Kommentar

Fra amatør til fanatiker

Og det ble lys...

"Det bli lys", heter det i første Mosebok. Og for meg ble det mye lys i form av Canon sin Speedlite 430 EX.

Med en lysstyrke som kan brenne netthinna på hvem som helst var jeg nå bevæpnet med et utstyrsarsenal som garanterte perfekte bilder i alle situasjoner. Hva man ikke ofrer for hobbyen sin! Men skal det være, så skal det være skikkelig!

Dessverre viste det seg fort at Canon har gjort en skikkelig stjernehoppsan når de designet 430EX (og de har ikke lært med 430EX II). Hodet kan nemlig ikke vris mer enn nitti grader mot høyre. Brainfart! For når du snur kameraet på siden, klart for det perfekte helfigurs-portrettet, får du ikke vinklet blits-hodet på skrå opp og bak. Det kunne jeg ikke leve med, derfor gikk jeg til innkjøp av en 580 EX. Bonus: den er større, kraftigere - og dippedutt-faktoren er ivaretatt ettersom 580EX kan fjernstyre 430EX. Ergo kunne jeg ha min egen blitzkrieg hvor- og når som helst.

En annen nødvendighet er catchlight-kortet som er innebygget i blitshodet (for ignoranten: jeg snakker om et hvitt kort som man kan trekke ut for å få glimt i øyet på dama når du tar bilde utendørs og retter blitsen i været). Gadget-friggin-mania!

To hus, to glass, to blitser. Matematikken stemte perfekt! Men som profesjonell entusiast kunne jeg ikke forvente å bli tatt seriøst før jeg hadde kvittet meg med konsum-stemplet. Derfor ble mitt 400D solgt til fordel for en absolutt nødvendighet. Man må jo ha fasiliteter for makrofoto; en ekte entusiast kan ikke neglisjere de små tingene i livet. Og mitt valg falt på EF 100 f/2.8 macro USM. Ikke L, ikke IS. Men det fantes ikke andre valg den gangen. Nå, derimot... Men jeg sporer av her.

Big Brother-faktoren var herved ivaretatt for hagens befolkning av animalsk og vegetabilsk liv. Du har ikke levd fotolivet før du har stått øye til øye med en edderkopp av anstendig størrelse. Den eneste ulempen for oss makrofotografer, er den konstante kaldtrekken i rørleggersprekken der vi etteraper et sykkelstativ i jakten på gjenstridige motiver langs bakken.

Mitt første hvite rør var for øvrig solgt, og jeg følte meg hemmet og begrenset da mine brennvidder stoppet på de tidligere nevnte 105 millimeter. Utstyrs-spøkelset vandret hvileløst rundt i mine tankebaner; det var på tide å utvide sitt repertoar.