillegg til kjøpte spilltitler og blader. Bladene ble det mange av, og de forsynte seg grovt av innhold fra de store datafestene rundtom.

Bjørn Lynnes Now What 3 avspilt i OpenMPT under Windows 8. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Innholdet kom i flere delvis forskjellige former. Du hadde kategorier som «intro», «demo» og «invitation», for å nevne noe. Dette var som regel lyd og bilde smeltet sammen i en kjørbar fil, der svært mye ble generert av kode alene, og ikke nødvendigvis kom fra ferdige grafikkfiler eller lydfiler.

Alle disse variantene var laget for å vise frem demogruppenes styrker. Navnene speilet ofte formålet med produksjonen. En demo kom som regel fra en konkurranse om å laget den mest imponerende demoen, mens invitations gjerne ble brukt til å kalle inn til datafester. På sett og vis en demo med en liten annonse hektet på. Introer var kortere og lettere affærer, og veldig ofte skulle de være så små som overhodet mulig.

Lyden var et eget univers

For meg var lyden minst like viktig som den generelle imponasjen av å se godt håndverk utfolde seg på skjermen. Riktig nok ikke før etter at jeg skaffet meg et lydkort, av den skurrete og halvdårlige varianten Sound Blaster 2.0 fra Creative Labs. Ekte åttebits lyd i mono, men i det minste noen hakk bedre enn det PC-høyttaleren maktet.

På tidlig nittitall var det fortsatt veldig mye 2D-grafikk i demoene. Second Reality ble sluppet under Assembly i 1993, kombinerer 2D, 3D og et utmerket lydspor.

Da som nå fikk man ofte et oppstartverktøy i forkant av demoen. Her kunne man gjerne velge grafikkvalitet og slike ting, men i noen av dem fikk man anledning til å hente ut lyden. Enten ble låtene dyttet ut som rene opptak av lyden fra demoen, eller så spyttet verktøyet ut selve lydfilene. I sistnevnte utgave var det gjerne filer som hørte til i såkalte trackere man fikk ut. Filer av typen .mod eller .s3m, for eksempel.

Dette var filer som inneholdt et antall sampler, eller datagenererte lydbølger. En slags MIDI på en tid da et fullt MIDI-oppsett med fysiske samplere og alt som hører til kunne koste ganske mye. De datagenererte variantene tar ekstremt liten plass, og låter ofte som noe hentet fra en original 8-biters Nintendo-maskin, men brukt riktig kan de også låte påfallende likt instrumenter og synther vi hører i ordinære låter. I noen tilfeller hengir folk seg til 8-bit-estetikken, og da omtales gjerne resultatet som chiptunes. Blipp-blopp i sin reneste form.

Lærte akkurat nok til å bli imponert

Selv puslet jeg litt med Basic og etter hvert litt med PHP, litt Java og andre ting, men ambisjonene var aldri stort høyere enn å få til enkelte småprosjekter jeg selv hadde, eller å levere oppgaver i et par av IT-fagene jeg har puslet med. Likevel bød de på nok innsikt til at imponasjen over hva de flinkeste programmererne på datasamlinger fikk til ble desto større.

Det som alltid har fascinert meg mest har vært å finne i noen av de minste filstørrelsene. En demo kan lages både med og uten ordinære grafikkfiler og videoopptak, og dermed finnes det egentlig ingen øvre grense i filstørrelse. De aller minste størrelsene demokonkurranser utfordrer i er som regel 4 kB-introer. Disse er imponerende nok, men underholdningsmessig blir det litt tørt. Filstørrelsen holder som regel bare til å vise frem noen grunnleggende konsepter, og det er ikke alltid den strekker til for lyd.

Hopper vi opp til 64 kB-grensen derimot begynner det virkelig å skje ting. Det er helt magisk hvor mye en del av disse demogruppene har fått til med rundt 64 000 tegn. Disse variantene er som regel tungt, tungt komprimerte og viser gjerne utpakkingsgrafikk under oppstarten. Flere av demogruppene laget sine egne verktøy for å få krympet ned filstørrelsen så mye som mulig. Så godt som alt av lyd og bilde er også datagenerert når filstørrelsene må bli så små.

Noe av det som har imponert meg mest

Haken har sjelden vært nærmere gulvet enn da gruppen Farbrausch slapp demoen «the product» i årtusenskiftet. Det er tydelig at grafikken etter hvert er femten år gammel, men de har altså fått plass til elleve minutter med bisarre datagenererte skaptninger og miljøer, sammen med musikk og en kjempelang rulletekst innenfor størrelsesbegrensningene. Introen vant 64k-konkurransen under datafesten The Party i danmark.

fr-08 .the .product fra Farbrausch vant konkurransen om beste 64 kB-intro under The Party i Danmark i 2000.

En av mine favoritter på musikkfronten var det faktisk en nordmann som stod bak. Bjørn Lynne er muligens ikke et navn alle kjenner til, men på nittitallet var han Dr Awesome, i gruppen Crusaders. Husker jeg riktig dukket låten for meg opp på en CD-plate med demoinnhold, der også versjon 1.0 av den legendariske musikkspilleren Winamp hørte til, et sted rundt 1997.

Akkurat når modulen faktisk ble laget vet jeg ikke, men det var vanlig praksis å bruke instrumentoversikten til å kommentere sitt eget innhold i denne typen filer. I kommentarene står det i hvert fall å lese at målet var å komme under 200 000 bytes, og at totalen endte opp på 199 998 byte. Der hovedbiten bestod av 140 kB med sampler. De 59 kB-ene med rene notedata i filen strakk ut lyden til tolv minutter over det som fortoner seg som tre forskjellige låter.

Etter at det glade nittitall for lengst er forbi er det få ting som har gledet meg fullt så mye som da jeg oppdaget at det gjøres en del arbeid for å samle innholdet. Både det som fortsatt gis ut av en demoscene som stadig holder på, og det som har kommet og gått i tidligere år .

Nedenfor finner du noen nyttige pekere om du vil ta en titt på det som kanskje har vært en godt bevart hemmelighet for noen.

En nyere 64k-intro fra Fairlight. Denne vant sin klasse under Assembly i 2008.

Før måtte man laste ned demoene, og kjøre dem på eget utstyr. Av og til var de så tungdrevne at man måtte stille ned kvaliteten kraftig for at utstyret skulle holde. Nå legges heldigvis det meste av både nytt og gammelt ut på Youtube. Har du sett en minneverdig demo, eller hørt et bra lydspor til noe av dette? Syng ut i forumtråden under.

Abonnerte du på datablader på tidlig nittitall? Kanskje husker du noen av titlene i denne nostalgiartikkelen.

Les også
BBS-er – tumleplass for nerdene på 80- og 90-tallet
Les også
En diskettstasjon til begjær
Les også
Kassettspillerens gleder, muligheter og umuligheter
Les også
Vi pakker opp en nedstøvet 80-tallslegende
Les også
Legenden som nekter å dø
Les også
Husker du disse databladene?
annonse