Nå frykter også tek-gigantene AI
Beskjeden fra stadig flere: Ligg unna, eller betal.
Enorme teknologiselskaper kaster seg over AI-trenden og vi kan høre ekkoet fra produktutviklere på møterom uten å måtte være der:
– Kan vi få et fortrinn her?
– Kan vi gruse konkurrentene ved å være først ute?
– Vi kan få svarteper hvis vi ikke kaster oss på fort nok!
Også for storselskapene virker blandingen av frykt og fremtidstro å være vanskelig å få grep på. Noen selskaper ønsker ikke AI-en i nærheten av innholdet sitt, mens andre iallfall vil ha betalt for det.
Kan frykt og avsky i Silicon Valley bremse utviklingen før politikerne rekker å ta tak? Og hvor dyrt kan det bli hvis alle skal ha betalt?
Trenger mat for å bli god
Forenklet er AI enorme statistikkmaskiner som gjenkjenner mønstre i innhold som allerede eksisterer.
Mater du den med Mark Twains samlede verker vil den bli ganske god på å etterlikne ham, fordi de enorme systemene vet hvilke ord og bokstaver som pleier å følge hverandre.
Men de må ha mat.
Hvis maten er innhold fra milliarder av brukere på internett, og tar form av bilder, tekst og lyd, vil den finne mønstre i alt dette. Ikke rart at den plutselig vet hvilke ord som følger hverandre både på svensk og spansk, på nordlending og på Python.
Den bryr seg ikke nødvendigvis om hvilken form mønsteret tar, så hvor ofte basstrommen går i de siste tiåras superhitter kan den fort finne ut av. Hvilke farger piksler ved siden av hverandre har i bilder? No problem - vel, noen problemer, men den blir stadig bedre.
Men nå lurer det usikkerheter rundt hjørnet. Står metoden for fall? Og hva med tilgangen på data fremover?
Metoden går (kanskje?) ut på dato
OpenAI-sjefen, Sam Altman, har allerede sagt at dagens måte å lage AI-modeller på er over.
– Jeg tror vi er ved slutten av en æra der vi har disse, enorme, enorme modellene. Vi skal gjøre dem bedre på andre måter, sa Altman i en tale ved MIT.
Det er altså uklart akkurat hvor veien videre skal gå. Tidligere har selskapet hans anslått at å trene en AI-er basert på enorme datasett kan koste opp mot 500 millioner dollar med størrelsen man beregner å komme til i 2030.
Dette er penger som går til datautstyr og kraften til å drive det. Og det er allerede på det rene at å drive GPT og liknende tjenester koster mye mer per søk enn en vanlig søkemotor.
Nå tviholder de på innholdet
I en verden der alt handler om å spise eller bli spist, har kanskje teknoselskapene fått ferten av en trussel.
Alle dataene som OpenAI spiser for å bli så «smart» som den er, kommer fra et sted. Det er tross alt våre egne ord den spiser før den tar på tenkehetten og serverer oss konfirmasjonstalen eller skolestilen vi begynte for sent på.
Eller - eh, våre egne? Stopp en hal. Hang on ein minuten!
De fleste av ordene våre på internett bor et sted, og det er ikke hos oss. De bor her i kommentarfeltet på VGs tjenester. De bor på Reddit. De bor kanskje på Twitter. På Facebook bor det dad jokes og sinna politikk.
Og i Spotify bor musikken vår.
Jeg aner en bekymring i det internettske steppelandskap:
– Enn om innholdet vårt blir brukt mot oss? Gratis, til og med.
Storselskaper mot AI-snylting
Så langt har vi sett både Twitter, Stackoverflow og Reddit varsle at de vil ta betalt dersom AI-modellene skal benytte seg av innhold derfra. Her kan det ligge ulike typer ønsker om å begrense AI-ene - men jevnt over handler det om å ta seg betalt for tilgang på data.
Tilgang på data i stor grad skapt av «oss». Og data som altså kan både trene en AI til å gjenkjenne mønstre, eller utstyre den med «kunnskap» som den kan bruke til å svare på konkrete spørsmål.
Universal Music har på sin side sagt at de ikke ønsker at AI-funksjoner skal gjennomgå innholdet i låtene deres på strømmetjenester. Slike funksjoner brukes blant annet til å gi deg og meg sangtekstene mens låta spiller.
Men de kan også brukes til å trene roboten til å lage en mashup av de 50 siste giganthittene Universal-artister har hatt - uten at det blir tydelig hvor «tyveriet» skjer.
Kan Google få svarteper?
I oppstusset rundt ChatGPTs korte fem dager på å få en million brukere, og to måneder til 100 millioner brukere, blir det påstått at Google satte de fleste etiske betraktninger på vent til fordel for å lansere den påstått udugelige lystløgneren Bard som konkurrent.
De samme ubekreftede internettryktene hevder også at det oppsto panikk i selskapet da Samsung truet med å bytte fra Google til Microsofts AI-drevne Bing-tjeneste i telefonene.
Det er greit så lenge den grenseløse, potensielt sikkerhetsmessig krevende AI-en som kan finte ut alle er din egen. Men når den samme skarpe kniven rettes mot deg selv truer svarteper i det fjerne. Kanskje står det om selskapets liv hvis du ikke slipper en uferdig Bard-tjeneste?
Og om Microsofts satsing på Bing og ChatGPT var en ingress på The Verge nylig:
– Mens selskapet akselererer sin satsing på AI-produkter, er etikk- og samfunnsavdelingen borte.
De ble visstnok sagt opp i en større nedbemanning.
Bråstopp eller fartsdump?
Det melder seg spørsmål etter den siste tidens hendelser:
– Hva er egentlig bruken som ulike tjenester vil slå ned på? Og på hvilken måte?
– Vil det være nok å få betalt for dataene?
– Hvor mye ender til slutt hver skolestil skrevet av ChatGPT med å koste?
Selskaper som OpenAI kan kanskje risikere å måtte dissekere ut treningsdata fra modellene sine. Og med bråstoppen i bruk av stadig større datasett til trening, er det mulig at neste store fremskritt på nye metoder vil ta tid.
Er det en bråstopp eller en fartsdump vi aner her? Og hva er det egentlig vi vil ha?
En raskere utviklet AI kan potensielt løse kreft- og klimagåtene - og kanskje avlaste helsevesenet, men den kan også true sosial stabilitet verden rundt hvis den brukes galt. En stans vil vingeklippe den kraftigste, og mest spennende teknologien verden kanskje noen gang har sett.